Hopp til innhold

Springbukk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Springbukk
A. m. hofmeyri
Nomenklatur
Antidorcas marsupialis
(Zimmermann, 1780)
Populærnavn
springbukk
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
UndertribusAntilopina
SlektAntidorcas (monotypisk)
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
IUCN SSC Antelope Specialist Group (2016)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, åpen tørr gresskledd savanne, tørt krattland og buskland
Utbredelse: Det sørlige Afrika

Springbukk (Antidorcas marsupialis) er eneste art i slekten Antidorcas og sorteres sammen med andre gasellearter i understammen Antilopina. Antilopina, som er én av fire undergrupper i stammen Antilopini og videre inngår i underfamilien Antilopinae i kvegfamilien (Bovidae). Springbukk består som tre underarter.[2]

Verdens naturvernunion anser arten som livskraftig og estimerte i 2016 at totalpopulasjon besto av omkring 1 400 000–1 750 000 voksne individer.[1]

En flokk med A. m. hofmeyri, som gjerne kalles kalaharispringbukk.
Hunn med diende avkom.

Springbukk er en mellomstor gaselle med kjønnspreg, i det bukkene veier mer og får betydelig større horn enn geitene. Det er dessuten litt variasjon i de fysiske målene mellom underartene, i det A. m. hofmeyri blir noe større enn de to andre. Minst blir nominatformen, men kun marginalt mindre i forhold til A. m. angolensis.[2]

Kroppslengden er cirka 112–140 cm og skulderhøyden cirka 68–89 cm. Halen måler cirka 20–30 cm. Hannene veier 20–38 kg (nominatformen); 25–45 kg (hofmeyri); eller 26–41 kg (angolensis). Hunnene veier 20–28 kg (nominatformen); 20–30 kg (hofmeyri); 20–30 kg (angolensis). Bukkenes horn er lyreformede og måler cirka 28–44 cm hos nominatformen og cirka 28–48 cm hos de to andre underartene. Hunnenes horn måler normalt 16–28 cm, men blir oftere kun cirka 16 cm lange hos nominatformen.[2]

Arten har lys nøttebrun pels med ei bred mørkebrun langsgående stripe på flankene, mens nedre del av flankene og undersiden er hvit. Utfargingen varierer noe mellom underartene og kjønnene, og det er kjent at nominatformen også finnes i svært mørk, nærmest sort, og en hvit pelsvariant.[2] Ansiktet og kinnene er hvitt med mørke markeringsstriper fra øynene og framover mot munnvikene.[2] Arten har preorbitale duftkjertler som dekkes av markeringsstripene.[2]

Springbukk opptrer gjerne i grupper på 5–100 dyr i tørketiden, men gruppene kan samle seg i enorme midlertidige flokker sommerstid. Habitatet består gjerne av åpen tørr gresskledd savanne, tørt krattland og buskland, opp til cirka 2 000 moh.[2] Den eter gjerne kort søtgras (Glyceria), urter, sukkulenter og friskt lauv.[2] Dyra parer seg i tørketiden, som regel tidlig. Hunnen går drektig i rundt 165–180 dager, hvoretter hun føder én unge, som regel tidlig i regntiden. Ungen avvennes etter cirka tre måneder og når kjønnsmoden alder omkring 11–12 måneder gammel, hunner noe før. Forventet levetid er cirka 7–10 år.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World,[2]med noen nyere justeringer.[3][4] Beskrivelser i parentes er uavklarte norske benevnelser.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2016. Antidorcas marsupialis (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T1676A115056763. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T1676A50181753.en. Accessed on 09 February 2025.
  2. ^ a b c d e f g h i j Castelló, José R. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - s. 82–87. ISBN 9781400880652
  3. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  4. ^ Z. T. Calamari. 2021. Total Evidence Phylogenetic Analysis Supports New Morphological Synapomorphies for Bovidae (Mammalia, Artiodactyla). American Museum Novitates 2021(3970)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]