Hopp til innhold

Dniprostrykene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seksjon av Dniprostrykene på slutten av 1920-årene.
Kart over Dniprostrykene.

Dniprostrykene (ukrainsk: Дніпрові пороги, Dniprovi porohy) var de historiske strykene på elva Dnipro i Ukraina, sammensatt av blottlagt granitt, gneis og andre typer berggrunn på Det ukrainske skjoldet. Strykene begynte nedenfor byen Dnipro, der elven svinger mot sør. Elven falt 50 meter på 66 kilometer, og endte før byen Zaporizjzja (hvis navn betyr «bortenfor strykene»). Det var ni store stryk (noen kilder oppgir et mindre antall), omtrent 30–40 mindre stryk og 60 øyer og holmer. Strykene hindret navigeringen på elven nesten totalt.

Etter at vannkraftverket DniproHES ble bygget ved Zaporizjzja i 1932, ble strykene oversvømmet av Dniproreservoaret.

Historiske omtaler

Se også: Austerveg

Dniprostrykene var en del av handelsruten til væringene, og ble først nevnt i Nestorkrøniken. Ruten ble trolig etablert på slutten av 700- og begynnelsen av 800-tallet, og fikk større betydning fra 900-tallet til den første tredjedelen av 1000-tallet. På Dnipro måtte de reisende dra skipene sine rundt syv stryk, hvor de måtte være på vakt for petsjeneger-nomadene.

Strykene ble nevnt i keiser Konstantin VIIs verk De administrando imperio og i Igorkvadet.

Strykenes navn

I ukrainsk tradisjon fantes det ni større stryk (nevnt i strømretningen som vist på kartet til høyre):[1]

  1. Kodatskyj porih (ukrainsk: Кодацький поріг). Kodak-festningen sto tidligere i nærheten av dette stryket.
  2. Surskyj porih (ukrainsk: Сурський поріг). Nesten alle steinene i dette stryket var under vann.
  3. Lokhanskyj porih (ukrainsk: Лоханський поріг)
  4. Dzvonetskyj porih (ukrainsk: Дзвонецький поріг)
  5. Nenasytetskyj porih, eller Nenasyts (ukrainsk: Ненаситецький поріг, Ненаситець, «umettelig»), eller Revutsjyj (ukrainsk: Ревучий, «brølende»). Det største og farligste av strykene, kalt Peklo (Пекло); «Helvete» av lokalbefolkningen. 2,4 kilometer lang og over 1 kilometer bred. Dets brøl kunne høres flere kilometer unna.
  6. Vovnyzkyj porih (ukrainsk: Вовнизький поріг)
  7. Budylskyj porih (ukainsk: Будильський поріг)
  8. Lysjnij porih (ukrainsk: Лишній поріг, «overflødig»). Mest sannsynlig navngitt slik fordi det var det minst farlige, og utgjorde nesten ingen problemer for navigasjonen.
  9. Vilnyj porih (ukrainsk: Вільний поріг, «kostnadsfri»)

Noen korresponderende navn fra forskjellige historiske kilder kan ses i tabellen nedenfor:

Slaviske og norrøne navn på Dniprostrykene, med oversettelser og Konstantins greske navn
Moderne (ukrainsk) Slavisk Norrønt
1.
Ne sŭpi, «ikke sov» (Εσσουπη) Sof eigi, «ikke sov»
2. Surskyj porih, «den alvorlige»;

3. Lokhanskyj porih

Ostrovĭnyj pragŭ, «øyfoss» (Οστροβουνιπραχ) Holmfors, «holmefoss» (Ουλβορσι)
4. Dzvonetskyj porih, Gellandi, «brølende» (Γελανδρι)
5. Nenasytetskyj porih, «umettelig» Nejasytĭ, «pelikan» (som hekket der) (Νεασητ) Eyforr, «stendig voldsom» (Αειφορ)
6. Vovnyzkyj porih, «bølgested» Vlŭnĭnyj pragŭ, «bølgefoss» (Βουλνηπραχ) Bárufors, «bølgefoss» (Βαρουφορος)
7. Tavolžans’ka zabora, Tavolžans’kyj porih Vĭruči, «leende» (ref. til lyden) (Βερουτζη) Hlæjandi, «leende» (Λεαντι)
8. Lysjnij porih, «overflødig» Naprjazi?, «bøye, tøye?» (Ναπρεζη); Na bŭrzŭ?, «rask?» Strukum, «ved stryket» (Στρουκουν)

Referanser

  1. ^ «Історія міста Дніпро та Придніпров'я». gorod.dp.ua. s. 41. Besøkt 8. januar 2023. 

Eksterne lenker