Hopp til innhold

Soling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen handler om seilbåter av merket Soling. For solbading og solbruning, se det.
Soling
Klassemerke
Klassemerke
Mål
Lengde over alt8,20 m
Lengde i vannlinje6,10 m
Bredde1,90 m
Dypgående1,30 m
Deplasement1035 kg
Kjølvekt590 kg
Ballastandel57 %
Mastehøyde10,5 m
LYS1,14
Seilareal 21,7 m2
Storseil13,6 m2
Selvslående fokk8,1 m2
Spinnaker33–40 m2
Annet
RiggBermuda brøkdel slupp
MotorUtenbords
KonstruktørJan Herman Linge
Konstruksjonsår1965
ProdusentBørresens Bådebyggeri A/S, Abbott, Petticrows
Produsert i perioden1966–78
Antall produsertca 2 800

Soling er en seilbåt for konkurranseseiling som en av Norges mest kjente båtkonstruktører, Jan Herman Linge, tegnet i 1965. Det er en entypebåt med én kjøl.[1]

Soling er beregnet på å seiles av tre personer. Mannskapet kan utgjøre omtrent en firedel av båtens totale vekt, og i konkurranser er riktig vektplassering viktig.[2]

De første fire båtene ble bygd for 1966-sesongen. På IYRU-møtet i 1968 ble Soling valgt til å benyttes under Sommer-OL 1972.

Det første verdensmesterskapet i Soling ble arrangert i København i 1969. 87 båter fra 17 land deltok i mesterskapet. Paul Elvstrøm fra Danmark ble den første verdensmester i klassen. Buddy Melges og Paul Elvstrøm som dominerte klassen i de første årene møttes i Kiel i OL i 1972. Melges vant og ble dermed den første olympiske mester i klassen. Soling var på det olympiske programmet til og med Sommer-OL 2000 i Australia.

Linge tegnet også en mindre båt, Yngling, som er beslektet.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bryhn, Rolf (26. november 2024). «soling – seilbåt». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. desember 2025. 
  2. ^ Skjønberg, Per (1969). Regatta-seiling : seiling, vind og strøm satt i system for seilere og instruktører. Oslo: Norske seileskole. s. 79. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]