Metaprogrammering
Metaprogrammering er å skrive dataprogrammer som har evnen til å behandle programmer som sine data. Det betyr at et program kan være utformet for å lese, vise, analysere eller transformere andre programmer og til og med endre seg mens det kjører.[1][2] I noen tilfeller kan det redusere antall linjer med kode (dermed redusere utviklingstiden)[nna].
Språket som et metaprogram er skrevet i kalles et metaspråk. Språk for programmer som er manipulert kalles objektspråk. Når et programmeringsspråk selv har evnen til å være sitt eget metaspråk kalles dette refleksjon. Refleksjon er et kraftig verktøy i programmeringsspråk som legger til rette for metaprogrammering. I et språk hvor språket selv er en førsteklasses datatype (som i Lisp, Prolog, SNOBOL) er også veldig nyttig, dette er kjent som homoikonisitet. Generisk programmering benytter seg gjerne av en slags metaprogrammeringsfunksjonalitet i de språk som har støtte for det.
Kilder
- ^ Course on Program Analysis and Transformation.
- ^ Generative Programming. ISBN 0-201-30977-7. Parameteren
|authorlink2=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|date=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|last1=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|first2=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|first1=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|authorlink1=støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren|last2=støttes ikke av malen. (hjelp)