Sotho
| Sotho Sesotho | |||
| Klassifisering | Niger-kongo-språk Atlantisk Volta-kongo-språk Benue-kongo-språk Bantuspråk Eigentleg bantuspråk Sentralt Sørlege/Sone S Sotho-tswana Sotho-tswana-språk | ||
| Bruk | |||
| Tala i |  Lesotho Sør-Afrika | ||
| Sothotalande i alt | 6 025 000[1] | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkodar | |||
| ISO 639-1 | st | ||
| ISO 639-2 | sot | ||
| ISO 639-3 | sot | ||
|
| |||
| Wikipedia på sotho | |||
| Teikn | IPA | Merknad | Døme |
|---|---|---|---|
| a | ɑ | ho abela å senda ut | |
| b | b | lebese mjølk | |
| bj | /bʒ/ | ho bjarana å knusa | |
| /bj/ | ? | ||
| d | [d] | allofon av /l/ som berre opptrer framfor dei tronge vokalane (/i/ and /u/) | Modimo God |
| e | ɪ | ho leka å prøva | |
| e | ho jwetsa å fortelja | ||
| ɛ | ho sheba å sjå | ||
| f | f | ho fumiana å finna | |
| fj | /fʃ/ | finst berre i korte passivformer av verb som sluttar med fa; alternativ sh | ho bofjwa å bli bundne |
| h | h or ɦ | desse lydane er allofonar | ho aha å byggja |
| hl | ɬ | ho hlahloba to examine | |
| i | i | tho bitsa å ropa på | |
| j | ʒ | mo jlefa arving | |
| d͡ʒ | alternativ til frikativen /ʒ/ | ho ja å eta | |
| k | kʼ | uaspirert | boikarabelo ansvar |
| kh | k | heilt aspirert, finst for det meste i gamle lånord frå ngunispråk og i ideofonar | lekhokho skorpe i gryte |
| kg | x | sekgo spider | |
| kx | alternativ til den velare frikativeen | kgale for lenge sidan | |
| l | l | opptrer ikkje framfor (/i/ eller /u/), der han blir /d/ | selepe øks |
| m | m | ho mamaretsa å lima | |
| n | n | lenaneo | |
| ng | ŋ | kan opptre først i ord | lengolo brev |
| ny | ɲ | som i spansk el niño | ho nyala å gifta seg |
| o | ʊ | potso spørsmål | |
| o | pontsho prov | ||
| ɔ | mongolo skrift | ||
| p | pʼ | uaspirert | pitsa gryte |
| ph | p | aspirert | phuputso undersøking |
| pj | /pʃʼ/ | alternativ tj | ho pjatla å koka godt |
| pjh | /pʃʰ/ | aspirert versjon av lyden ove; alternativ tjh | mpjhe struts |
| q | ǃ | radikal | ho qoqa å prata |
| qh | ǃ | aspirert | leqheku eldre person |
| nq | ǃ | nasal, ofte uttalt som radikal klikkelyd | ho nqosa å skulda |
| r | ʀ | moriri hår | |
| s | s | Sesotho | |
| sh | ʃ | Moshweshwe Moshoeshoe I | |
| t | tʼ | uaspirert | botala grønheit |
| th | t | tharollo løysing | |
| tj | t͡ʃʼ | ntja hund | |
| tjh | tʃ | ho ntjhafatsa å fornya | |
| tl | t͡ɬʼ | ho tlatsa å fylla | |
| tlh | tɬ | finst berre som ei nasal form av, eller alternativ til, hl | tlhaho natur |
| ts | t͡sʼ | ho tsokotsa å skylla | |
| tsh | ts | aspirert | ho tshoha å reddast |
| u | u | tumo berømtheit | |
| w | w | sewa epidemi | |
| y | j | ho tsamaya å gå |
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]Sotho har ein rik munnleg litteratur som omfattar myter, epos, soger, historiske hendingar, dikt, songar og ordtak. Desse tekstane blei først skrivne ned av europeiske misjonærar frå 1830-talet. Eit døme på ei viktig samling sothosoger er Litsomo tsa Basotho ('Sogene til basothoane') som blei gjevne ut i to delar av presten E. Jacollett i 1909 og 1911.
Av nyare litteratur kan nemnast romanen Chaka av Thomas Mofolo frå 1925, som er omsett til fleire språk.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Sotho language» frå Wikipedia på engelsk, den 22. april 2012.
- Denne artikkelen bygger på «Sotho orthography» frå Wikipedia på engelsk, den 22. april 2012.
- Fotnotar