Hopp til innhold

Arch Linux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arch Linux
Utvikler(e)Aaron Griffin,[1] Allan McRae,[1] Anatol Pomozov,[1] Felix Yan
Utgittmars 2002[2]
Nyeste versjon2025.05.01 (1. mai 2025)[3]
Plattformx86_64, ARM, i686, RISC-V
Oppdaterings­metodePacman[4]
Avledede systemerArchBang, Arch Hurd, Manjaro Linux, Parabola GNU/Linux-libre, LinuX-gamers, Arch Linux ARM, Antergos, Arch Linux 32, ArchLabs, BlackArch Linux, Artix Linux, Chakra Linux, Hyperbola GNU/Linux-libre, SteamOS[5]
LisensGNU General Public License[6][7][8]
Nettstedarchlinux.org (en)

Arch Linux er en Linuxdistribusjon kjent for sin minimalistiske, «gjør-det-selv»-tilnærming og rullende utgivelsesmodell. Distribusjonen består hovedsakelig av fri og åpen programvare, og leveres med et minimum av forhåndsinstallert programvare – som regel uten skrivebordsmiljø – slik at brukeren selv må sette opp ønsket systemmiljø.[9]

Arch følger det såkalte KISS-prinsippet (Keep It Simple, Stupid), hvor enkelhet og eleganse prioriteres framfor nybegynnervennlighet. Filosofien innebærer at systemet skal være uten unødvendige abstraksjoner eller distro-spesifikke modifikasjoner, og heller gjenspeile hvordan programvaren er laget av oppstrømsprosjektene (upstream).[10]

I motsetning til mer brukervennlige Linux-varianter som Ubuntu eller Fedora, tilbyr ikke Arch Linux et ferdig konfigurert oppsett eller grafisk installasjonsprogram. Installatøren starter direkte i kommandolinjen, og installasjonen må gjøres manuelt, trinn for trinn.[11]

Denne tilnærmingen gir erfarne brukere full kontroll over systemet, men forutsetter også betydelig teknisk kompetanse og egeninnsats. På grunn av dette har Arch fått et rykte som en distribusjon for viderekomne brukere som «virkelig kan Linux», og den legger mindre vekt på å være lett tilgjengelig for nybegynnere.[12]

For brukere som ønsker Arch-basert programvare og pakkesystem, men med enklere installasjon og ferdig konfigurert skrivebordsmiljø, finnes det flere mer brukervennlige alternativer. Blant de mest kjente er Manjaro Linux, EndeavourOS og Garuda Linux, som alle bygger på Arch, men tilbyr grafiske installasjonsverktøy, forhåndskonfigurerte skrivebordsmiljøer og ekstra brukerstøtte. Disse distribusjonene senker terskelen for nye brukere som ønsker fordelene ved Arch uten den manuelle oppsettprosessen.

Et annet eksempel er SteamOS 3.0 – operativsystemet brukt i Steam Deck – som også er basert på Arch Linux. Valve valgte Arch på grunn av dets rullende oppdateringsmodell og fleksible struktur, som gjør det egnet for kontinuerlig utvikling og optimalisering i en spillkonsoll.

Historie

Arch Linux ble opprettet i mars 2002 av den kanadiske utvikleren Judd Vinet. Han var inspirert av CRUX, en annen minimalistisk Linux-distribusjon med fokus på enkelhet og manuell konfigurasjon.[13] Første offisielle versjon (0.1, med kodenavnet Homer) ble utgitt 11. mars 2002.[13]

Opprinnelig støttet Arch Linux kun 32-bits x86-arkitektur, men i april 2006 kom den første utgaven med støtte for x86-64 (64-bits prosessorer).[13] Vinet fungerte som prosjektleder frem til 1. oktober 2007, da Aaron Griffin tok over på grunn av Vinets begrensede tid til videre deltakelse i prosjektet.[13]

Under Griffins ledelse ble flere større endringer gjennomført. I 2012 gikk Arch Linux over til å bruke systemd som standard init-system, og erstattet dermed det eldre SysV-init-systemet.[13] I 2017 ble offisiell støtte for 32-bits (i686) prosessorer avsluttet; februartutgivelsen det året ble den siste med støtte for denne arkitekturen.[13] Et eget fellesskapsdrevet prosjekt, Arch Linux 32, ble etablert for å videreføre uoffisiell støtte for 32-bits maskinvare.

I februar 2020 kunngjorde Aaron Griffin at han ville trekke seg som prosjektleder. Etter en avstemning blant utviklerne ble Levente Polyak valgt som ny leder for prosjektet.[14]

I april 2021 inkluderte Arch Linux for første gang et veiledet installasjonsskript kalt archinstall i installasjonsmediet. Skriptet gjorde det mulig å gjennomføre en grunnleggende installasjon ved hjelp av en tekstbasert meny.[15] Samme år ble pakkebehandleren Pacman oppdatert til versjon 6.0, som inkluderte støtte for parallelle nedlastinger.[15]

I februar 2022 begynte prosjektet å tilby egne feilsøkingspakker (debug symbol packages) for programvare i de offisielle arkivene.[16]

I september 2024 kunngjorde Arch Linux et samarbeid med spillselskapet Valve, kjent for håndholdte spillkonsollen Steam Deck. Valve bidrar med infrastruktur til Arch Linux sitt byggesystem og støtter prosjektet med signering og pakkevalidering.[13] Samarbeidet har sammenheng med at Valves SteamOS 3.0 – operativsystemet til Steam Deck – er basert på Arch Linux.

Utgivelsesmodell

Arch Linux benytter en rullende utgivelsesmodell (rolling release) i stedet for faste versjonsutgivelser. Dette innebærer at systemet kontinuerlig oppdateres med de nyeste versjonene av programvare og systemkomponenter, uten behov for store eller periodiske oppgraderinger.[17]

En standard systemoppdatering med kommandoen pacman -Syu henter og installerer alle tilgjengelige oppdateringer for installerte pakker. Arch Linux har derfor ingen versjonsnummer knyttet til systemet som helhet, slik som distribusjoner med punktutgivelser (for eksempel Ubuntu), men leverer i stedet de ferskeste programversjonene fortløpende.[15]

Nye ISO-filer som publiseres av Arch Linux er ikke nye versjoner, men momentopptak (snapshots) av systemet slik det eksisterer på et gitt tidspunkt. Disse installasjonsmediene er ment for nye installasjoner, og representerer bare en oppdatert startversjon – systemet vil etter installasjon følge samme rullende modell som alle andre Arch-installasjoner.[9]

Fordelen med rullende utgivelser er at brukerne alltid har tilgang til den nyeste programvaren uten å måtte reinstallere operativsystemet. Samtidig krever det at man holder systemet jevnlig oppdatert for å unngå kompatibilitetsproblemer. Dersom en Arch Linux-installasjon blir stående uoppdatert i lang tid, kan en senere systemoppgradering bli mer krevende, ettersom det kan ha skjedd omfattende endringer i mellomtiden.[18]

Ved større endringer i pakkesystemet eller systemkomponenter publiserer Arch Linux egne meldinger på nettsidene, der brukerne blir varslet om manuelle inngrep som må utføres i forbindelse med oppdateringer.[15]

Pakkebehandling

All programvare i Arch Linux distribueres gjennom offisielle pakkearkiver som vedlikeholdes av prosjektets utviklere og felleskap. Den sentrale komponenten for programvareadministrasjon er pakkebehandleren Pacman, som ble utviklet av Arch-grunnlegger Judd Vinet i 2002 for å tilby en enkel, effektiv og distro-spesifikk løsning for håndtering av pakker og avhengigheter.[9]

Pacman er et kommandolinjebasert verktøy som håndterer installasjon, oppdatering og fjerning av programvare. Den sørger automatisk for å løse avhengigheter og opprettholde konsistens mellom installerte pakker og de offisielle arkivene.[19] Programvarepakkene i Arch er forhåndskompilerte binærfiler, vanligvis i formatet .pkg.tar.zst, og bygges for x86-64-arkitekturen.[19]

En full systemoppdatering gjøres med én enkel kommando: pacman -Syu. Dette oppdaterer alle installerte pakker til deres nyeste versjoner, i tråd med Arch Linux’ rullende utgivelsesmodell.[15]

Pacman har ingen offisiell grafisk front-end; brukeren forventes å benytte kommandolinjeverktøyet direkte, eller eventuelt benytte uoffisielle hjelpeverktøy som pamac eller octopi for grafisk håndtering av pakker.[15]

Ved siden av de offisielle pakkearkivene finnes også det felleskapsdrevne Arch User Repository (AUR), som inneholder skript og metadata for å bygge programvare som ikke er tilgjengelig gjennom offisielle kanaler. AUR-bidragsytere laster opp såkalte PKGBUILD-filer, som beskriver hvordan pakken skal kompileres og installeres.[20]

Gjennom AUR kan brukere installere en rekke programvarer som beta-versjoner, proprietære applikasjoner og mindre utbredte verktøy. Med hjelp av såkalte AUR-hjelpere (f.eks. yay, paru) kan prosessen med å laste ned, kompilere og installere pakkene automatiseres, samtidig som man beholder full kontroll over byggetrinnene.[15]

Siden AUR ikke er kuratert av det offisielle utviklingsteamet, advares det mot ukritisk bruk av skript uten å lese gjennom PKGBUILD-filene først. Det finnes potensielle sikkerhetsrisikoer dersom man automatisk bygger og kjører kode fra uverifiserte kilder.[15] Likevel anses AUR som en styrke ved Arch Linux, fordi det gir brukere tilgang til et langt større programvareutvalg og åpner for deltakelse i vedlikehold og forbedring av arkivet.

Filosofi og prinsipper

Arch Linux er bygget rundt filosofien kjent som The Arch Way, som fremhever fem sentrale prinsipper: enkelhet, korrekthet, brukersentrering, åpenhet og frihet.[9]

Enkelhet i Arch-forstand betyr «uten unødvendige tilføyelser, modifikasjoner eller komplikasjoner», sett fra en utviklers ståsted.[21] Dette innebærer at systemet skal være så rent og minimalistisk som mulig, og at programvare leveres med standardinnstillinger fra oppstrømsprosjektene – uten omfattende tilpasninger fra Archs side.[21]


Distribusjonen inkluderer få egenutviklede verktøy, og forventer i stedet at brukeren forstår og selv konfigurerer systemet gjennom redigering av tekstfiler. Disse konfigurasjonsfilene er bevisst holdt enkle og godt dokumenterte for å fremme forståelse.[10]

Denne tilnærmingen bygger på ideen om at kompleksitet ikke bør skjules bak lag av automatiserte eller grafiske grensesnitt. Som tidligere prosjektleder Aaron Griffin uttrykte det: «Å prøve å skjule kompleksitet med kompliserte verktøy gjør helheten mer kompleks – systemets indre bør være så enkle at de ikke trenger å skjules.»[22]

Konsekvensen av denne filosofien er at Arch Linux gir brukeren full kontroll over systemets struktur og funksjon, men også ansvar for vedlikehold og feilsøking. Distribusjonen tilbyr ingen forhåndskonfigurert løsning, men et «rent lerret» som brukeren selv må forme – for eksempel gjennom valg av tjenester, skrivebordsmiljø og kjernekonfigurasjon.[12]

Videre innebærer prinsippet om korrekthet at Arch foretrekker teknisk presise løsninger fremfor bekvemme kompromisser. Det betyr blant annet at programvare pakkes og leveres slik utviklerne opprinnelig har laget dem («vaniljeversjoner»), med minimal eller ingen distro-spesifikk tilpasning. Dette gjør det lettere å feilsøke problemer, da offisiell dokumentasjon og støtte fra oppstrømsprosjekter i stor grad er direkte anvendelig.[9]

Filosofien bak Arch Linux har ført til at distribusjonen ofte omtales som best egnet for avanserte brukere med interesse for systemforståelse og tilpasning, snarere enn for nybegynnere som søker et ferdig oppsett «som bare virker».[23]

Installasjon

Arch Linux distribueres via et offisielt installasjonsmedium (ISO-avbildning) som kan startes fra USB-minne eller optisk plate. I motsetning til mange andre Linux-distribusjoner inkluderer Arch ikke et grafisk installasjonsprogram. Når systemet bootes fra installasjonsmediet, starter det i et live-miljø med kommandolinjegrensesnitt, og brukeren må selv gjennomføre installasjonstrinnene manuelt ved hjelp av dokumentasjonen.[9]

Den tradisjonelle installasjonsprosessen består av flere manuelle steg: partisjonering av disk, installasjon av basissystemet ved hjelp av pacstrap, konfigurasjon av oppstartslaster (som GRUB), nettverk og systeminnstillinger. Arch Wiki gir en detaljert og oppdatert steg-for-steg-veiledning som anses som hovedressursen for installasjon og konfigurasjon.[15]

Fra og med april 2021 inkluderer installasjonsbildet et menybasert skript kalt archinstall, som tilbyr en veiledet installasjonsopplevelse. Skriptet lar brukeren velge blant alternativer som filsystem, tastaturoppsett, skrivebordsmiljø og programvare, og konfigurerer deretter systemet automatisk basert på disse valgene.[24] Selv om archinstall forenkler deler av prosessen, er det fortsatt ingen fullverdig grafisk installasjonsveiviser, og brukeren forventes å forstå valgene som gjøres underveis.

En standard Arch Linux-installasjon resulterer i et rent og minimalistisk system, bestående av kun et kommandolinjebasert basissystem med kjerne og nødvendige verktøy. Etter første oppstart må brukeren selv installere ønsket programvare, konfigurere nettverk, opprette brukerkontoer og tilpasse systemet etter egne behov.[9]

Denne «gjør-det-selv»-tilnærmingen gjør at et ferdig Arch-system vanligvis er strømlinjeformet, raskt og fri for unødvendige komponenter – det inneholder kun det brukeren selv har valgt å installere. Som en konsekvens lærer brukeren ofte mye om systemets struktur og virkemåte under installasjonsprosessen. Arch Wiki, prosjektets dokumentasjonsplattform, regnes som en av de mest omfattende og velstrukturerte dokumentasjonsressursene innen Linux-miljøet, og fungerer som et viktig verktøy både under installasjon og videre drift.[15]

Skrivebordsmiljøer og brukergrensesnitt

Arch Linux leveres uten et forhåndsinstallert skrivebordsmiljø. Etter installasjon står brukeren i utgangspunktet igjen med et kommandolinjebasert basissystem. Deretter kan man selv velge og installere ønsket grafisk brukergrensesnitt fra det offisielle pakkearkivet. Alle de mest kjente skrivebordsmiljøene, som GNOME, KDE Plasma, Xfce, MATE og Cinnamon, er tilgjengelige, i tillegg til mange lette og modulære vindusbehandlere, som i3, Openbox og bspwm.[15]

Denne fleksibiliteten gjør Arch Linux egnet for et bredt spekter av bruksområder – fra minimale systemer uten grafisk grensesnitt (for eksempel servere), til fullt tilpassede skrivebordsmiljøer med avanserte grafiske effekter. Siden Arch ikke spesifiserer noen standardkonfigurasjon, er sluttresultatet avhengig av brukerens valg og innsats.[9]

Dette skiller Arch Linux fra distribusjoner som Ubuntu, Fedora eller Linux Mint, som kommer med ferdig konfigurerte skrivebordsmiljøer og standardprogramvare. Arch gir i stedet et «tomt lerret» som brukeren bygger videre på, noe som gir stor frihet, men også økt ansvar. Fordelen for erfarne brukere er at sluttresultatet blir et strømlinjeformet og lett system, skreddersydd for individuelle behov. Ulempen er at nybegynnere kan oppleve prosessen som krevende. Det er derfor vanlig å si at: «Arch is not for everyone – but it can be for anyone willing to learn.»[9]

Målgruppe og bruksområder

Arch Linux er først og fremst rettet mot brukere som ønsker dyp kontroll over operativsystemet sitt og som ikke skyr tekniske detaljer. Den omtales ofte som en distribusjon for «power users» eller viderekomne Linux-brukere, på grunn av kravene til manuell konfigurasjon og vedlikehold.[9]

Likevel tiltrekker Arch seg også nybegynnere som ønsker å lære om Linux «fra bunnen av». Den manuelle installasjonsprosessen og systemoppsettet gir god innsikt i hvordan Linux fungerer, og kombinasjonen av frihet og ansvar gjør at mange bruker Arch som et pedagogisk verktøy.[9]

For brukere som ønsker Arch-baserte systemer med lavere terskel, finnes det derivat-distribusjoner som Manjaro og EndeavourOS. Disse leveres med forhåndsinstallerte skrivebordsmiljøer og grafiske verktøy, samtidig som de benytter Arch sitt pakkesystem og tilgang til det samme programvarearkivet. Dermed kombineres fordelene fra Arch med enklere oppstart.[9]

Arch Linux brukes hovedsakelig på stasjonære og bærbare datamaskiner av entusiaster, utviklere og teknisk erfarne brukere. Den rullende utgivelsesmodellen gir rask tilgang til ny programvare, men krever regelmessig vedlikehold. Dette gjør Arch mindre egnet for produksjonsmiljøer hvor stabilitet og langtidssupport er prioritert – som for eksempel bedriftsservere. I slike tilfeller foretrekkes ofte konservative distribusjoner som Debian eller Red Hat Enterprise Linux.[9]

Det finnes likevel eksempler på bruk av Arch i produksjon, særlig blant brukere som verdsetter fleksibilitet og tilgang til de nyeste pakkene. Et fremtredende eksempel er Valves håndholdte spillkonsoll Steam Deck, som kjører en tilpasset versjon av Arch Linux under navnet SteamOS 3.0. Valves valg av Arch skyldes ønsket om en lett, rullende distribusjon som gjør det mulig å levere kontinuerlige oppdateringer med ny funksjonalitet til spillplattformen.[15]

Referanser

  1. ^ a b c «Arch Linux Developers». Besøkt 22. mai 2020. 
  2. ^ Judd Vinet (11. mars 2002). «Arch Linux 0.1 (Homer) released». Besøkt 22. mai 2020. 
  3. ^ «2025.05.01». 1. mai 2025. Besøkt 2. mai 2025. 
  4. ^ https://wiki.archlinux.org/title/pacman.
  5. ^ "Steam Deck™"; verkets språk: engelsk; avsnitt, vers eller paragraf: Tech Specs; besøksdato: 5. oktober 2024.
  6. ^ "Copyright"; besøksdato: 30. juli 2020; tittel for videre verk: Pacman Home Page.
  7. ^ «COPYING». 
  8. ^ «About mkinitcpio». Besøkt 30. juli 2020. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m Arch Linux. Independently Published. 2019. ISBN 1709418036. 
  10. ^ a b The Art of UNIX Programming (Addison-Wesley Professional Computing Series). Addison-Wesley Professional. 2003. ISBN 9780132465885. 
  11. ^ Arch Linux 2019.
  12. ^ a b Ridge, Sarah T. (2016). «The Effect of an 8-week Arch Muscle Strengthening Protocol on Arch Height Index». Medicine & Science in Sports & Exercise. doi:10.1249/01.mss.0000487181.07038.9f. 
  13. ^ a b c d e f g Amy Brown & Greg Wilson (2011). The architecture of open source applications. Creative Commons. ISBN 9781105571817. 
  14. ^ Weiss, Aaron (2008). «Linux ready for the desktop?». netWorker. doi:10.1145/1377016.1377026. 
  15. ^ a b c d e f g h i j k l Arch Linux Handbook 3.0. CreateSpace Independent Publishing Platform. 2012. ISBN 1477634940. 
  16. ^ Brampton, John (1984). «Logical answers to software debugging». Electronics and Power. doi:10.1049/ep.1984.0077. 
  17. ^ Kim, Doe Sik (2019). «The Role of Philosophy in Philosophical Counseling». The Journal of the Humanities for Unification. doi:10.21185/jhu.2019.3.77.137. 
  18. ^ Doe, Vivian (2021). «Trigger Finger Release (Cadaver)». Journal of Medical Insight. doi:10.24296/jomi/206.2. 
  19. ^ a b Brody, Aaron L. (1985). «Package Forms». Principles of Package Development. doi:10.1007/978-94-011-7382-7_4. 
  20. ^ DOE (2012). «Analysis Repository». doi:10.2172/1219583. 
  21. ^ a b Raymond 2003, s. 27.
  22. ^ The Laws of Simplicity (Simplicity: Design, Technology, Business, Life). The MIT Press. 2006. ISBN 9780262134729. 
  23. ^ Vinet, Jean-Yves (2013). «Some basic principles of a “LISA”». Comptes Rendus. Physique. doi:10.1016/j.crhy.2013.02.002. 
  24. ^ by Brian Ward. (2004). How Linux works. No Starch Press. ISBN 9781593270353. 

Litteratur

  • Moser, Josef (2019). Arch Linux: Quick Guide for Beginners (på engelsk). Independently Published. ISBN 978-1709418037. 
  • Arch Linux Team (2012). Arch Linux Handbook 3.0 (på engelsk). CreateSpace Independent Publishing Platform. ISBN 1477634940. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arch_Linux&oldid=25133258»