Programmering
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Programmering består av å designe, skrive, teste, feilsøke og vedlikeholde kildekoden til et program som skal tolkes av en datamaskin. Personen som foretar seg programmering kaller vi en programmerer, eller utvikler. Utvikleren skriver kode etter en spesifikk syntaks som inneholder instruksjoner på hvordan programmet skal oppføre seg og hvilke kalkulasjoner det skal gjøre.
Man skiller som regel ut nivåene man skriver kode i lavnivå- og høynivåprogrammering. Kort sagt består lavnivå-programmering av koding hvor det er svært få abstraksjoner, eller lag, mellom koden utvikleren skriver og instruksjonene som maskinen leser. Et eksempel på lavnivåprogrammering er Assembler, mens programmering i høynivå vil være Java.
Ada Byron Lovelace var den første som beskrev hvordan en maskin kunne programmeres.
Programmering er bare en liten del av det som må til for å gjøre om en idé til et fungerende program. Se programvareutvikling for en oversikt over helheten.
«Å kode» er ikke (per 2016) dagligtale i betydningen «å programmere». Derimot skrev Store norske leksikon i utgaven fra 2005-2007 at «Å programmere en datamaskin kalles å skrive kode eller å kode»;[1] Artikkelen i datidens papirleksikon var usignert, noe som ikke var uvanlig.[2]