Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025 2026 januar, februar

Nasjonalitet/statsborgerskap i Infoboks biografi

En liten redigeringskrig om infoboks, hvor nasjonalitet (som jeg gjerne vil si bør skrives som [[Norge|norsk]]), men hentes ut fra wikidata-feltet statsborgerskap (P27) (som [[Norge]]) i {{infoboks biografi}} tenker jeg at det kan være lurt å se på ordleggingen vår. Infoboks biografi har hatt ordleggingen "nasjonalitet" siden 2008, lenge før Wikidata kom, og vi bør kanskje knytte oss nærmere hvordan Wikidata bruker dette. Jeg ser for meg at det er to måter vi kan gjøre dette på:

• Endre teksten i malen til "Statsborgerskap", og fase ut nasjonalitet
• Hente ut "innbyggernavn" fra landet (mer komplekst, og vanskeligere å holde oversikt i koden, og hva som faktisk skjer)

Noen tanker? Lars Åge (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 09:49 (CET)

Nasjonalitet har minst to betydninger. Det kan vise til den stat vedkommende ble født i. Det kan også innebære en mindre juridisk betydning. For eksempel vil man nok kalle statsborgere både i Hannover (stat) og Forbundsrepublikken Tyskland for tyske. Men Georg V av Hannover var ikke statsborger i forbundsrepublikken.

Statsborgerskap kan det kanskje finnes kilder til i de senere generasjoner, men går man ikke altfor langt tilbake, blir det vanskelig.

Kan vi bruke fødeland i steden? Da kunne vi legge inn Preussen som hans fødeland. Finnes det en P for fødeland?--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 11:10 (CET)

Problemet med tolkningen statsborgerskap er først og fremst at dette er noe som sjelden kan dokumenteres, både fordi man sjelden finner informasjon der et "statborgerskap" per definisjon oppgis og fordi regler for statsborgerskap er så ulike rundt i verden at man kan ikke automatisk trekke slutninger om at hvis noen er født eller død i X land så er de statsborger/har vært statsborger av X land. Går man tilbake i historien blir dette med statsborgerskap nesten umulig å forholde seg til. For å gi noen eksempler. En som er født i Iran, vil regnes som iransk statsborger i Iran resten av livet (tror jeg). Så, om noen er født i Iran, og flyttet til Norge når de var 15 år (for eksempel), så er de jo egentlig statsborger av begge land. USA har nylig forbudt dobbelt statsborgerskap, så mange måtte velge hvilket de skulle beholde. Mitt poeng er, at det er kanskje ikke problematisk å definere de fleste artikler om nordmenn som norske statsborgere, hvis vi skal bruke den betydningen av ordet. Men, har de flere statsborgerskap, og på hvilken måte dokumenterer vi dette - slikt er ikke informasjon som vanligvis ligger i biografier etc). I forbindelse med emneårartiklene, så er det ingenting annet å gå ut ifra enn at nasjonalitet må tolkes som "i hvilket land/stat er en person født eller død" - fordi det blir nesten komplett umulig å bare anta hvilket statsborgerskap noen har/har hatt. Selv om jeg tar utgangspunkt i de engelske artiklene, oppgis det ikke ofte statsborgerskap i infoboksene der - kanskje kun i tilfeller der man er sikker. Jeg støter ofte på «dilemmaet» person som må flykte landet på grunn av politiske omveltninger, og landet slutter å eksistere rundt det øyeblikket personen forvises eller går i eksil. Hvilket statsborgerskap har da denne personen? Man kan strengt tatt ikke lengre være statsborger av et land som ikke eksisterer, og man blir ikke statsborger i et nytt land over natta. Å tolke nasjonalitet som "opphav" (i hvilken stat/land/region) virker å være den beste løsningen - samtidig som sammenblandingen av ordet "nasjonalitet" med en stats flagg skaper mye forvirring. Jeg mener begrepsbruken er uheldig, og kan tolkes ulikt (en nasjonalitet kan bety både et folk og nasjonal tilknyting - for eksempel slik det er nå så kobler man en grønlender, enten de er av dansk eller grønlandsk opphav til flagget til staten Grønland - mens ordet nasjonalitet også bare kan bety at de er grønlendere, altså inuitter). Vet ikke om jeg greide å gjøre meg forstått her, fordi det er alt for mange tanker som svirrer rundt i meg når det gjelder akkurat dette, men jeg har i lang tid sett problemene med bruken av "nasjonalitet" og bruken av en stats flagg. Mvh TorbjørnS (ʦ) 9. feb. 2026 kl. 12:00 (CET)

I dag er "nasjonalitet"-feltet i infobokser på nowiki knyttet til statsborgerskap, gjennom feltet P27 som heter "statsborgerskap" på wikidata, så problemstillingen jeg tar opp er språklig, og ikke relatert til problemet med å finne ut hva som er korrekt statsborgerskap; den biten er en problemstilling for Wikidata. Lars Åge (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 12:07 (CET)

Ja, det er kanskje en litt annen problemstilling jeg har i tankene :) mvh TorbjørnS (ʦ) 9. feb. 2026 kl. 12:22 (CET)

Dette med "nasjonalitet" vs "statsborgerskap" er vel ikke helt riktig. Man blir for eksempekl informert om i boksen til Platon at hans nasjonalitet = Antikkens Athen (ned h). Dette gir ikke mening verken som nasjonalitet eller statsborgerskap, grammatisk eller funksjonelt. ~2026-69860-3 (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 13:33 (CET)

Enig med TorbjørnS. Feltet "nasjonalitet" bør brukes i betydningen stat/land (i praksis statsborgerskap), ikke i betydningen folk eller etnisitet, strukturert info som i infobokser bør bare ha klar og konkret info. Derfor bør vi heller bruke merkelappen "land" (som inkluderer betydning stat eller rike). Noen personer er knyttet til flere land samtidig eller sekvensielt, og det kan infoboksen håndtere. Raphael Lemkin ble født i det som nå kalles Belarus, den gangen den polske delen av Russland, arbeidet i Polen (Andre polske republikk som var noe ganske anderledes en dagens Polen), og han døde i USA som amerikansk borger; ganske betegnende fordi han brukt mesteparten av sin intellektuelle energi på begreper som folk, stat, nasjon samt betydningen av grenser og tilknytning.

Min konklusjon: Skriv "land" i stedet for "nasjonalitet", og bruk statsborgerskap fra WD (er det vanskelig å få til via WD kan vi unntaksvis definere lokalt?). Hilsen Erik d.y. 9. feb. 2026 kl. 20:54 (CET)

Ja, man kan fint ha flere land oppført på statsborgerskap (P27), man kan også legge inn kvalifikator startdato (P580) og sluttdato (P582) på hhv. nytt land og gammelt land, for de det gjelder. Med en moskovitt født i Sovjetunionen er dette enkelt, Sovjet opphørte og Russland oppstod på samme tidspunkt. For en fra Balkan som flyktet fra Jugoslavia i det landet kollapset er det litt verre med startdato for nytt land, slik @TorbjørnS er inne på, mens sluttdato (år) er enklere.

Er helt enig i at en ikke skal blande inn noe som like gjerne kan være en etnisitet som noe annet, det blir fort et vepsebol. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 21:17 (CET)

Jeg sier som jeg sikkert har sagt før: Infobokser bør brukes til enkle og entydige fakta. Mer komplekse spørsmål hører hjemme i brødtekst. At ei opplysning finnes på WD, innebærer ikke at vi MÅ importere den. Og ja, dette er egentlig ikke et svar på spørsmålet fra Lars Åge. Beklager det. Hilsen GAD (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 16:52 (CET)

Dette har blitt diskutert før, og den uregistrerte brukeren har fått tydelig beskjed om å slutte med den manuelle innleggingen. Til tross for dette fortsatte han/hun med akkurat det samme. Brukeren ble da blokkert (ikke av meg) i tre dager for dette den 1. februar. Deretter dukket samme person opp med ny temp.bruker fra ny IP (blokkert av meg) og redigerte likedan nettopp i Lars Nordrum-artikkelen som det har blitt redigert i i dag. At vedkommende fortsetter akkurat likedan nå er helt uakseptabelt!

Senest diskutert i januar: Wikipedia:Torget/Arkiv/2026/januar#Nasjonalitet. Der kom @Haros opp med en løsning, men noen må selvsagt kode det i en hel mengde biografi-infobokser. Kort fortalt: I stedet for at infoboksene henter statsborgerskap (P27) slik de gjør nå kan man få de til å hente innbyggernavn (P1549) som er tilknyttet den statsborgerskap (P27)-verdien som ligger i personenes Wikidata-oppføring. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 17:32 (CET)

Jeg har startet å se på det. Dette har likhet med enheter hvor enhetssymbol (P5061) brukes som navn på enheten hvis det finnes en verdi for P5061 med tekst på nobsk bokmal. Der implementerte jeg det for alle enheter, men for dette aktuelle tilfelle har jeg vurdert om det skulle lages en løsning som generaliserer dette fra datatype "quantity", til å være selekterbart til mer enn statsborgerskap (P27).

Jeg har ikke konkludert helt med hvordan, men det er i prinsippet bare å bytte navnet på et wikidataelement med en språkdefinert tekst. Men har nylig sett at Spania (Q29) ikke har noen verdi for norsk. Haros (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 18:09 (CET)

Kjempebra! Da er dette noe som er på plass «um inkje so braatt», som Ivar Aasen uttrykte det. Så kan vi håpe at infoboksene får stå i fred den tiden det tar, vi har tross alt «levd med» dette helt siden vi startet med WD som datakilde for infobokser.

Ang. manglende verdier, så er det ikke så mange land/stater i verden, ~200 stk, pluss noen forhenværende, så det er rimelig overkommelig å gå gjennom disse.

For de som kan sånt er det sikkert mulig å spare de manuelle klikkene med et avansert søk som leverer alle oppføringer hvor P31 har verdiene land, stat, tidligere land osv. og hvor P1549 mangler nb-etikett. Evt. et tilsvarende søk som viser land og tilhørende P1549-verdier, og la blikket gli ned gjennom lista for å se hvor det ikke står noe. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 18:25 (CET)

Forresten @Haros, siden du nevner Spania, i den infoboksen er det lokalt kodet «Spanjol/spanier». Det er jo teknisk sett det rette å legge inn i P1549, men «Spanjol/spanier» blir feil bak Nasjonalitet. Kanskje vi må tenke en runde eller to til? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 18:28 (CET)

Godt poeng. P1549 kanskje ikke er tilstrekkelig. Haros (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 18:50 (CET)

Det ser ikke sånn ut … :-/ For Tysklands del er innbyggernavn = tysker, man har også tyskere (Q42884), men ingenting som gir "tysk", bortsett fra språket da.

Vi er jo egentlig ute etter det samme som adjektivet (med forbehold om at det heller ikke stemmer for enkelte land), men jeg finner i farten ingen egenskap (P) for dette. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 19:06 (CET)

Såvidt jeg ser er det to delvis relaterte problemstillinger:

1. navn på land (Norge) vs adjektiv (norsk) vs innbyggernavn (nordmann)
2. hva "nasjonalitet" betyr og om det "statsborgerskap" er bedre tittel på dette feltet

Mitt syn:

• ang. 1: Navn på land er det mest konkrete og entydige i god leksikalsk ånd, "norsk" er relativt klart når det brukes om statsborgerskap ellers (altså "nasjonalitet" etc) dels subjektivt/politisk/ideologisk, "nordmann" er enda mer uklart.
• ang. 2: Dette har vært diskutert med forskjellige innfallsvinkler og (min kjepphest:) statsborgerskap er det suverent beste, nasjonalitet er et uklart begrep der det lett blir mye surr. Statsborgerskap er formelt og konkret. Enkelt og greit utgangspunkt, men to problemer:
  • Formelt statsborgerskap kan også for levende personer være uklart eller vanskelig å finne i kilder i noen tilfeller
  • For historiske personer kan det være uklart fordi selve begrepet er AFAIK relativt nytt og fordi det var skiftende/uklare grenser mellom historiske stater.

Løsning (mitt syn det også), bruk "land" som navn på feltet i stedet for det uklare "nasjonalitet" konkret som statsborgerskap så langt det går. Hilsen Erik d.y. 9. feb. 2026 kl. 20:37 (CET)

Det er mulig «land» er ei god løsning. Men her er en annen innfallsvinkel: Det er sannsynlig (men bør sjekkes) at de fleste innføringer av WD-opplysninger skjer via engelsk-språklig løsning. Det er dermed det engelske navnet på etiketten som i flest tilfeller beskriver innholdet. Det vil da være fornuftig at den norske etiketten i størst mulig grad tilsvarer den engelske. Dersom engelsk ber om noe som svares ut med et adjektiv, bør norsk også gjøre det. Dersom engelsk ber om navnet på et land, bør norsk også gjøre det. Og om dette så skal hentes automatisk inn i en boks, så må ledetittelen der også tilsvare det engelske etikettnavnet. Hilsen GAD (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 20:58 (CET)

Dette er helt uproblematisk.

Om det er jeg som legger inn statsborgerskap (P27) som «Norge», en tysker legger inn «Norwegen» eller en armener legger inn «Նորվեգիա» spiller ingen rolle. Infoboksene våre henter inn (nb)-etiketten, dersom denne mangler er det noen «fallbacks», men det kan óg dukke opp som Q1234567890 i infoboksen om alle «fallback»-språk mangler etikett. I sistnevnte tilfelle vil det være en liten og klikkbar «Q?» i infoboksen, hvor man tas til Wikidata.

Dersom man i statsborgerskap (P27) legger inn en verdi som ikke har forekomst av (P31) lik land, stat o.l. vil man få en feillmelding. Man kan altså skrive «nordmann», men da dukker det opp et utropstegn. Så kan man også ignorere det utropstegnet, men da er det ikke konstruktiv redigering, tett på vandalisme. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 21:08 (CET)

Når innbyggernavn (P1549) ble foreslått så var det basert på at man for noen land hadde sett at dette ordet var identisk med adjektivet. Det har vi funnet ut at slett ikke er tilfelle for mange land, ergo må vi skrinlegge den.

Å kalle det «Land» kan være en løsning. Siterer fra tråden forrige måned:

Spørsmålet blir da om etiketten i infoboksen skal være «Nasjonalitet» eller noe annet. På engelsk har de «Citizenship» + land, sv-Wiki benytter «Medborgare i» + land, mens danskene har «Nationalitet» + adjektiv. Forskjellen er at disse språkversjonene ikke henter fra Wikidata. Det gjør de derimot på nynorsk, men der er ikke konsekvente med hvordan etiketten skrives fra infobokstype til infobokstype…, så de har mulighet for både «Nasjonalitet» + adjektiv (kodet lokalt), «Statsborgar av» / «Statsborgarskap» + land (fra WD), og «Opphav» + land (fra WD), mens noen infobokser for personer ikke har med denne opplysningen i det hele tatt.

«Statsborgerskap» eller «Statsborger av» kan fort bli feil mht. historiske personer, så det er ingen god løsning så lenge man skal basere seg på en verdi fra Wikidata.

En mulighet som ikke har vært nevnt så langt er rett og slett å få opprettet en ny egenskap (property, P-verdi) på Wikidata, som heter «adjektivform», og så hente denne på samme måte som innbyggernavn var tiltenkt å bli hentet. substantivform (P7706) med beskrivelsen «egenskap for å lenke verb eller adjektiver som kan brukes som substantiv til leksemet for substantivet» finnes allerede, så det burde ikke være helt håpløst å få til en adjektivform heller. Hva tror dere om det @Haros og @EdoAug, dere har mer erfaring med slikt på WD enn meg i hvert fall. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 21:31 (CET)

Det finnes mulighet for noe gramatikk, men jeg kjenner ikke den spesielt godt. Så jeg sendte Jon Harald et spørsmål omkring dette.

Ja, det var en kortsluttning fra min side det med innbyggernavn. Og jeg gikk løs på å tenke på parallellen til enhetssymbol, som jo ikke er der. Så den blindveien tar vi ikke. Hvis det lar seg gjøre å få adjektivform ut fra navnet på landet gjennom lexemer er det verd å utforske den muligheten. Haros (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 22:25 (CET)

Det vil sannsynligvis være den enkleste og mest presise løsningen. Adjektivform kan benyttes på langt mer enn land, om en vil. På Wikidata altså. Som byer, kommuner, fylker og andre geografiske inndelinger – «bergensk», «solørsk», «trøndersk» osv. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. feb. 2026 kl. 22:28 (CET)

Jeg mener etiketten bør være "Land", det er mest presise vi får til, vi unngår problemet med det uklare begrepet nasjonalitet og vi unngår problemer med at statsborgerskap (i streng forstand) er udefinert (historiske personer) eller dårlig kildebelagt. Hilsen Erik d.y. 9. feb. 2026 kl. 22:35 (CET)

Jeg har for lengst vennet meg til skjemaer og formularer hvor man utfyller Nasjonalitet: Norge, fremfor nasjonalitet=land. Jeg har derfor ikke stusset over formuleringen i infoboksen. Jeg er heller ikke sikker på at bruk av "statsborgerskap" er så galt - det burde da også innbefatte historiske stater. Det gjør vel sånn sett "land" også, omenn litt mindre presist. Å lage adjektiver ut av historiske stater tror jeg derimot godt kan bli en språklig hodepine, - men det skader ikke å prøve. Orf3us (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 22:16 (CET)

Jeg mener det er best å bruke nasjonalitet. Begrepet land eller statsborgerskap vil lett kunne ekskludere delvis suverene stater. Begrepet nasjoner brukes vanligvis ikke om etniske gruppering. Det brukes i all hovedsak om stater, men er ikke fult så juridisk rigid som stat og statsborgerskap. Dette må vi nok bare leve med. Vi bør heller ikke legge alle eggene i Wikidata. Jeg mener vi kan bruke våre egne begreper/definisjoner på noen områder. Ezzex (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 00:21 (CET)

Enig i at stat/statsborgerskap som etikett lett blir for rigid, særlig for historiske personer. Av og til må vi definere ting lokalt dersom WD blir for stivt. Men nasjon er dessverre et uklart begrep, jfr SNL:

Nasjon er en betegnelse med flere betydninger: en gruppe mennesker med felles sosial og kulturell identitet; en statsdannelse eller en stat som omfatter en gruppe med felles identitet.

Det første leddet har nesten samme betynding som etnisk gruppe. Land er presist og samtidig passe fleksibelt, kan feks brukes også om delvis suveren stater, vi kan omtale Norge som et land i svensketiden uten å ta stilling til grad av suverenitet, kanskje til og med i dansketiden. Hilsen Erik d.y. 10. feb. 2026 kl. 21:01 (CET)

Har laget en test som gir dette resultatet for en av de testede biografiene:

7 oppføringer

Kongeriket Württemberg (–1896)[16][17]

statsløshet (1896–1901)[18]

sveitsisk (1901–)[6]

Cisleithania (1911–1912)[16]

Weimarrepublikken (1918–1933)[19]

tysk (1933–1933)[6][20]

amerikansk (1940–)[16]

Dette er basert på en tabell med adjektiver som jeg har "lånt" fra JHS. Tabellen er forøvrig enkel å utvide med andre varianter av land som ikke nå er i listen. Dette ligger ikke inne som aktivisert, men ser forøvrig ut til å fungere. Jeg testet det på flere andre kjente personer også. Haros (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 16:33 (CET)

Ser bra ut dette. Er det brukt en ny adjektivform-egenskap her, eller hvordan er det løst? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 16:48 (CET)

Se over, rett under tabellen. :-) Haros (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 16:53 (CET)

Jeg så hva som stod, men det var ikke klart om dette var noe WD allerede genererte, eller om det var gjort på annen måte. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 17:04 (CET)

Ok, beklager. Det er en lokal liste. Modul:WikidataListe/conf Haros (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 17:25 (CET)

Og da skjer alt automagisk med eksisterende maler, trolig med en liten kodesnutt-endring? Gulle godt! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 17:35 (CET)

Damer som skifter etternavn

For fire dager siden var jeg så dum å prøve å oversette en svensk artikkel som var merket som «rekommanderad». Ved nærmere gjennomlesning ville jeg absolutt ikke ha rekommandert den. Her er den norske, som definitivt er «under arbeid»: Elin Danielson-Gambogi. Det skal nok bli etter hvert! En utfordring er at hun er kjent både med etternavnet Danielson – og Danielson-Gambogi, som hun giftet seg til i 1898. Kildene, til dels svært troverdige, har valgt ulike måter å omtale henne på, også de ulike Wikipedia-versjonene der hun finnes. Biografiskt lexikon för Finland har f.eks. innførsel på Danielson-Gambogi, men omtaler henne konsekvent som Danielson frem til hun gifter seg. Hva foreslås/kreves her i vår språkversjon? Skifte navn midt i artikkelen, eller kalle henne Danielson-Gambogi lenge før hun faktisk fikk det navnet, eller eller? Jeg kan evt ha en forklarende setning øverst i artikkelen, når valget er tatt? Kjersti L. (diskusjon) 10. feb. 2026 kl. 19:29 (CET)

For å unngå forvirring er det vel best å holde seg til ett navn, bortsett fra i avsnittet om bakgrunn/familie der navneendring blir redegjort for. Det enkleste er vel å bruke det navnet hun hadde sist i livet? Jfr Anne Enger som var kjent som Lahnstein mens hun var mest aktiv i offentligheten. Hilsen Erik d.y. 10. feb. 2026 kl. 20:38 (CET)

Sikkert ikke nødvendig, men jeg har lagt inn et «navne-forklarende» avsnitt øverst under avsnittet Livsløp. Kjersti L. (diskusjon) 11. feb. 2026 kl. 13:52 (CET)

Rekommenderad-klassen på svensk forutsetter kun at man rekomenderer sine egne artikler. Prosjektet er stendødt. Noe annet er Gode artikler på norsk, et snekkerverksted for godt håndverk, der alle hjelper hverandre. Men det var kanskje ikke det du egentlig spurte om! Ellers enig i at hun bør omtales med det navnet hun hadde ved sin død. Jeg ville gjerne visst om hun ble døpt Kleopatra, eller om det var et navn herr Gambogi ga henne! Trygve Nodeland (diskusjon) 11. feb. 2026 kl. 16:53 (CET)

Takk for forklaring på Rekommenderad-klassen! Jeg trodde det tilsvarte «Anbefalt» hos oss. Jeg burde ha undersøkt grundigere, skjønner jeg, for dette var strevsomt!! Jeg skal prøve å finne ut om Kleopatra. Jeg har en følelse av at det ikke var hennes opprinnelige navn. Det er ikke nevnt i noen av kildene jeg føler er mest troverdige. Kjersti L. (diskusjon) 11. feb. 2026 kl. 17:07 (CET)

Dette søket i Finlands geistlige folketellinger og Pre-konfirmasjonsbøker 1657-1915 på MyHeritage viser henne som Elin Kleopatra. Uten (betalt) medlemskap der får man ikke sett detaljene, og om kilden er eldre enn 1898 da hun giftet seg med Gambogi.

Kanskje noen her driver med slektsforskning og har tilgang, eller man kjenner noen som gjør det? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 11. feb. 2026 kl. 17:43 (CET)

Takk, 1000mm.Trygve Nodeland fikk meg (også) til å lete i ulike kilder. Det ser absolutt ut som damen het Kleopatra allerede fra starten av, ja! Jeg skal sette inn en kilde i WD. Kjersti L. (diskusjon) 12. feb. 2026 kl. 00:10 (CET)

Bare hyggelig. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. feb. 2026 kl. 00:15 (CET)

Takket være Trygve Nodelands forklaring på hva en «rekommenderad» svensk artikkel er, så jeg mer eller mindre bort fra den svenske artikkelen og gjøv løs på å skrive en norsk bortimot fra null. Den er fortsatt under arbeid, men er allerede langt mer omfattende og strukturert enn den svenske. Jeg er fristet til å fjerne koden som sier at artikkelen er delvis oversatt … Dette har vært interessant. Det er fortsatt ting å gjøre, både språklig og når det gjelder illustrerende bilder, men det blir, det blir! Kjersti L. (diskusjon) 16. feb. 2026 kl. 20:19 (CET)

Navneskifte er vanlig, feks Jeffrey Epsteins svigerfar ble født Ján Ludvík Hyman Binyamin Hoch, senere kjent som Robert Maxwell. Det er formelt feil å skrive "Maxwell tjenestegjorde i det okkuperte Tyskland i to år", men det blir forvirrende å skrive at "Hoch tjenestegjorde". Det pragmatiske er å bruke samme navnet gjennomgående for å unngå uklarhet. Hilsen Erik d.y. 18. feb. 2026 kl. 15:52 (CET)

Man kan omgå problemet med å benytte «han». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 16:10 (CET)

Noen ganger ja. Men dersom det er flere mannspersoner, brødre feks, er "han" tvetydig. Selv unngår jeg pronomen der det kan tenkes å skape uklarhet. Hilsen Erik d.y. 18. feb. 2026 kl. 17:00 (CET)

Arkivverket

Arkivverket skifta ved nyttår navn til Nasjonalarkivet. Dette er nå, etter det jeg skjønner, også navnet på Riksarkivet og alle de lokale statsarkiva. Vår artikkel om Arkivverket er omdirigert til Nasjonalarkivet. Artikkelen om Riksarkivet (med mye informasjon om institusjonens historie) og artiklene om statsarkiva er imidlertid ikke oppdatert. Her må det vel fintenkes litt hvordan vi skal gå fram for å få alt på plass. Kanskje må noe gjøres på Wikidata også. Jeg kan pusle med dette, men flere gode hoder trengs. Hilsen GAD (diskusjon) 17. feb. 2026 kl. 11:12 (CET)

Hei @GAD, dette hadde gått meg hus forbi, så takk for at du tok endringen opp her! Jeg har nå lagt inn avsnittet "Navnebytte" i artikkelen Nasjonalarkivet, og kunne dermed konstatere at vi også må oppdatere Riksarkivar til Nasjonalarkivar. Men jeg startet i stedet på oppdatering av artikkelen Arkivloven (Norge): jeg fant ut at det enkleste (i alle fall i første omgang) var bare å legge alt om loven av 1992 inn under hovedoverskriften "Historikk", og så skrev jeg en ny ingress med referanser. Foreslår å ta med også disse artiklene i "søkelyset" her? Annelingua (diskusjon) 17. feb. 2026 kl. 12:38 (CET)

Det er, etter hva jeg har greid å lese meg til, inntil videre bare Arkivverket som formelt har skiftet navn til Nasjonalarkivet.[1] Nasjonalarkivets interne organisering fremgår ikke lenger av arkivloven, så riksarkiv og statsarkiv står nok overfor en utfasing. Se også stortingsproposisjonen for ny arkivlov (Prop. 52 L (2024–2025), s. 49–51). Erik F. 17. feb. 2026 kl. 13:47 (CET)

Ang. Riksarkivet og statsarkivene så kan vel artiklene stå mer eller mindre som de gjør i dag (vi må jo beholde historikken om hva disse forvaltningsleddene har vært), men noe omskriving til fortid og henvisning til at de «sorterer under» fellesbetegnelsen Nasjonalarkivet, når den formelle navneendringa til disse blir gjennomført? Det vil i så fall ikke medføre noe særlig WD-arbeid, ut over å angi opphør (under dette navnet) per en gitt dato. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 17. feb. 2026 kl. 17:29 (CET)

Takk for kommentarer, og særlig takk til @Annelingua som kjapt satte i gang arbeidet med omorganisering. Det er vanskelig å finne nøyaktig hva som er rett når det gjelder navn på de regionale enhetene, men Digitalarkivet, som er en del av Nasjonalarkivet (tidligere Riksarkivet), bruker betegnelser som «Nasjonalarkivet (sted)». Det framgår av denne nettsida, se nederst til høyre for liste over enhetene. Så jeg trur i grunnen vi ikke trenger å vente med å ta disse navna i bruk. Hilsen GAD (diskusjon) 17. feb. 2026 kl. 20:20 (CET)

Jeg pinger også @André N. Dannevig, som la inn de første endringene i institusjonsnavn og som ser ut til å ha tilknytning til Nasjonalarkivet. GAD (diskusjon) 17. feb. 2026 kl. 20:25 (CET)

Jeg tok en liten økt til: flyttet og oppdaterte artikkelen Riksarkivar (nå: Nasjonalarkivar, altså) samt biografien Inga Bolstad. Ingen store grep, men forhåpentlig egnet til å minske forvirring. Jeg har ikke dypdykket i dette med statsarkiver, Digitalarkivet, arkivvesen i Norge generelt - så langt. Her er det nok endel upløyd mark, men @GAD har i alle fall satt startskuddet for vintersåing! :) Annelingua (diskusjon) 17. feb. 2026 kl. 22:20 (CET)

Kristian.loseth er tilknyttet Riksantikvaren ifølge brukersiden. Kanskje han har innsikt i annen statlig forvaltning? Znuddel (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 07:53 (CET)

Kjenner dessverre ikke til dette veldig godt. Men erfarer ofte at folk forveksler arkivar og antikvar. Senest i dag leste jeg en nyhetssak om at Riksantikvaren er kritisk til håndteringen av Rød-Larsens privatarkiv. Kristian.loseth (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 14:45 (CET)

Jesse Jackson er blitt svensk - samme som Pam Bondi var i Januar

Jeg ser at Jesse Jackson er merket som svensk, og etter diskusjonen om Pam Bondi i forrige måned vet jeg at språkkoden må settes til nb - men vet ikke hvor eller hvordan jeg fikser det i infoboksen, som er internasjonal. Kan noen fikse det? Markuswestermoen (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 10:25 (CET)

Fikset 12u (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 10:58 (CET)

Det som må gjøres, er å legge inn en bildetekst på norsk bokmål i Wikidata, samtidig som bildetekstene på svensk og eventuelt andre språk beholdes uendret. 12u (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 11:02 (CET)

Nei, han er ikke merket som svensk, det er bildeteksten som er på språket svensk på Wikidata.

Siden dette er et gjentagende "problem" så reiser jeg noen spørsmål / mulige løsninger:

• Skal vi fjerne innhenting av bildetekster som er angitt med annet språk enn norsk bokmål?

Hvis nei, skal vi

• enten ikke hente inn språkversjon?
• eller om mulig angi språk på en annen måte enn «(svensk)», f.eks. «(sv)» slik det er når man benytter {{språkikon}} ?

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 12:40 (CET)

Kanskje vi kan vurdere å opprette en egen kategori for slike tilfeller, som fanger opp artikler der bildetekster hentes inn på andre språk? Vi har jo allerede flere lignende vedlikeholdskategorier. Dette gjelder kun bildetekster på nynorsk, dansk og svensk, og de vil derfor være relativt enkle å oversette til norsk bokmål. Slik kan vi både beholde dagens løsning og samtidig gjøre det lettere å rydde opp systematisk. 12u (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 12:54 (CET)

Dersom det er mulig, at slike blir plassert i en skjult kategori for vedlikehold, så er det en god løsning, spør du meg. Da kan man gyve løs på dette systematisk.

En annen mulighet jeg kom til å tenke på – dersom det går an rent teknisk – er et lite merke ved siden av bildeteksten dersom den er på nynorsk, svensk eller dansk, tilsvarende det lille «Q?»-merket om noe mangler etikett på norsk bokmål. Ved Q-merking tas man til WD-oppføringen når man klikker på den, for å legge inn nb-etikett. Hvis noe sånt er mulig å få til kan det kombineres med kategori, da vil både de som "jakter" vedlikeholdsoppgaver i disse kategoriene finne artiklene, og de som leser artikler og ser det lille merket kan enkelt løse problemet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 13:05 (CET)

Godt forslag. @Haros: Kan du se på om dette er mulig? 12u (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 13:15 (CET)

En annen mulighet kan være å ha en løsning der bildetekster fra dansk og svensk er skjult som standard. For eksempel kan de vises som kollapset innhold med en knapp, som «[Se dansk bildetekst]», slik at lesere kan åpne dem ved ønske, og det blir tydelig at bildeteksten er på et annet språk. 12u (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 13:41 (CET)

Dette siste er en god ide som jeg ikke hadde tenkt på. Kategori er ikke noe problem å lage, tror jeg.

Akkurat nå er jeg iferd med å slippe en endring av hva som vises som statsborgerbetegnelse som en test. ("Norge" => "norsk" osv.) Jeg synes ikke det er lurt å slippe flere slike endringer som potensielt kan lage skriptefeil i en eller annen sær sammenheng, så jeg lager ikke umiddelbart denne kategorien, men skal se på det. Jeg har testet den endringen, men med 200.000 biografier finnes det jo enkelte muligheter for det uventede uventede. Haros (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 20:19 (CET)

Kanskje er det mulig å kombinere en skjult nynorsk/dansk/svensk bildetekst med et slikt lite, klikkbart "merke" ved siden av også? Etter man har trykket [Se dansk] altså, for raskt å gå til WD for å skrive bokmålstekst.

Helt greit å ta én ting ad gangen @Haros! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 20:32 (CET)

Wikipedia-kurs for kvinner i Kristiansand 24. februar

Vi planlegger Kvinner i rødt i mars og skal se nærmere på biografier om kvinner født i Agder. Fylket skårer lavt på SSBs likestillingsindeks, og vi vil undersøke hvilke biografier som mangler og hvorfor. Vi forbereder oss med Wikipedia-kurs i Kristiansand til uken. Fortsatt mulig å melde seg på!

Kvinner i rødt

Kvinner fra Agder

Påmelding Brita Rojahn (WMNO)

(diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 12:03 (CET)

Statsborgerskap i infoboks - jeg endrer Norge til norsk osv.

Jeg er iferd med å publisere denne endringen som jo har vært nevnt i forbindelse med diskusjoner omkring betegnelsen. Så vil vi få sett om vi skal la dette være løsnngen eller om det når det kommer til stykket ikke er bra nok. Jeg kommer til å følge med på om det dukker opp noen skriptefeil, men akkurat som med andre endringer som påvirker et par hundre tusen artikler er det nødvendig at om noen oppdager noe rart, så gir dere meg et varsel.

Dette benytter seg av en liste av adjektiver. Finner ingen bedre måte, så jeg "lånte" en liste Jon Harald hadde laget. Den er imidlertid ikke komplett. Artikler hvor dette detekteres vil bli lagt inn i kategori:Sider hvor adjektiv ikke er definert. Selve listen ligger på siden Modul:WikidataListe/conf og heter p.adjektiv. Det er bare å legge til nye adjektiver i denne, bare legg det inn i den systematiske rekkefølgen som listen har. (Nummerrekkefølge til wikidataelementet).

Det vil ta noen dager før alle artikler er oppdatert. Jeg fikk noen overraskelser i de artiklene jeg testet på, men har ikke lagt inn adjektiver for disse i listen. Haros (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 20:40 (CET)

Jeg har allerede observert en overraskelse hos Benito Mussolini som jeg ikke har en helt opplagt løsning på. 2 forskjellige land som kanskje kunne hatt samme adjektiv. Haros (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 20:53 (CET)

Tok en titt på Douglas Adams som dukket opp i kategorien, og han er tagget med Q145 - Storbritania, men i listen ligger "britisk" på Q212, som er Ukraina... Lars Åge (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 20:58 (CET)

Det er bare å rette det. Jeg får i alle fall ikke gjort det de første par timer. Haros (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 21:13 (CET)

Men er det konsensus om å bruke adjektiv i stedet for substantiv? Hilsen Erik d.y. 18. feb. 2026 kl. 21:07 (CET)

Nå får vi prøvd det. Fungerer det ikke bra, så fungerer det ikke bra. Konsensus kan vi jo vente årevis på. Haros (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 21:14 (CET)

Jeg er meget skeptisk. I det minste bør "norsk" lenke til Norge, det handler om landet/staten Norge ikke om en vag norskhet eller språket norsk. Disse adjektivene er som kjent tvetydige, overgang til adjektiv skaper bare mer uklarhet. Hilsen Erik d.y. 18. feb. 2026 kl. 21:55 (CET)

Prøv å trykke på lenken! Alle land som har artikkel på no lenkes det til med den teksten som angis. Haros (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 23:07 (CET)

Må si meg enig med Erik her. Jeg synes vi lever godt med å bruke navn på land og tidligere land Ezzex (diskusjon) 18. feb. 2026 kl. 22:50 (CET)

Det er flott at dette endelig går mot en løsning. Det handler både om korrekt språk og nettopp det å være norsk (eller noe annet) Som det står i passet ditt og på alle andre wp-språk. ~2026-11130-03 (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 09:45 (CET)

Nasjonalarkivet (KI)

Jeg slår opp denne nettsiden og spør etter Diplomatarium Norvegicum, får et KI-svar med "forbehold om at KI agenten kan gjøre feil". Når jeg gjør oppslaget neste gang, får jeg et annet svar. Nettsidene deres er imidlertid alltid fasit, sies det. Så slår jeg opp den oppgitte kilden, og kommer tilbake til samme sted, enda ikke alltid. En gang fikk jeg oppgitt en billedlenke som kilde, og der dukket det opp en blid riksarkivars kontrafei, men ikke mer. Svarene som dukker opp i ulike varianter, kan jeg altså ikke bruke til noe på Wikipedia. Har noen andre prøvd, og er det jeg som gjør feil? Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 10:22 (CET)

@Trygve W Nodeland, jeg var innom samme nettsider i går kveld, og freste litt over KI-agenten som så ut til å ha erstattet en fornuftig menystruktur ... Jeg forsøkte å stille noen spørsmål for å finne ut om begrepet statsarkiv fortsatt er i bruk (hadde begynt å jobbe litt med Statsarkivet i Bergen og tilknyttede sider, og opplevde KI-svarene på mine spørsmål som heller frustrerende (den skjønte ikke hva jeg mente, sa KI-agenten, men tilbød seg å foreslå nettsteder jeg kunne sjekke for å se om jeg fant svaret der ...) Jeg forsøkte også å finne organisasjonskart e.l. som kunne gi meg navnet på statsarkivarer i Bergen etter 1995, men ga opp. For øvrig har jeg sett at Riksarkivet på tampen av fjoråret var veldig på hugget med stillingsannonser der kompetanse innen KI var ettersøkt, fordi dette var/er et satsningsområde, så i min enfold ser jeg en sammenheng der .... Annelingua (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 11:45 (CET)

Takk for utvist medfølelse. Jeg klynger meg enn så lenge til nb.no som viser kildene slik de er. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 12:02 (CET)

@Annelingua, dette finner du svar på i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Velg tidsskrift, og tidsskriftnavn Norges statskalender. Denne ble utgitt til 2011, så de siste 15 årene må man nok forsøke å finne via andre kilder. Et Google-søk avgrenset til regjeringen.no gir meg noen treff. Det ser ut til at dette er en stilling hvor den formelle ansettelsen/utnevnelsen skjer i statsråd, og da finnes det jo selvsagt tilgjengelig dokumentasjon på dette, men noen kronologisk kulepunktliste finnes det nok ikke noe sted. Å produsere en slik liste, basert på individuelle referanser på hvert navn er innenfor hva som må aksepteres av «original forskning», mener jeg. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 13:36 (CET)

Takk, @1000mm! Ja, jeg bruker nb.no mye, men akkurat Norges statskalender har jeg oppriktig talt ikke skjenket en tanke, enda jeg egentlig godt vet at den finnes ... (Den har parkert seg i hodet mitt på en plass innimellom Luthers katekisme og Norsk kunngjøringstidende, tror jeg - ingen av delene publikasjoner jeg har et nært og fortrolig forhold til. Jeg visste ærlig talt ikke at statskalenderen holdt det gående så lenge som til 2011!) Bergens statsarkivarer går det nok saktens an å spore opp i andre kilder på nb.no, muligens indirekte gjennom omtale i BT og BA - men først og fremst var jeg egentlig interessert i hvem som har stillingen i dag. (Om den finnes fortsatt? Og er det fortsatt et statsarkiv på Kongsberg? Og andre steder? Slike 2026-ting burde man da vitterlig ha kunnet finne svaret på på nasjonalarkivet.no. Tycker nu jag.) Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 17:51 (CET)

Dagens statsarkivarer og arkiv-/kontorlokasjoner burde absolutt være tilgjengelig på en hjemmeside ja. høres ut som de har lansert en gjemmeside… *ba-dum-tish* ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 18:01 (CET)

Ooof ...! :D Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 18:06 (CET)

Et litt usakelig apropos "Nasjonalarkivet" er nok et unødig navnbytte. "Riksarkivet" fungerte helt fint. Hilsen Erik d.y. 19. feb. 2026 kl. 13:12 (CET)

Ytterligere ett usakelig apropos: Hvordan er det med personvernet til den som skriver et søk på noe hos en eller annen statlig institusjon som svarer deg med AI? Haros (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 13:25 (CET)

Mer interessante svar får man ved å søke i NB, for dette er jo et bokverk. Skinnbrevene i original er det vel få av oss som har glede av? Krg (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 21:34 (CET)

@Erik den yngre, det synes de absolutt ikke selv (surprise, surprise); for hør bare:

Norge har fått Nasjonalarkivet!
Og samtidig et nytt lovverk som styrker rollen vår i samfunnet.
Det betyr at vi tydeligjør at vi ikke bare tar vare på fortiden.
Vi former framtiden.
For arkiv handler ikke først og fremst om det som har vært.
Det handler om demokrati, rettssikkerhet og tillit – også i årene som kommer.
Derfor handler dette ikke om én stilling, men om hvordan vi utvikler Nasjonalarkivet videre i en digital framtid.

HURRA! Vi heter nå Nasjonalarkivet
Og ja – det er verdt å feire.
For nytt navn betyr mer enn ny visuell profil. Det markerer et tydelig skifte i hvordan vi jobber og hva vi bygger. Nasjonalarkivet er i dag en moderne organisasjon som utvikler digitale løsninger for framtiden – i skjæringspunktet mellom teknologi, samfunn og rettssikkerhet.
Vi jobber med store datamengder, moderne systemer, automatisering og nye teknologier. Vi ser framover, eksperimenterer og bygger løsninger for fremtiden.
Derfor heter vi Nasjonalarkivet.
I Nasjonalarkivet utforsker vi det nye og utfordrer det beståend!

(Hentet fra: https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/293008/nasjonalarkivet-soeker-framtiden)

Jeg må innrømme at jeg skjønner ikke at navnet Nasjonalarkivet "markerer et tydelig skifte i hvordan (etaten) jobber og hva (etaten) bygger.", altså i motsetning til navnet Riksarkivet, mener jeg. Men så skjønner jeg heller ikke at denne etaten plasserer seg nærmest i førersetet når det "handler om demokrati, rettssikkerhet og tillit - også i årene som kommer" (min utheving), og at dette gjør det maktpåliggende med et navneskifte ... (Det høres da nærmest ut som om de selv har tenkt å produsere det de skal ta vare på? (Å ja - er det derfor de har KI-agent som produserer stadig nye svar på samme spørsmål?) Eh - jeg kaster inn håndkleet, eller sier som Beate Grimsrud: Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår. Annelingua (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 21:57 (CET)

Noen mener nok at forandring fryder, også her. Det er nok det tidligere Arkivverket (som omfattet Riksarkivet, Statsarkivene m.m.) som nå heter Nasjonalarkivet. Nasjonalarkivet har en rekke avdelinger, i Oslo, Bergen, osv... KI-agenten er det verre å forstå - og hen burde jo kunne lese seg opp på Wikipedia i det minste. Vi kan konstatere at de er på ekperimentstadiet når det gjelder KI.Krg (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 00:54 (CET)

NasjonalarKIvet er på eksperimentstadiet, og de leker med ilden. Professor Petter Bae Brandtzæg sa det slik «Språk er makt. KI er makt. Dessverre er mange ofte ukritiske brukere av KI, noe som er til bekymring i en tid der KI-generert innhold i økende grad fyller det offentlige rommet.» Bruker vi dette verktøyet når vi former tekster, kommer vi til slutt til å forme setningene slik «KI-agenten» venner oss til at det skal være, eller «KI agenten» som NasjonalarKIvet har døpt ham (åpenbart en han). Jeg er så kistefornøyd med at vi har kommet til en konsensus om at Wikipedia ikke skal være lekegrind for KI. Vi må følge det enkle rådet til superkjendisen ved forrige århundreskifte, Carl Hilty: «Tænk selv!». Skriv heller feil, enn med KI!--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 10:35 (CET)

Jeg er veldig enig med deg, @Trygve W Nodeland - selv om det naturligvis kan være at jeg mentalt befinner meg på samme ideologiske plan som dem som ble tillagt postulatet "Synda har kommen til jorda, men me vil ikkje ha han i fargar" (sitat Einar Førde, 1971). Dét vil vise seg om femti år ... I mellomtiden påberoper jeg meg retten over å tyte om at KI ikke må få lov å bli en sovepute for mentalt dovne vesener som skygger unna enhver mulighet til å trene argumentasjonsteknikk, setningsoppbygning, grammatikk og ordforråd. (Nei, jeg er ikke norsklærer. Bare en helt alminnelig hverdagsmoralist.) (Dessuten bruker KI v-a-n-vittige mengder strøm, som vi må ødelegge v-a-n-vittige mengder natur for å skaffe kraft til ... Og så skal vi bruke det på tull? Rettelse: og så bruker vi det på tull? "KI, kan du vise meg noen fine kjøkkeninnredninger?" "KI, lag en karikaturtegning av meg mens jeg jobber, basert på det du vet om meg." (Helt sant, sånt spør folk ChatGPT om! Akkurat det siste der er en "greie" i sosiale medier akkurat nå ..., det er massevis av damer som legger ut slike bilder på Instagram for tiden, "fordi det er gøy". Jeg regner med at Nasjonalarkivet passer på å få dokumentert også den trenden til glede for ettertidens medie-, trend- og samfunnsforskere. (Smått krampaktig forsøk på å pense tilbake inn på hovedsporet her.))) Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 18:23 (CET)

Jeg hadde visst én ting til på hjertet vedr. KIs iboende vederstyggelighet: https://time.com/7295195/ai-chatgpt-google-learning-school/ :

Does ChatGPT harm critical thinking abilities? A new study from researchers at MIT’s Media Lab has returned some concerning results.
The study divided 54 subjects—18 to 39 year-olds from the Boston area—into three groups, and asked them to write several SAT essays using OpenAI’s ChatGPT, Google’s search engine, and nothing at all, respectively. Researchers used an EEG to record the writers’ brain activity across 32 regions, and found that of the three groups, ChatGPT users had the lowest brain engagement and “consistently underperformed at neural, linguistic, and behavioral levels.” Over the course of several months, ChatGPT users got lazier with each subsequent essay, often resorting to copy-and-paste by the end of the study.

Da! tar jeg meg en kaffekopp. Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 18:31 (CET)

Yoon Suk-yeol

Yoon Suk-yeol dømt livsvarig fengsel. Ganske spes at et demokrati dømmer en avsatt politiker til så streng straff. Kan godt nevnes på forsiden Hilsen Erik d.y. 19. feb. 2026 kl. 13:14 (CET)

@Erik den yngre, er det at "livsvarig fengsel" høres så strengt ut, som du reagerer på som "ganske spes"? For da lurer jeg på: Vet vi/du at "livsvarig fengsel" i Sør-Korea faktisk betyr livet ut? Eller er det en betegnelse som i realiteten kan bety at han kan ha ferdigsonet etter f.eks. 20 år, og kanskje sågar med fratrekk av tid for bra oppførsel bak murene o.s.v.? Dessuten: vi må vel vite noe om straffenivået generelt i Sør-Korea, for å kunne bedømme om "livsvarig fengsel" for det han ble dømt for, står i et voldsomt misforhold til straffene som er satt for andre alvorlige lovbrudd (såvidt jeg har skjønt ble han tiltalt for landssvik/statskupp, og dét attpåtil da han satt som president - dét må vel kunne regnes som ganske et grovt anslag mot en demokratisk nasjon ...). Jeg har ikke forsøkt å grave i sørkoreansk strafferett, altså - dette var bare en ryggmargsrefleks, og noe jeg oppriktig lurer på. Annelingua (diskusjon) 19. feb. 2026 kl. 22:06 (CET)

Aktor ba om dødsstraff. Mer alvorlig enn at Andrew er fengslet.... Hilsen Erik d.y. 19. feb. 2026 kl. 22:21 (CET)

Såvisst. Annelingua (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 22:32 (CET)

Det ser ut som om livstid i Sør-Korea betyr livstid, men at man kan be om prøveløslatelse etter 20 år. Han vil da være 86 år, så det betyr uansett livstid i praksis. [2][3]. Markuswestermoen (diskusjon) 23. feb. 2026 kl. 12:56 (CET)

Ønske om flytting 20. februar 2026

Siden Krigsdepartementet (USA) ønskes flyttet til Forsvarsdepartementet (USA).

Begrunnelse: Se diskusjon.

 Ved havet 🌊 (diskusjon)  20. feb. 2026 kl. 10:49 (CET)

Utført 12u (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 22:44 (CET)

Vurdering av utkast: Maria Johansen (interessekonflikt opplyst)

Hei! Jeg har laget et utkast: Utkast:Maria Johansen.

Jeg er personen artikkelen handler om og opplyser derfor om interessekonflikt. Utkastet er skrevet nøytralt og har kilder (Firdaposten + publiserte debattinnlegg i Digi.no og Dagsavisen).

Kan en uavhengig redaktør vurdere om utkastet er tilstrekkelig for flytting til hovedrommet, og eventuelt gi konkrete forbedringsforslag (særlig ift. relevans/notabilitet og kildegrunnlag)? Takk! Mariajohansen ai (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 12:46 (CET)

@Mariajohansen ai Det å være leserbrevskribent/kronikkforfatter gir nok ikke grunnlag for å bli omtalt i leksikon. Hvis det som står i utkastet er det viktigste ved biografien, så er det lav eller ingen relevans/notabilitet, er jeg redd. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 13:02 (CET)

Her på no-Wiki har vi ikke et navnerom som heter «Utkast», slik en-Wiki har navnerommet «Draft». Artikkel var derfor publisert i hovednavnerommet, hvor «Utkast:» var en del av artikkeltittel.

Jeg har nå flyttet denne til brukersiden Bruker:Mariajohansen ai/Maria Johansen, som er stedet man kladder og lager slike utkast på no-Wiki.

PS! Brukernavnet ditt med suffikset «ai» impliserer at du produserer innhold ved hjelp av AI, eller KI som vi sier på norsk. Vær oppmerksom på at KI-produsert materiale ikke er ønsket på no-Wiki, dersom dette er brukt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 13:46 (CET)

For å underbygge det som allerede er skrevet, se relevansekriteriene for personer innen næringslivet. Som hovedregel er det konsern- og styreledelse av foretak av vesentlig størrelse/som selv er notable, eventuelt gründere av slike selskaper eller organisasjoner, som har grunnlag for egen artikkel. Kronikker er heller ikke nok til å bli ansett som notabel; du være ansatt som journalist/kommentator for å omfattes av relevanskriteriene for journalister som skriver signerte kommentarer.  Ved havet 🌊 (diskusjon)  20. feb. 2026 kl. 20:03 (CET)

Er enig med @Orland i dette tilfellet. Ja, KI er et svært populært tema for kronikkforfattere, leserbrevskribenter og hobbyforfattere å skrive om, men det er ikke tilstrekkelig grunnlag for en biografi og derfor heller ikke relevant i et leksikon. Du er sikkert svært flink til å debattere, skrive om KI og mye annet, men i en biografisk sammenheng har dette lav eller ingen notabilitet. Patandor (diskusjon) 20. feb. 2026 kl. 20:41 (CET)

Kandidatartikkel: Mariakirken i Bergen

Artikkelen Mariakirken i Bergen er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Mariakirken i Bergen. Mvh. Frankemann (diskusjon) 21. feb. 2026 kl. 09:07 (CET)

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Frankemann (diskusjon) 21. feb. 2026 kl. 09:07 (CET)

Indian National Congress, fins det flere?

i bokmåls-versjonen av Wikipedia har jeg såvidt begynt å skrive på en av de tre siste biografiene i UNESCOs liste over kvinner i afrikansk historie etter å ha oppdatert artikkelteksten ovenfor listen, MEN jeg blir forvirret av at Indian National Congress i «bokmålsen» er oversatt til Kongresspartiet. Dette har da ikke noe (eller i hvert fall lite) med Sør-Afrika å gjøre? Er det to partier som heter Indian National Congress? Jeg har informasjonen fra Dictionary of African Biography, artikkelen om Radha Poonoosamy. I den engelskspråklige Wikipedia-artikkelen om henne står det at hun var medlem av South African Indian Congress. Dette virker mer sannsynlig. Det var jo dér hun var. Det står ingenting om henne i den engelske artikkelen om Indian National Congress. Noen politisk intelligente og opplyste som kan hjelpe? Kjersti L. (diskusjon) 22. feb. 2026 kl. 17:33 (CET)

Så Radha Poonoosamy var medlem av en:South African Indian Congress?

Feilkoblingen ligger på Wikidata, der Radha Poonoosamy (Q42724621) var oppført med medlem av politisk parti (P102) Kongresspartiet (Q10225) (som på engelsk heter Indian National Congress). Jeg har nå endret dette til medlem av (P463) South African Indian Congress (Q1370104). ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. feb. 2026 kl. 17:59 (CET)

Takk, skal du ha @1000mm. Som jeg skrev, hadde jeg informasjonen fra Dictionary of African Biography, ikke fra Wikidata. Jeg antar det som er lagt inn i Wikidata også kommer fra Dictionary of African Biography, men jeg er enig med deg – og skal prøve å jobbe videre med artikkelen om henne ut fra det. Kjersti L. (diskusjon) 22. feb. 2026 kl. 22:26 (CET)

Den som har lagt inn på Wikidata hadde angitt Wikipedia på engelsk som kilde.

Har ikke gravd etter hvordan artikkelen på en-Wiki så ut på tidspunktet det ble lagt på Wikidata, og hvorvidt Wikidata-oppføringen til South African Indian Congress eksisterte da. Slurvefeil av den som la inn på Wikidata er det okkesom. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. feb. 2026 kl. 23:09 (CET)

Det står fortsatt at hun er medlem av Kongresspartiet på Wikidata.[[4]], riktignok med et par merknader, men jeg er usikker på om jeg bare skal la det stå. Ka du tru? Kjersti L. (diskusjon) 23. feb. 2026 kl. 16:03 (CET)

Man ønsker å beholde historikk. Oppføringen har rød bakgrunn, noe som vil si at verdien er avskrevet, og blir ikke hentet inn av noen maler o.l. Grunn for avskriving er oppgitt til misinformasjon, som har beskrivelsen «falsk eller uriktig informasjon, uavhengig av ondsinnethet eller ønske om å bedra». Det er den man helst benytter, da man ikke kan vite om det var lagt inn i god tro eller ikke. Åpenbar vandalisme kan avskrives med begrunnelsen løgn. Fjerning eller tilbakestilling gjøres helst bare når endring/uriktig info avdekkes raskt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. feb. 2026 kl. 18:16 (CET)

"Research showcase" om store språkmodeller og Wikipedia

WMFs forskningsavdeling har et fast nettmøte hvor de legger frem eget og andres arbeid. Førstkommende onsdag kl. 18.30 (norsk tid) er temaet LLMs in Wikipedia: Investigating How LLMs Impact Participation in Knowledge Communities, se https://www.mediawiki.org/wiki/Wikimedia_Research/Showcase for info. Så vidt jeg forstår, dreier det seg om hvordan KI påvirker innhenting av stoff til Wikipedia, hvordan KI-generert stoff tilpasses nettsamfunnets normer, og hvordan bidragsytere responderer når KI-generert stoff tilføyes. Skal prøve å få det med meg, men sikkert interessant for flere! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 23. feb. 2026 kl. 15:22 (CET)

Interessant presentasjon fra Moyan Zhou (University of Minnesota), som startet rundt tre minutter ut i sendingen og varte bare 10-12 minutter. Utgangspunktet var arbeidet beskrevet i rapporten LLMs in Wikipedia: Investigating How LLMs Impact Participation in Knowledge Communities. I 2024 ble det gjennomført 16 timeslange intervjuer med wikipedianere fra engelsk WP med ulikt erfaringsnivå.

Presentasjonen oppsummert:

• Det er vanskelig for uerfarne bidragsytere å vurdere hvilket stoff som kan/bør inngå i en artikkel.
• Bruk av KI-generert stoff har senket begynneres terskel for å bidra, men skjerpet miljøets krav til hvordan man skal bidra. Det er innarbeidet at innsatsvilje og redigering i beste mening gir nybegynnere (og stoffet de produserer) legitimitet. Når stoffet oppfattes som KI-generert i en fei, møtes brukeren med mistillit.
• Bruk av KI-generert stoff fører til dårligere læring for nybegynnere. En artikkel kan være såpass god at de ikke får konstruktiv feedback om detaljer og lærer trinn-for-trinn. De møtes til tider kun med tilbakemelding om at KI-generert stoff ikke er tillatt, men uten kommentarer om hvilke deler av artikkelen som er problematiske.

Forskerens råd:

• KI bør benyttes som hjelpemiddel i skriveprosessen, ikke for å generere innhold.
• Vis frem og forklar arbeidsprosessen som erfarne bidragsytere benytter, altså hvordan en artikkel bygges opp og bearbeides gradvis.
• Miljøet bør definere og formidle hva som er godtatt KI-bruk.

Tenker at forskningen her bekrefter de utfordringene som diskuteres på WP:KI. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 25. feb. 2026 kl. 19:36 (CET)

Ønske om flytting 23. februar 2026

Siden Bruker:Micronoise/Liv Nome ønskes flyttet til Liv-K. Nome

Begrunnelse: Publisering av ny side. Navnet Liv-K. Nome er navnet kunstneren Liv Kathrine Nome ønsker skal brukes på Wikipedia og være søkbart.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Micronoise (diskusjon) 23. feb. 2026 kl. 22:47 (CET)

Hei @Micronoise, jeg har flyttet den nåværende brukersiden din til en sandkasse. Brukersidens innhold og utforming gir inntrykk av at den er en leksikonartikkel; det er ikke slik leksikonet skal utformes. Sandkasser er sider der man kan kladde og prøve seg frem mens man arbeider med artikler eller deler av artikler. Det går an å skrive leksikonartikler om seg selv, og publisere det som en regulær artikkel, men det anbefales ikke, fordi det er vanskelig å skrive objektivt om seg og sine, og å vurdere sin egen leksikalitet. Svært ofte ender forsøk på egenpromotering med at andre bidragsytere sletter innholdet, fordi det ikke har tilstrekkelig relevans til å høre hjemme i et leksikon. (Jeg understreker at jeg ikke har gjort noen vurdering av din egen eventuelle leksikalitet.) Se gjerne retningslinjene/veiledningene om Wikipedia, f.eks. https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er#Wikipedia_er_ikke_et_sted_for_egenreklame . Mvh Annelingua (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 00:37 (CET)

Hei, og takk for tilbakemelding. Nå er ikke denne artikkelen om meg selv (Sigmund Espedal, musiker, jeg bruker i noen sammenhenger mitt tidligere artistnavn Micronoise), men om kunstneren Liv Nome på Nesodden, en (riktig nok undergrunns-) kunstner som etter hvert har fått en produksjon av et visst omfang og anerkjennelse. Vi har riktignok samarbeidet noen ganger i enkelte prosjekter, og det var nok derfor jeg ble spurt om å skrive artikkelen om henne. Jeg har prøvd etter beste evne å skrive så nøytralt og deskriptivt som mulig med oversikt over hennes kunstnerskap, uten unødvendig bruk av adjektiver. Jeg mottar mer enn gjerne tips om hvordan artikkelen kan forbedres og hva som eventuelt kan gjøre den relevant for publisering her, det er min første på Wikipedia. Micronoise (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 01:57 (CET)

Hei igjen, @Micronoise, jeg har blitt gjort oppmerksom på at jeg gjorde en feil: kladden din lå allerede i en underside, ikke på en brukerside, og følgelig trengte jeg ikke å flytte videre til en sandkasse. Jeg beklager det! Nå skal jeg se på [din], og gi deg noen kommentarer på den tilhørende diskusjonssiden. Du har gjort mye riktig, men det er litt småplukk som like godt kan gjøres før publisering som artikkel (tilføyer at jeg pr. nå ikke har gjort noen vurdering av leksikaliteten til Liv Nome). Vennlig hilsen Annelingua (diskusjon) 25. feb. 2026 kl. 10:29 (CET)

Tidenes beste og historisk (OL)

En relevant artikkel i VG anng. Norges innsats under Olympiaden. Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl sier: "Jeg liker ikke uttrykket «tidenes beste». Det blir litt perspektivløst, for det er så mange forskjellige variabler, og det er så mange flere øvelser." Antallet øvelser siden Lillehammer-OL i 94 nesten har doblet seg (og nesten tredoblet seg siden 80-tallet). Man må også ta i betraktning at det denne gangen var en betydningsfull idrettsnasjon var utestengt. Noe som nødvendigvis medførte mindre konkurranse for andre deltakernasjoner. Alt dette dette bør tas litt i betraktning når vi oppdaterer artiklene og aktueltspalten. Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 14:19 (CET)

Enig. Vi skal være nøkterne i våre omtaler. Haros (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 14:25 (CET)

Etter hva jeg kan se tok russiske Aleksandr Bolsjunov 3 gull i langrenn i forrige OL. Han er 29 år og ville sannsynligvis vært Klæbos største utfordrer. Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 14:43 (CET)

Men det endrer ikke på fakta at Klæbo er blitt historisk. Det står ingenting på forsiden om at han er tidenes beste. --- Løken (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 15:06 (CET)

Hva legger vi så i "historisk"? Er han for eksempel mestvinnende, totalt eller i et OL? Trygve Nodeland (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 15:17 (CET)

Ok, men han er ikke den eneste som har vunnet alle sine øvelser under et vinter-OL. Skiskytteren Bjørndalen i 2002 og skøyteløperen Eric Heiden i 1980. Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 15:17 (CET)

Og Michael Phelps vant åtte av åtte under sommer-OL 2008.

Klæbo er den eneste langrennsløperen som har vunnet alt og eneste som har vunnet så mange som seks i ett OL, og er dermed historisk. Flest gull før OL 2026 for en langrennsløper var tre.

Redigert: Det er begrepet «historisk» som er brukt i {{aktuelt}}, noe det er dekning for, ikke «tidenes beste». Dersom sistnevnte er brukt andre steder er det dekning for det også, så lenge man skriver at det er tidenes beste målt i antall medaljer eller antall gull. Målt i andel av totalt utdelte gull er dagens OL derimot langt, langt unna, da er det flere OL som er bedre. På topp rangerer 1928, hvor Norge tok 6 av 14 gull, altså 43 %. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 15:42 (CET)

Lekene er over, og dermed er Klæbos innsats historisk. Det samme gjelder alle de andre prestasjonene som fant sted i løpet av lekene. Så forstår jeg at man prøver å gi uttrykk for at Klæbos innsats er særlig god, hele OL-historien tatt i betraktning. Dette er derfor så langt et uttrykk for begeistring. Det er subektivt. Men han bryter kanskje en grense, spørsmålet er hvilken? Det er det siste vi er ute etter i et leksikon. Affeksjonsverdi kan vel med sin BAFTA-pris, i dagligtale også kalles historisk i betydningen fremragende. Men det skriver vi heldigvis ikke i artikkelen, eller på førstesiden. Sportsjournalistikken har sin egen sjargong, særlig ved målpassering. Det er ikke sikkert den er velegnet for Wikipedia. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 17:10 (CET)

Historisk i denne sammenhengen betyr ikke «i fortiden», det betyr «for historiebøkene».

Klæbo er

• den første langrennsløperen (uansett kjønn) som vinner mer enn tre gull i ett OL – historisk
• den første vinterolympieren (uansett idrett) til å vinne seks gull i ett OL – historisk
• den mestvinnende vinterolympieren gjennom tidene – historisk

Der har du grensene. Det er ikke sportsjournalistikk å kalle rekorder for historisk, det er å påpeke fakta. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 17:17 (CET)

Jeg er enig i det du skriver. Fra å ta et halvlangt hopp over til sommer-OL og svømming (vs friidrett - løping). Svømmeren Michael Phelps er verdens mestvinnende olympier med både flest gull totalt og flest gull tatt i ett enkelt OL. Han har 23 olympiske gullmedaljer, hvorav 8 tatt under OL i 2008. (den forrige rekorden var på 7 gull under ett OL, av Mark Spitz, også han svømmer). Jeg ser at under OL 2008 var det i svømming for menn 14 øvelser individuelt og 3 øvelser stafett. Det er et potensiale på 17 gullmedaljer. I friidrett løp for menn var det 11 øvelser individuelt og 2 stafett. I realitet kan en utøver innen løp kun konkurrere i en tredjedel av løpene siden distansene er såpass forskjellige. I tillegg har dagens utøvere en større sjanse til å ta flere gull siden det er flere øvelser. Jeg har ikke studert Sommer-OL, men i langrenn var det 3 mulige gull å hente på herresiden før 1956. Det hadde økt til 5 i 1992 og 6 i 2002. I skiskyting var det under OL i 1976 kun 2 øvelser for herrer. I 1994 var det tre, i 2002 fire, 2006 fem og i 2014 seks. Man trenger ikke gå mer enn en 30 år tilbake for å skjønne at utøverne hadde færre sjanser til å ta så mange gull som i dag. Ezzex (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 18:13 (CET)

Det er ingen som har nektet for at det er lettere å oppnå et høyere totalt antall medaljer nå enn for 30, 60 og 90 år siden. Klæbo er likevel den eneste herrelangrennsløperen som har tatt alle gullmedaljene (uavhengig av antall) i ett og samme OL. På kvinnesiden klarte Galina Kulakova og Klavdija Bojarskikh, begge fra Sovjet, å ta tre av tre i hhv 1972 og 1964. En håndfull utøvere fra forskjellige land og begge kjønn har klart tre av fire/fem/seks.

Det er ikke argumentert for «beste» her, men for at det er faktiske rekorder. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. feb. 2026 kl. 18:27 (CET)

Utmerka minus

Dager og år passerer. Ting endrer seg. Det som var, er ikke lenger. Denne lyriske passasjen er en liten invitt til å se på denne brukersida mi. Jeg har gløtta innom diverse utmerka sider for å se om de fortsatt holder standard, og så har jeg ført opp dem som jeg i farta tenker kunne trenge ei hjelpsom hand for å gjenoppnå den standard ei stjerne indikerer. Dette er ikke ment som starten på ei deklassifisering, men som tips til den wikifant som plutselig en aften mangler gjøremål. Sjøl pusler jeg med Oslo-artikkelen i enkelte øyeblikk da ånden kommer over meg. Lykke til, hilsen GAD (diskusjon) 25. feb. 2026 kl. 14:49 (CET)

Viktig påminnelse. Kanskje kjøre konkurranse? Hilsen Erik d.y. 25. feb. 2026 kl. 19:31 (CET)

Jeg synes også at dette er et fint initiativ for å «gjenoppnå den standard ei stjerne indikerer», slik det er uttrykt. Konkurranser er fine, men av og til det nest beste. Disse artiklene nådde ikke sine nivåer gjennom konkurranser, men ved godt arbeid - som ble belønnet med anerkjennelse. Anerkjennelsen kom i formen av en slik: , eller noe som liknet. I prøveprosjektet Gode artikler har vi siden september gjennomgått og hevet nivået på mer enn 400 artikler. De artiklene er mange ganger bare såvidt over en tenkt minstegrense for referanser og innhold. Høyere ambisjoner har vi ikke. Verifikasjon av det som faktisk står, det er det viktigste. AA og UA ligger på et høyere nivå, og krever større forberedelser for å revidere. Men jeg synes at «revisorene» bør få en belønning. Vi kan godt markere at vi har sett deres anstrengelser. Og deres arbeid bør nettopp ikke skje under tidspress og trussel om deklassifisering, men som et langsiktig forbedringsarbeid. Kanskje noe for Frankemann å organisere? Helt frivillig kan det selvsagt også skje, og meget gjerne om aftenen, slik GAD foreslår! En lørdag aften, kanskje? GA-kandidat, den der, forøvrig! Kjempeflott forslag. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. feb. 2026 kl. 10:03 (CET)

Dersom en GA eller UA som har blitt utdatert blir oppdatert med nyere utvikling, også på GA/UA-nivå, så bør de som gjør denne jobben få samme anerkjennelse som de bidragsyterne som i utgangspunktet fikk artikkelen opp på det nivået. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. feb. 2026 kl. 15:42 (CET)

For Gode artikler har vi ikke kommet så langt at det har oppstått behov for revurdering av statusen som GA, ettersom prosjektet er så nytt. Men reglene er klare: Wikipedia:Gode artikler (revurderingsprosedyre). Formålet for disse reglene er slik jeg oppfatter trådstarteren også mener, nemlig at vi skal ha artikkelen tilbake til sitt rette nivå! GA-artikler er (kan være) mindre kompliserte enn en AA eller UA. En reparasjon av en AA krever mye arbeid, og gjerne mer enn det som kreves for bare å lage en GA. Vi har derfor for GA tatt i bruk helt andre symboler for belønning av innsats for å lage en GA, enn det som gjelder for en AA eller UA. Når noen har tatt til orde for en revisjon og reparasjon, bør man kanskje også avslutte arbeidet, men hvordan og når det skal skje, har jeg ikke noe klart svar på. Det vil kunne ta lengre tid å reparere, enn en vanlig kandidatprosess. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. feb. 2026 kl. 16:34 (CET)

Jeg mente selvsagt AA/UA, beklager den tyrkleifen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. feb. 2026 kl. 17:14 (CET)

Det var ingen rettelse ment fra min side, bare et tilføyelse. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. feb. 2026 kl. 19:31 (CET)

Skjønte i grunn det, ville bare påpeke at jeg egentlig ikke mente å blande inn GA, der er jeg jo kjent med prosedyrene slik de er meislet ut. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. feb. 2026 kl. 19:36 (CET)

Kandidatartikkel: Norges vassdrags- og energidirektorats historie

Artikkelen Norges vassdrags- og energidirektorats historie er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Norges vassdrags- og energidirektorats historie. Mvh. Frankemann (diskusjon) 28. feb. 2026 kl. 10:28 (CET)

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Frankemann (diskusjon) 28. feb. 2026 kl. 10:28 (CET)

Angående Iran - WP er ikke nyhetsmedium

Åpenbart mange drept i angrepene og trolig også fremstående personer. Men det har ikke gått 24 timer siden det begynte, så det går an å vente med å erklære at X eller Y er drept feks her Dødsfall i 2026. Selv om det er rødlenket. La nyhetsmediene etablere faktum først. Hilsen Erik d.y. 28. feb. 2026 kl. 21:55 (CET)

Av samme grunn er artiklene om Ali Khamenei og Iran midlertidig beskyttet mot redigering av uregistrerte og nye brukere. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. feb. 2026 kl. 23:23 (CET)