Hopp til innhold

Geirr Lystrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geirr Lystrup
Født22. mars 1949[1][2]Rediger på Wikidata
Vinje
Død19. juni 2025[3]Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseSkribent, sanger, musiker, komponist, gitarist, barnebokforfatter, lyriker, dramatiker Rediger på Wikidata
FarSigmund Lystrup
SøskenMarianne Lystrup
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
8 oppføringer
Hedmark fylkeskommunes kulturpris (2010)
Kardemommestipendiet (1996)
Spellemannprisen i åpen klasse (1981)
Spellemannprisen i visesang (1988)
Spellemannprisen for årets barneplate (1993; sammen med: Bukkene Bruse, Anne Vada, Kirsten Bråten Berg)
Spellemannprisen for årets barneplate (2003; sammen med: Hege Rimestad)
Spellemannprisen for årets barneplate (2005)
Prøysenprisen (1987)[4]

Geirr Lystrup (1949–2025)[5] var en norsk visesanger, gitarist, komponist og forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Geirr Lystrup ble født i Vinje i Telemark og var bosatt i Brumunddal.[6] Han var sønn av prest og billedkunstner Sigmund Lystrup og bror av Marianne Lystrup.[7] Han led av ALS[8] den siste tiden og døde 19. juni 2025.[6]

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Geirr Lystrup ga ut en rekke visealbum og barneplater og skrev flere bøker og teaterstykker. Blant annet skrev han tekst til fem album med Per Oddvar Hildre og Det Norske Kammerkor. Han debuterte med albumet Ti på taket og måltrostblues i 1972.[9]

Hans første bokutgivelse var på Gyldendal forlag i 1973, og hadde tittelen Egon Gruphs reise i virkeligheten : viseroman. Bokens innledning lød:

«Flere år hadde Egon Gruph prøvd å finne Virkeligheten: Informa Solreiser, tirsdagstur i Sørmarka, transendental meditasjon og ny midtskill.

Alt forgjeves. Egon Gruph ble motløs.

Men så en dag skjedde det. Et fly eller en flue forsvant plutselig ned i halsen hans. Han fikk tårer i øynene. Han visste ikke om han skulle le eller svelge og sa ha-ha-atsjoh så høyt at han landet på baken i Dagsrevyen for igår. Foran ham lå en liten varm poet. Den hadde han nyst ut. Det var skjedd! Ingen skjønner hvordan, men Egon Gruph følte at nå var Virkeligheten nær. Han fikk et underlig smil mellom kinnene, og heretter gikk han rundt og hørte sanger overalt.»[10]

Utover i debutboken fungerer historien om Egon Gruph som et mellomstikk mellom noter og tekst til bokens sanger, som også er utstyrt med veiledning om enkle akkorder man kan spille på gitar til sangene. Sangene er dels skrevet av Lystrup selv, dels hentet fra andre kilder.[10]

Som visesanger hadde han som regel med seg sitt faste band Godtfolk, og flere av albumene er gitt ut under navnet «Geirr Lystrup og Godfolk». Han har vært med i det nordiske folkemusikkensemblet Kvedar, samarbeidet med Moskva Balalaika Quartet, Henning Sommerro og SKRUK.

Lystrup samarbeidet om flere barneplater med hjelpeorganisasjonen FORUT. Overskuddet ble gitt til organisasjonens prosjekter i fattige land.

I 2008 ble Lystrups tredje barneplate Sangen om Omis utgitt. Den handler om den åtte år gamle barnehjemsgutten Omis fra Katmandu i Nepal. Lystrup var i Nepal i ti dager i januar 2008, traff Omis og skrev sangene etter at han vendte hjem til Norge. Høsten samme år turnerte Lystrup i Norge sammen med musikerne Øivind Madsen, Børre Flyen, Olav Torget, Olav Lystrup Thesen, Durgata Khatiwadafløyter og gambiske Miki på djembe.

Plateutgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1972: Ti på taket og Måltrostblues
  • 1973: Strengleikar
  • 1976: Ut av din draum
  • 1977: Grendevisur og danselåt
  • 1979: I menneskenes Land
  • 1981: Songen om kjærligheta
  • 1981: Kom sol på alle mine berg
  • 1983: Ha ti dæ!
  • 1985: Diger dag
  • 1988: Egg & champagne
  • 1990: Maurits og den store barnålkrigen
  • 1992: Sommar i September
  • 1994: Brakar og Johanna
  • 1996: I Junis hjerte
  • 1998: Blå sko
  • 1999: Krystallslottet
  • 2002: Stjerna fra øst
  • 2003: Fly som en stein (med Hege Rimestad)
  • 2005: Samme gamle greia
  • 2005: Sangen om Yebo
  • 2007: Sangen om Vasana
  • 2008: Sangen om Omis
  • 2009: God tid
  • 2013: Konrad, åh Konrad
  • 2014: Til Alf og damene
  • 2015: Jens Gunderssen 12 Viser (med Jørn Simen Øverli og Jorunn Pedersen)
  • 2016: Dikt & slikt
  • 2017: Lyden av Mjøsa
  • 2019: 20 Ballader

Andre utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1983: Egon Gruphs reise i virkeligheten : viseroman, Gyldendal[10]
  • 1980: Skjemteviser og salmevers (en musikkassett ble utgitt samtidig – med opptak av visene – fremført av Margit Gunvaldjord og Aslak Brekke; 2001 utgitt på musikk-CD[11])
  • 1981: Kjærteikn og kilevinkar
  • 1986: Grendeviser og graffiti
  • 1991: Vinden spør (visesamling) illustrert av Kåre Bondesen[12]
  • 1991: Ei høring for skogen (barnebok), illustrert av Unni-Lise Jonsmoen[13]
  • 1990: Mauritz og den store barnålkrigen – illustrert av Malgorzata Piotrowska (både bok[14] og musikktrykk)
  • 1994: Brakar og Joanna – illustrert av Malgorzata Piotrowska[15]
  • 1999: Krystallslottet, Cappelen – illustrert av Malgorzata Piotrowska[16]
  • 2002: Stjerna fra øst, Verbum – illustrert av Malgorzata Piotrowska
  • 2005: Vårtakkefesten, Verbum – illustrert av Malgorzata Piotrowska
  • 2008: Viseboka mi
  • 2009: Barnesangboka – illustrert av Malgorzata Piotrowska
  • 2010: Salmeboka mi (sanger/viser), Juni forlag
  • 2011: Fortell fra Spania, Tobben (barnebok), Juni forlag
  • 2012: 10 apekatter (billedbok), Juni forlag
  • 2014: Katten og fuglene (billedbok), Juni forlag
  • 2015: Maurits og den store barnålkrigen (billedbok), Juni forlag
  • 2018: Da bestefar ble ape (billedbok), Juni forlag

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12245579g, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 812761[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK.no, «Artisten Geirr Lystrup er død», verkets språk norsk, besøkt 19. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.proysenhuset.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NRK (19. juni 2025). «Artisten Geirr Lystrup er død». NRK. Besøkt 19. juni 2025. 
  6. ^ a b Kessel, Dag (19. juni 2025). «Geirr Lystrup (76) er død etter lang tids sykdom». NRK. Besøkt 19. juni 2025. 
  7. ^ Nedland, Sigbjørn (26. november 2024). «Geirr Lystrup». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. juni 2025. 
  8. ^ NRK (20. februar 2025). «Lystrup har fått ALS». NRK. Besøkt 19. juni 2025. 
  9. ^ 75 års omtale i Aftenposten 22. mars 2024
  10. ^ a b c Lystrup, Geirr (1973). Egon Gruphs reise i virkeligheten : viseroman. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205054371. 
  11. ^ bibsys.no[død lenke]
  12. ^ Geirr Lystrup: Vinden spør – visesamling (1991)
  13. ^ Geirr Lystrup: Ei høring for skogen (1991)
  14. ^ Geirr Lystrup: Mauritz og den store barnålkrigen (1990)
  15. ^ Geirr Lystrup: Brakar og Joanna (1994)
  16. ^ Lystrup, Geirr (1999). Krystallslottet. Oslo: Cappelen. ISBN 8202187753. 
  17. ^ «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 21. mai 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]