Geilo
| Geilo | |||
|---|---|---|---|
 Fra Geilo | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Hol | ||
| Postnummer | 3580 GEILO | ||
| Areal | 3,19 km² | ||
| Befolkning | 2 623[a] (2025) | ||
| Bef.tetthet | 822,3 innb./km² | ||
| Preposisjon | på Geilo | ||
 Geilo 60°32′01″N 8°12′32″Ø | |||
Geilo er et tettsted og ei bygd i Hol kommune i Buskerud. Tettstedet har 2 623[1] innbyggere (tall for 2025). Geilo ligger i Ustedalen som er en vestlig gren av Hallingdal oppstrøms fra Hol.[2]
Geilo er et turiststed med hoteller, vintersportsanlegg og stor hyttebebyggelse. Det er en del mindre industri. Det er et av Norges største vintersportdestinasjoner. Etter Gol er Geilo det viktigste senter for service og handel i Hallingdal.[3]
Geilo stasjon på Bergensbanen (794 moh.)[4] ble åpnet 21. desember 1907 med navnet Gjeilo.[5] Navnet ble endret til Geilo i april 1921.[6] Det var i stor grad Bergensbanen og stasjonen som tilskyndet fremvekst av tettsted og turisme samt småindustri på stedet. Stedet ble tidligere også omtalt som Jeilo og Jeglum.[7][8][9][10]
Turistnæringen begynte med at Lars Gjeilo i forbindelse med Bergensbanen innredet innkvartering med plass til en håndfull gjester.[2][11] Ved Hol (kommunesenteret) er det lang avstand mellom jernbanestasjonen og kirkestedet, og oppsto ikke tettstedsutvikling i tilknytning til jernbanen som på Geilo.[3]
Rv7 går i vest over Hardangervidda til Bergen og i øst gjennom Hallingdal til Hønefoss på Ringerike. Veiforbindelse til Numedal over Dagali.[4][12] Fra 1913 til 1980-årene ble Geilo-møtene av norske kristelige organisasjoner holdt på Geilo.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet er en dativform av det norrøne ordet geil, med betydning «inngjerdet krøtterveg»-[13] Navnet kommer av ordet geil som betyr smal vei mellom hus eller en vei med gjerde på begge sider (typisk for å lede husdyr til utmark eller beite). Stedsnavnet har gjennom hundreårene vært skrevet blant annet Geilum, Gellem, Geilumb, Gieloe, Jellom, Gieglem, Jeglum og Gjeilo. Dagens tettsted har utgangspunkt i gården med dette navnet og ble trolig ryddet i middelalderen og hadde lenge et gammelnorsk navn.[14]
Geilo som turiststed
[rediger | rediger kilde]På Geilo finnes det flere hoteller. Geilo har sentrumsfunksjoner som forretninger og servicetilbud. Geilo Handelslag, stiftet i 1908, er en stor butikk på stedet. I sentrum er det kulturhistorie med de gamle bygningene på Geilojordet, og de finnes tradisjonelle småbedrifter som Øyo, Brusletto, Geilo Jernvarefabrikk – produsent av Skaugum Bestikk.
Geilo, som ligger nær opp til høyfjellet, har turistvirksomhet både vinter og sommer. Her er det mange løyper over snaufjell og gjennom småskog, og et utall av vann hvor det finnes ørret.
Turisttrafikken har økt, og i dag er det åtte hoteller og pensjonat, ungdomsherberger og mange mindre steder for overnatting. Stedet har i dag 1400 sengeplasser for turistnæringen, og i tillegg kommer alle de som leier ut privat, og et utall av hytter.
Sesongen blir også lengre, for skiføret holder seg lengre oppe på fjellet enn nede i dalen. A/S Geilo Taubane ble stiftet, og etter mange motganger, særlig med en del grunnavståelser, lyktes det styret for taubanen å få denne i drift i 1954. Den fikk en lengde på 750 meter, og en høydeforskjell på 250 meter. Taubanen kostet 750 000 kroner. Trafikken øker hvert år, og siste året hadde banen 49 585 opp- eller nedkjøringer.
Geilo og omegn har aktiviteter tilrettelagt for sommerturisme.
Alpinanlegg
[rediger | rediger kilde]Alpinanlegget på Geilo (Geilo Skisenter) benytter markedsnavnet SkiGeilo og har 20 heiser og 46 nedfarter med ulik vanskelighetsgrad, fra grønne bakker for nybegynnere til røde og svarte løyper for viderekomne. Anlegget har flere terrengparker for freestyle- og snowboardkjøring, samt barneområder med "magic carpet"-heiser både i Vestlia og Havsdalen. De siste syv årene har Geilo fått prisen for "Norways Best Ski Resort" i World Ski Awards.
Området er delt på to hovedsider som omkranser Geilo sentrum, og et felles skipass gir tilgang til hele skiterrenget. En gratis skibuss forbinder de ulike delene av anlegget. SkiGeilo tilbyr også skiutleie, skiskole og restauranter i tilknytning til alpinanlegget.
Skisesongen var normalt fra midten av november til slutten av april.
Hotellhistorie
[rediger | rediger kilde]De første hotellene som ble bygd var:
- Geilo Hotell, O.T. Jeilo, 1890
- Øyo Hotell, fru Bang Olsen, 1909
- Haugen Hotell, Ola Uthus, 1914
- Breifoss Hotell, frk. Brekke
- Ustedalen Hotel, fru G. Jensen.
Like etter åpningen av Bergensbanen, ble to hotell bygd:
- Haugs Hotell av Petter Haug
- Dr. Holms Hotel av dr. Holm
Norsk Hotellkompani kjøpte begge hotellene i 1916. Haugs Hotell brant ned samme året, og ble ikke bygd opp igjen.
I etterkrigstiden har også hoteller som Bardøla Høyfjellshotell blitt bygget på Geilo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ^ a b Norge. 2. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
- ^ a b Norge. Bind 5. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202090067.
- ^ a b Gyldendals ett-binds konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1967. ISBN 8205006091.
- ^ Heber, Sigvard (2004). Da Bergensbanen blev til. Finse: Stiftinga Rallarmuseet.
- ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen. Oslo: Baneforl. s. 109. ISBN 8291448280.
- ^ Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205153760.
- ^ Rødland, Kjartan (1999). Bergensbanen. Bergen: I samarbeid med Rallarmuseet Finse. ISBN 8241902530.
- ^ Sellæg, Jo (2000). Buskerud. Drammen: Buskerud fylkeskommune.
- ^ Geografisk leksikon. Bind 5.. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044472.
- ^ Holøs, Bjørn (1991). Bergensbanen =. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205193495.
- ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 7. Oslo: Aschehoug. 1969. ISBN 8203061214.
- ^ Rosbach, Johan Hammond (2002). Stedsnavn. Oslo: Pax. s. 88. ISBN 8253024495.
- ^ Reinton, Lars (1979). Folk og fortid i Hol. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Geilo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lokalhistoriewiki
- www.geilo.no
- www.epostavisen.no (lokal nettavis)
- Hol kommune Arkivert 30. mai 2012 hos Wayback Machine.
- Geilo i bilder
- ScenicNorway, bilder fra Geilo
