Python
- Se også: Pyton.
Python | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Tilblivelse | 20. februar 1991[1] | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Funksjonell programmering, objektorientert programmering, dynamic programming, imperativ programmering | ||
Designet av | Guido van Rossum | ||
Utviklet av | Python Software Foundation, Guido van Rossum | ||
Siste versjon(er) | 3.13.3 / 8. apr. 2025 | ||
Versjon(er) i utvikling | 3.14.0b1 / 7. mai 2025 | ||
Typetildeling | løpende, dynamisk, gradvis | ||
OS | multiplattform | ||
Lisens | Python Software Foundation-lisens | ||
Implementert i | |||
Python, C | |||
Påvirket av | |||
ABC |
Python er et objektorientert programmeringsspråk startet på av Guido van Rossum i 1989. Van Rossum valgte navnet «Python» fordi han var i et lekent humør da han skulle finne på navn, og fordi han er fan av Monty Python,[2]
Python var opprinnelig et skriptspråk for det distribuerte operativsystemet Amoeba 809 for å lage systemendringer. Perl, Ruby, Tcl, Scheme og tildels Java blir ofte sett på som alternativer til Python. Mange ser på Python som en nyere, men strengere og en mer striglet versjon av Perl. Python er utviklet som et fri programvare-prosjekt.
Python har en lettlest og klar syntaks. I motsetning til andre populære programmeringsspråk deles kodeblokker i Python opp etter innrykk. Ikke etter spesialtegn som { og } eller BEGIN og END som i de andre. Uansett språk er det skikk og bruk å benytte innrykk i kode, på det viset kan spesialtegn for å markere begynnelse og slutt ansees som unødvendige, så isteden er innrykksreglene gjort påkrevet i Python, ikke valgfrie. Dette er trekk ved språket som mange mener gjør det raskere å skrive og lese programmer.
Fra ca 2016 var Python oftest å finne blant de fem øverste i kåringer over verdens mest brukte programmeringsspråk. Det har hos en del universiteter og andre undervisningsinstitusjoner erstattet Java som det programmeringsspråket de fleste studenter kommer i kontakt med. Pr 2019 vedlikeholdes to versjoner av språket, 3.x og 2.7.x, men sistenevnte har en varslet utløpstid for vedlikehold etter 2020.[3]
wxPython er et wrapper-bibliotek som gjør det mulig å programmere med wxWidgets i Python. Som wxWidgets er wxPython gratis programvare.
Objektorientert programmering
Python er et objektorientert programmeringsspråk, og tillater for eksempel polymorfisme. I motsetning til i mange andre objektorienterte språk, som for eksempel Java og Smalltalk, er det allikevel fullt mulig å skrive et prosedyre-drevet program.
Eksempler
Hello, world
>
#! /usr/bin/env python
print("Hello, world!")
##fra og med Python 3 må print skrives slik: print("Hello, world!").
##tidligere kunne man skrive print "Hello, world!" uten ().
Variabler
#! /usr/bin/env python
variabel = "var" # i python trenger man ikke noe tegn foran variabler, som f.eks. $ i PHP.
print(variabel) # resultat: var.
## variabler i praksis:
name = raw_input("Ditt navn: ") # lagrer brukerinput i variablen name. Input() er en innebygd funksjon for input.
print(name) # resultat: det du har skrevet inn i input
Enkel bruk av en liste (matrise)
#! /usr/bin/env python
# -*- coding: utf-8 -*-
# (linja over bruker vi for å kunne bruke æøå uten advarsler.)
#
#Dette enkle programmet demonstrerer bruken av liste-datatypen,
#samt bruken av innrykk for å dele kodeblokker fra hverandre.
#
#
#En liste inneholder en serie verdier, som kan være av mange typer, for eksempel tekst eller tall.
list = ["en", 2, 3, "fire", 5, "seks", 7, "åtte"]
for element in list:
#den neste linjen har et innrykk som gjør at den regnes som en del av for-løkken
print(element)
#Denne linjen har samme innrykk som for-løkka, altså vil den ikke kjøres før løkka er ferdig.
print("ferdig")
Bruk av klasse og objekt
#!/usr/bin/env python
# -*- coding: utf-8 -*-
import math # importer mattebibliotek
class Sirkel:
# konstruktør metode
# denne kalles når objekt opprettes fra klasse
def __init__(self, radius):
self.radius = radius
# regn ut diameter ( d = 2 * r )
def faaDiameter(self):
return 2 * self.radius
# regn ut areal ( a = pi * r * r )
def faaAreal(self):
pi = math.pi # hent tallet pi fra mattebibliotek
return pi * self.radius * self.radius;
# regner ut omkrets ( o = 2 * pi * r )
def faaOmkrets(self):
pi = math.pi
return 2 * pi * self.radius
# Lager et objekt av klassen sirkel
# med radius r=10.
sirkel1 = Sirkel(10)
print(sirkel1.faaDiameter()) # skriver ut diameter: 20
print(sirkel1.faaAreal()) # skriver ut areal: 314.1592
print(sirkel1.faaOmkrets()) # skriver ut 31.4159
print("-------------------") # strek for å skille sirkler
# Lager et nytt objekt av klassen sirkel
# med radius r=3
sirkel2 = Sirkel(3)
print(sirkel2.faaDiameter()) # skriver ut diameter: 6
Referanser
- ^ «History and License - Python documentation», besøkt 19. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Van Rossum i forordet til «Programming Python» på Pythons offisielle nettsted
- ^ pythonclock.org
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Python (programming language) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Python (programming language) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Introduksjon til programmering i Python
- «"Foreword to 'Programming Python'"». Besøkt 2. august 2013.