Charles Percier
| Charles Percier | |||
|---|---|---|---|
|  | |||
| Født | Charles Percier Bassant 22. aug. 1764[1][2][3][4]  Paris (utsagn støttet av: fødselsattest)[5][6] | ||
| Død | 5. sep. 1838[2][7][8][9]  (74 år) tidligere 4. arrondissement i Paris (utsagn støttet av: dødsfallsregister)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, billedkunstner, kunstlærer  | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise | ||
| Medlem av | 
 | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome Ridder av Æreslegionen (1819)[10] Offiser av Æreslegionen (1928)[11] | ||
| Signatur | |||
|  | |||
Charles Percier (født 22. august 1764 i Paris, død 5. september 1838 samme sted) var en fransk arkitekt.

Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Percier anses sammen med Pierre Francois Leonard Fontaine å ha skapt empirestilen, en nyklassisisme som var fundamentert på studier av arkeologiske levninger og funn. Percier studerte under Antoine-François Peyre og mottok i 1786 Prix de Rome. Sammen med Fontaine besøkte han Det franske akademi i Roma og kunne på stedet studere den romerske antikken.
Etter hjemkomsten til Paris ved midten av 1790-tallet ble de Frankrikes fremste innrednings- och møbelarkitekter og fikk mengder av bestillinger. I 1801 utnevte Napoleon I Fontaine til statlig arkitekt, en tjeneste han kom til å dele med Percier til og med 1804. De var ansvarige for å innrede palasser i Fontainebleau, Strasbourg og Versailles. De omgestaltet Rue de Rivoli og Rue de la Paix i Paris til paradegater med representative enhetlige fasader med arkader i grunnetasjene.
Som deres mest framstående verk pleier man å fremheve Arc de Triomphe du Carrousel (1806-1807) som står ved Louvre. Triumfbuen er inspirert av Septimius Severus' triumfbue i Roma (Septimius Severus-buen).
Percier og Fontaine utgav ut hefter med tegninger som ble spredt over hele Europa, soe som i sin tur bidro til å spre empirestilen, mest er Recueil de décorations intérieures (1812).[12]
De to arkitektene levde sammen, formodeltlig i et parforhold.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ulrich Leben: Object Design in the Age of Enlightenment. The History of the Royal Free Drawing School in Paris. J. Paul Getty Museum, Los Angeles CA 2004, ISBN 0-89236-778-4.
- Hans Ottomeyer: Das frühe Oeuvre Charles Perciers (1782–1800). Zu den Anfängen des Historismus in Frankreich. München 1981 (München, Univ., Diss., 1976).
- Sabine Frommel, Jean-Philippe Garric und Elisabeth Kieven (utg.): Charles Percier e Pierre Fontaine dal soggiorno romano alla trasformazione di Parigi, Studi della Bibliotheca Hertziana Bd. 9, Silvana Editoriale, Cinisello Balsamo/Mailand 2014, ISBN 9788836629961.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Léonore database, «Charles Percier Bassant», Léonore LH//2095/24, side(r) 3[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Charles Percier», RKD kunstner-ID 62623[Hentet fra Wikidata]
- ^ La France savante, oppført som , Charles Percier, CTHS person-ID 118372, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Charles Percier, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0050075[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Персье Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, side(r) 3, Léonore Web ID 290509, avsnitt, vers eller paragraf paroisse de la Madeleine la Ville L'Évêque[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Reconstructed vital records of Paris, archives.paris.fr, folio(s) 49/51, inventarnummer V3E/D 1163[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 62623, oppført som Charles Percier[Hentet fra Wikidata]
- ^ La France savante, oppført som Charles Percier, CTHS person-ID 118372, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore Web ID 290509, besøkt 6. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk uppslagsbok. Malmö. 1937.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Charles Percier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Percier and Fontaine Arkivert 31. august 2005 hos Wayback Machine.
