Hopp til innhold

UNIX System V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 13. mai 2012 kl. 13:45 av H@r@ld (diskusjon | bidrag) (målsetning->mål)

UNIX System V var både et operativsystem (utviklet av AT&T) og en UNIX-standard, som hadde som mål å forene alle de ulike variantene av UNIX under én enkelt, felles spesifikasjon. Standarden var også kjent som UNIX versjon 7.

Forsøket på å skape én altomfattende UNIX-standard gjennom System V mislyktes, hovedsakelig på grunn av samarbeidsproblemer mellom AT&T og Berkeley Software Distribution, som stadig lanserte nye og avvikende avarter av UNIX. I 1995 ble System V overtatt av Novell, og lansert under navnet UnixWare.

Standardiseringen av UNIX består idag av Single UNIX Specification.

UNIX versjoner

UNIX versjonene 1−6

UNIX versjon 1 ble utviklet av Ken Thompson i 1969 for mikroprosessoren PDP-7, og ble skrevet i maskinkode (assembler). Under den videre utviklingen av operativsystemet, fikk Thompson hjelp av Dennis Ritchie.

Ken Thompson arbeidet ved Bell Laboratories Research Group, og hadde deltatt i utviklingen av operativsystemet Multics. Multics var et avansert operativsystem etter datidens standarder. Det utviklet seg likevel raskere enn maskinvaren, og ble etterhvert for kompleks på datidens maskinvare. UNIX («det ene» og det enkle) var et enklere alternativ til Multics («de mange» og det komplekse).

Versjon 2 var konstruert for å kjøre på PDP-11. Versjon 3 var skrevet i programmeringsspråket C, som hadde utviklet seg fra programmeringsspråket B. Både B og C ble utviklet som portable assemblere som skulle lette utviklingen av UNIX for andre mikroprosessorer.

Etterhvert ble UNIX tilgjengelig på universiteter, og i 1976 ble versjon 6 vidt utbredt utenfor Bell Laboratories.

UNIX versjonene 7−10

Versjon 7 ble lansert i 1978. Det ble raskt laget en versjon for mikroprosessoren VAX under benevnelsen UNIX/32V. Versjon 8 inkluderte et filsystem som lignet Network File System fra Sun Microsystems. Versjonene 9 og 10 ble utviklet av Bell Laboratories − den sistnevnte i 1989 (men kun brukt internt).

UNIX Support Group (USG) og System III og IV

Etter lanseringen av versjon 7 i 1978 overtok UNIX Support Group (USG) kontrollen og ansvaret for videreutviklingen av UNIX innenfor rammene av AT&T, som tidligere også var eier av Bell Laboratories.

Da UNIX versjon 7 ble frigjort, oppstod en rekke avvikende varianter med sine egne fasiliteter.

I 1982 lanserte USG UNIX System III, i et forsøk på å skape én felles UNIX-standard. Egenskapene til Versjon 7, UNIX/32V, sanntids-systemet UNIX/RT (som hadde utviklet seg fra MERT), og PWB (Programmer's Work Bench) versjon 3.0.1, ble forent til ét enkelt operativsystem: UNIX System III.

Før 1982 smeltet også CB UNIX sammen med UNIX System III til UNIX System IV, men System IV ble aldri frigjort av USG.

UNIX System III og IV kjørte på mikroprosessoren VAX.

UNIX System V og Berkley Software Distribution (BSD)

USG klarte likevel ikke å samle alle UNIX-varianter. Rand, BBN, Illinois Universitetet ved Urbana-Champaign, Harvard University, Purdue University og Digital Equipment Corporation fortsatte å lage sine egne varianter.

Den største konkurrenten til USG ble imidlertid en UNIX-avart ved University of California, Berkeley.

I 1978 ble UNIX versjon 7 og UNIX/32V forent til 3BSD for VAX. To tidligere Berkley-varianter − 1BSD og 2BSD, basert på UNIX versjon 6 for PDP-11 ble også integrerte i 3BSD.

3BSD ble etterfulgt av 4.0BSD, og deretter 4.1BSD (juni 1980). Dessuten ble 2BSD videreutviklet. 2.8BSD var en versjon av 4.1BSD på systemer bygd på PDP-11.

System V

System V ble lansert av USG i 1983. Dette systemet var basert på System IV, og integrerte de nye fasilitetene ved 4.1BSD.

System V Release 2 (SVR2)

USG ble restrukturert av AT&T, og omdøpt til Unix System Development Laboratory (USDL). I 1984 lanserte USDL System V, Release 2, Version 4.

IBM AIX var i begynnelsen basert på UNIX System VR2.

System V Release 3 (SVR3)

UDSL ble raskt erstattet av AT&T Information Systems (ATTIS), som i 1987 lanserte System V Release 3.

Igjen var dette et forsøk på å forene de ulike avartene av UNIX til ét enkelt system. SVR3 integrerte fasilitetene til andre varianter av UNIX som hadde oppstått i mellomtiden:

  • 4.1aBSD og 4.1cBSD var blitt lansert. 2.9BSD var en versjon av 4.1cBSD for PDP-11.
  • UNIX versjon 8 levde sitt eget liv, uavhengig av System V.

System V Release 3 (SVR3) var en integrering mellom UNIX SVR2, UNIX versjon 8 og 4.2BSD. Eksempler på systemer som var basert på System VR3, er SCO Xenix.

System V Release 4 (SVR4)

I 1989 ble ATTIS-gruppen erstattet av Unix Software Organization (USO).

System V Release 4 ble annonsert den 18. oktober 1988 og lansert i 1990. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom ATTIS/USO og Sun Microsystems, og en fortsettelse av integreringsprosessen:

SVR4 kombinerte System VR3 med teknologi fra disse systemene.

System V Release 4 MP (SVR4.0MP)

Denne utgaven ble bygd av et konsortium av selgere av Intel-prosessor baserte datasystemer. Det tilføyde støtte for multi-prosessorer. Operativsystem-kall kunne utføres av en hvilken som helst prosessor, mens avbrudd var reservert en «master» prosessor.

System V Release 4.1 (SVR4.1)

Versjon 4.1 tilføyde asynkron I/O.

System V Release 4.2 (SVR4.2)

Versjon 4.2 ble lansert i 1992. Den tilføyde støtte for Veritas filsystemet, aksess-kontroll-lister og dynamisk opplasting (loading) av operativsystem-kjernens moduler.

Eksempler på operativsystemer som baserte seg på SVR4.2, var UnixWare og Consensys.

System V Release 4.2 MP (SVR4.2MP)

Versjon 4.2MP (sent 1993) tilføyde støtte for multiprocessing. I 1995 forandret den navn, og ble lansert som UnixWare versjon 2.

System V Release 5 (SVR5)

Versjon 5 ble lansert i 1997 som SCO UnixWare versjon 7. SCO Openserver versjon 6 (22. juni 2005) var også basert på SVR5.

Litteraturhenvisninger