Hopp til innhold

Raspberry Pi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 9. nov. 2024 kl. 13:19 av Eivamu (diskusjon | bidrag) (Fortsatt utvidelse av artikkelen. Mer arbeid gjenstår.)
Raspberry Pi 1
Raspberry Pi 1 model B+
ProdusentNewark Corporation, RS (Part of RS Group plc), Farnell element14
Utgitt29. februar 2012
SkjermstørrelseOpptil 1920x1080 skjermoppløsning fra HDMI
HarddiskIngen lokal lagring, all data lagres på et SD-kort
ProsessorEnkjernet ARM1176JZF-S (model A, A+, B, B+, CM)[1]
Prosessor-hastighet700 MHz
Minne256 MB (model A, A+, B rev 1)
512 MB (model B rev 2, B+, CM)
Operativsystem (OS)Linux (blant annet Raspberry Pi OS), RISC OS, FreeBSD, NetBSD, OpenBSD, Plan 9, og AROS
Nettsidehttps://www.raspberrypi.com
Raspberry Pi 2
Raspberry Pi 2 model B
ProdusentNewark Corporation, RS (Part of RS Group plc), Farnell element14
UtgittFebruar 2015
HarddiskIngen lokal lagring, all data lagres på et SD-kort
ProsessorFirekjernet ARM Cortex-A7
Prosessor-hastighet900 MHz
Minne1 GB RAM
Operativsystem (OS)Samme som Raspberry Pi 1 pluss «Windows 10 IoT Core» [2] og andre typer Linux som Ubuntu
Nettsidehttps://www.raspberrypi.com
Raspberry Pi 3
Raspberry Pi 3 model B
ProdusentNewark Corporation, RS (Part of RS Group plc), Farnell element14
Utgitt29. februar 2016
HarddiskIngen lokal lagring, all data lagres på et SD-kort
ProsessorFirekjernet ARM Cortex-A53
Prosessor-hastighet1 200 MHz
Minne1 GB RAM
GrafikkVideoCore IV
Operativsystem (OS)Samme som Raspberry Pi 2 model B
Nettsidehttps://www.raspberrypi.com

Raspberry Pi er en familie med ettkortsdatamaskiner omtrent på størrelse med et bankkort. Raspberry Pi utvikles av det britiske selskapet Raspberry Pi Foundation i samarbeid med Broadcom. Den opprinnelige hensikten var å støtte undervisning i informatikk i skolen.[3][4][5][6][7] Raspberry Pi ble imidlertid populær innen utilsiktede bruksområder som robotikk, smarthus, automatisering og blant hobbybrukere.

Varianter, modeller og generasjoner

Den opprinnelige Raspberry Pi kom ut som to ulike modeller, Model B og deretter Model A, hvor sistnevnte var noe enklere og billigere. Siden har det kommet flere generasjoner, samt flere modeller innen hver generasjon.

Videre eksisterer det to andre varianter med en annen formfaktor. Disse er Raspberry Pi Zero og Raspberry Pi Pico. Hver av disse har også sine egne modellvarianter og er kommet ut i flere generasjoner.

Utover dette eksisterer det også en integrert tastaturmaskin kalt Raspberry Pi 400, samt en hel serie med systemmoduler (system on module) kalt Compute Module som i enda større grad er tilpasset industrielle bruksområder og innebygde systemer.[8]

Raspberry Pi (hovedvariant)

Denne hovedvarianten kalles også «vanlig» Raspberry Pi, for å skille den fra Zero, Pico, Compute Module og så videre.

  • Raspberry Pi i første generasjon ble lansert med Model B i 2012. Litt senere kom den enklere og rimeligere Model A. Raspberry Pi har en BCM2835 SoC med én prosessorkjerne klokket til 700 MHz, 256 MB eller 512 MB minne, samt et GPIO-grensesnitt (general-purpose input/output) med 26 kontakter. Model B har kablet Ethernet med 100 Mb/s hastighet, mens Model A ikke har noen form for nettverkstilkobling.
  • Raspberry Pi (nyere utgave) med betegnelsene Model B+ og Model A+ kom i 2014. Disse fikk en ny og mer kompakt formfaktor (bankkort-størrelse) samt et GPIO-grensesnitt med 40 kontakter. Begge disse endringene er beholdt i alle etterfølgende generasjoner av hovedvarianten.
  • Raspberry Pi 2 kom i 2015 og har en 32 biters prosessor, ARM Cortex-A7, med 4 kjerner klokket til 900 MHz, samt 1 GB minne. En revisjon med nummeret 1.2 kom noe senere, og denne har en 64 biters prosessor, ARM Cortex-A53, underklokket til 900 MHz. Raspberry Pi 2 finnes kun som Model B.
  • Raspberry Pi 3 ble lansert i 2016 og har en 64 biters ARM Cortex-A53-prosessor med 4 kjerner klokket til 1,2 GHz (den samme prosessoren som i Raspberry Pi 2 revisjon 1.2, men med en høyere klokkehastighet). Raspberry Pi 3 fikk også innebygget trådløst nettverkskort (Wi-Fi 4, 802.11n), blåtann og muligheten til å starte opp (boot) via USB. Denne maskinen finnes kun som Model B.
  • Raspberry Pi 3 (nyere utgave) kom i 2018 i form av Model B+ og Model A+. Den har raskere prosessor (1,4 GHz), forbedret tobånds trådløst nettverkskort (Wi-Fi 5, 802.11ac) og Gigabit Ethernet. Nettverkshastigheten er imidlertid begrenset til ca. 300 Mb/s da grenesnittet er koblet via USB 2.0 internt. Maskinen kan hente strøm via PoE (via et tilleggskort), og den støtter også oppstart (boot) over nettverk. Denne utgaven finnes som Model B+ og Model A+, sistnevnte uten kablet nettverk.
  • Raspberry Pi 4
  • Raspberry Pi 5

Raspberry Pi Zero

Zero er en mindre variant.

  • Raspberry Pi Zero
  • Raspberry Pi Zero v1.3
  • Raspberry Pi Zero W
  • Raspberry Pi Zero WH
  • Raspberry Pi zero 2 W

Raspberry Pi Pico

Pico er en enda mindre variant enn Zero.

  • Raspberry Pi Pico
  • Raspberry Pi Pico W
  • Raspberry Pi Pico 2

Programvare

Siden datamaskinen er basert på ARM, krever den at programvaren som kjøres på den er utarbeidet for ARM. Den er designet for å kjøre GNU/Linux og Raspberry Pi Foundation anbefaler distroen Raspberry Pi OS (tidligere Rasbian) som er basert på Debian. Enheten kan kjøre andre Linuxdistribusjoner som er laget for ARM. Videre kan enheten kjøre Android hvis versjonen ikke krever mer enn 256/512 MB minne. Andre operativsystem er NetBSD som har stor ARM-støtte og bruker lite minne. FreeBSD kan brukes, men har problemer med driverne for grafikk og video fordi programvare-bibliotekene er proprietære.

Referanser

  1. ^ «BCM2835 Media Processor; Broadcom». Broadcom.com. 1. september 2011. Arkivert fra originalen 13. mai 2012. Besøkt 6. mai 2012. 
  2. ^ «Windows 10 for IoT». Raspberry Pi Foundation. 30. april 2015. 
  3. ^ «Raspberry Pi: Cheat Sheet». Silicon.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2012. Besøkt 6. mai 2012. 
  4. ^ «FAQs». Raspberry Pi Foundation. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. oktober 2011. 
  5. ^ Cellan-Jones, Rory (5. mai 2011). «A £15 computer to inspire young programmers». BBC News. 
  6. ^ Price, Peter (3. juni 2011). «Can a £15 computer solve the programming gap?». BBC Click. Besøkt 2. juli 2011. 
  7. ^ Bush, Steve (25. mai 2011). «Dongle computer lets kids discover programming on a TV». Electronics Weekly. Besøkt 11. juli 2011. 
  8. ^ Raspberry Pi Ltd. «Computer Module hardware - Raspberry Pi Documentation». Besøkt 9. november 2024. «Compute Modules are especially popular for industrial and commercial applications, including digital signage, thin clients, and process automation.» 

Eksterne lenker