Isopoder
| Isopoder | |||
|---|---|---|---|
 en ferskvannsart i slekten Eophreatoicus, fra Australia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Isopoda Latreille, 1817 | |||
| Populærnavn | |||
| tanglus isopoder | |||
| Hører til | |||
| storkreps, krepsdyr, leddyr | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ? i Norge 10 000 i verden | ||
| Habitat: | de fleste i havet tørre og fuktige steder på landjorden | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
.JPG?lang=no)
1.JPG?lang=no)
Tanglus (Isopoda) er krepsdyr, vanligvis små i størrelsen. De fleste artene finnes i havet, langs havstrender, men noen er tilpasset et liv i ferskvann eller på land. Gruppen omfatter blant annet skrukketroll.
Navnet Isopoda kommer fra latinsk og betyr like føtter.
Utseende
Tanglus er krepsdyr som hører til blant leddyrene. De har ikke et indre skjelett, men hudplater eller et ytre skjelett. Vekst skjer ved hudskifte.
Tanglus er vanligvis små krepsdyr 1-3 cm lange. Men gruppen har stor variasjon i størrelsen, fra 0,3 til 500 millimeter. De er noe flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Kroppen består av tre segment: hodet, forkroppen (pereion) med 7 ledd og bakkroppen (pleon) med 6 ledd. Bakkroppen avsluttes av en plateformet hale (telson).
Hodet er vanligvis ovalt og bredere enn det er langt. På hver side av hodet sitter flere små øyne (ommatider) i en gruppe. Antall øyne varierer mellom de enkelte artene.
Tanglus har to par antenner. Antennene består av sju ledd totalt. De to ytterste er tynnere enn de innenfor og kalles flagellum. Leddet helt nært hodet er svært lite. De landlevende artene er det andre anntenne paret redusert og det ser ut til at de bare har ett par antenner.
Gangbein finnes bare på forkroppen og det er sju par. Krepsdyr har to delte bein, såkalte birame bein, dvs. de har to (= bi) grener. Skrukketroll har tilsynelatende bare en gren. Det er bare yttergrenene som brukes til gangbein. De har 6 ledd. Innergrenene er plateformet og bøyd opp under buken. På forkroppen danner de en rugepung og på bakroppen brukes de til svømming eller å beskytte gjellekammeret. Hos hanner er de bakerste beina ommdannet til forplantningsorgan.
På undersiden av bakkroppen finnes gjellene. Noen hudutvekster på bakroppbeins hofteledd som fungerer gjeller. Disse ligger godt beskyttet tett innunder buksiden av bakkroppen. De ligger beskyttet i et gjellekammer dannet av bakkroppsbenas innergrener. Bakkroppens bein er ikke gangbein. Hos de vannlevende artene er bakkroppsbenas yttergrener plateformete og bøyd opp under buken og brukes til svømming. Hos landlevende arter beskytter de gjellekammeret mot for hurtig uttørking.
Levevis
De fleste artene lever i havet (saltvann). Noen har tilpasset seg et liv i brakkvann, mens andre arter finnes i ferskvann.Men noen lever også på havstrender (i fjæra). De er amfibiske og finnes like gjerne i vann som på land.
En gruppe av tanglus, skrukketrollene (Oniscoidea), lever helt land. De utgjør en stor gruppe på mer enn 3 500 arter. Enkelte arter finnes bare i fjæra, men noen lever helt på land slik som de to vanlige kjellerskrukketroll og murskrukketroll.
De fleste tanglus lever av alger, tang, tare og døde dyr åtsler. Noen av de artene som lever i havet er parasitter på andre dyr og kan være plagsomme.
De fleste landlevende og ferskvannslevende artene lever av planter eller råttnende planter. De gjør sjelden eller aldri skade på levende planter, men viktige i naturen som nedbrytere.
Formering
Tanglus har indre befruktning, og spermiene overføring gjennom parring mellom to dyr. De befruktede eggene oppbevares i et rugekammer, under i hunnen. I dette rugekammeret både klekkes eggene og larven gjennom går noen hudskift i rugekammeret. De landlevende skrukketrollene føder levende unger. Like etter fødselen har skrukketrollet bare seks benpar, det syvende benparet får de etter første hudskifte, omtrent 24 timer etter at de ble født.
Utviklingen frem til kjønnsmodent individ går via flere hudskift. For skrukketroll tar utviklingen et års tid, men dette avhenger av levested og temperatur. Noen kan rekke flere generasjoner i året. Levetiden er maksimalt fire år, men vanligvis noe kortere.
Selv etter at de er blitt kjønnsmodne fortsetter de å skifte hud og vokse. Derfor finnes det noen større og noen mindre dyr i en koloni.
Kilder
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
- Brusca, Richard. 1997. Isopoda. Version 06 August 1997. in The Tree of Life Web Project, http://www.tolweb.org/
Eksterne lenker
(en) Isopoda – detaljert informasjon på Wikispecies