Censor
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma. De fastsatte hva hver skulle betale i skatt, og hvilken type militærtjeneste borgeren skulle gjøre. De ordnet også borgerne på tribus, avstemningsdistrikter, og avgjorde derved kvaliteten på den stemme borgeren kunne avgi i comitiene. Folketellingen ble avsluttet med et renselsesoffer som grunnla byen på ny og sikret den gudenes støtte. De stilte også opp listen over medlemmer av senatet.
Referanse
- Qviller, Bjørn Romersk politisk kultur og sosiologisk historie Capppelen Akademiske Forlag 1999
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.