Kraftwerk Tyssedal

Vorlage:Koordinater thumb|Tyssedal Kraftanlegg thumb|Turbinhallen thumb|Elektrisk veggdekor i turbinhallen thumb|Verktøy i turbinhallen thumb|Kontrollpanel i turbinhallen Tyssedal kraftanlegg (Tysso I) er et teknisk-industrielt kulturminne i Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved Sørfjorden, rørgate; fordelingsbasseng, ventilhus og vokterbolig på Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, to tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, samt den store Ringedalsdammen.

Historikk

Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg. Byggingen av kraftanlegget startet i 1906, og i 1908 begynte leveringen av elektrisitet til karbidfabrikken ved smelteverket i Odda, som ble lagt ned i 2003. På en 12 kV høyspentlinje fikk kraftverket overført rundt 20 000 hk til karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda.

Aktieselskabet Tyssefaldene

20. april 1906 ble Aktieselskabet Tyssefaldene stiftet på ingeniør Sam Eydes kontor i Kristiania. Selskapets stifterne var også «viceheradshøfding» Knut Tillberg, «viceheradshøfding» Marcus Wallenberg, bankdirektør Knut Wallenberg, løytnant Allan Abenius, ingeniør dr. Albert Petterson, direktør Fredrik Hjort og direktør Alf Scott Hansen. Selskapets første generaldirektør var Sam Eyde. Ved en kongelig resolusjon ble det 10. mai 1906 gitt konsesjon til utbyggingen.

I 1910 overtar Ragnvald Blakstad som generaldirektør etter Sam Eide. Blakstad ledet arbeidet med byggetrinn II, III og IV. 9. september 1918 var Ringedalsdammen fullført og kraftstasjonen i Tyssedal hadde fått etablert 15 aggregat med en ytelse på 116,7 mVA.

I Tyssedal døde til sammen 17 mennesker i ulykker knyttet til anleggsvirksomheten tiden 1906 og 1930.

Tysse I (1906-1908)

I september 1906 startet anleggsarbeidene for fullt i Tyssedal. Arbeidsstyrken var på rundt 500 mann og første byggetrinn ble gjennomført på bare ett og ett halvt år. Anlegget omfattet da en 6 meter høy reguleringsdam og en 160 meter lang tappetunnel (Schults tunnel), fra Ringedalsvatnet til Vetlevatnet, en inntaksdam ved Vetlevatnet, en 3420 meter lang tilførselstunnel til Lilletopp og to 720 meter lange rørledninger ned til kraftstasjonen.

I tillegg til dette ble det bygget kaianlegg, en provisorisk kraftstasjon (Sjoarfossen kraftverk), taubaner, tjenesteboliger, brakker og en 7 km lang, 12 kV kraftlinje til Odda. Tysse kraftstasjonen var 50 meter lang og hadde i 1907 seks horisontale peltonturbiner fra Escher Wyss & Co (Zürich) som hadde en ytelse på 4620 hk ved 375 omdreininger pr. minutt. Turbinene var opprinnelig konstruert for en netto fallhøyde på 383 meter, med en stråle og et løpehjul med 18 skovler som kunne skiftes individuelt. Seks generatorene var direkte koblet på samme aksling som turbinhjulene. Generatorerene ble lever av Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolig, hver med en effekt på 4100 kVA, til sammen 24,6 mVA, tilsvarende rundt 33000 Hk. Generatorene var 3.fase vekselstrømgeneratorer som produserte 25 perioders strøm.

4. mai 1908 startet strømproduksjonen og kraft ble levert til Odda.

Tysse II (1909-1912)

Stasjonsbygningen ble forlenget sør for 1. aggregat og det syvende aggregatet på 4100 kVA ble instalert. I løpet av 1909 ble en ny overføringslinje til Odda bygget og grunnarbeidet på Ringedalsdammen påbegynt. Det ble også utført sprengningsarbeid for den neste utvidelsen av kraftstasjonen og de to nye nye rørledningene.

For å få letter tilgang til arbeidet med å sprenge ut en 600 meter lang tunnel mellom Øvre og Nedre Bersåvatnet ble en tosporet trallebane bygget fra Skjeggedal til Mågelitopp i 1911. Reguleringen av Øvre Bersåvatnet økte magasinkapasiten i anlegget med rundt 53 mill. m3 vann.

Mellom 1910-1912 ble det lagt to nye rør med diameter 1500-1200 mm, godstykkelse 9-35 mm. Rørene ble levert av Gustav Kuntze (Worms). Kraftstasjonen ble ombygget og forlenget 65 meter mot nord etter arkitekt Victor Nordans tegninger. Turbin 8 og 9 ble også levert av Escher Wyss & Co, men dimensjoner og ytelser hadde økt kraftig. Turbinene hadde to løpehjul med en stråle på hvert hjul. Ved levering ble det garantert en ytelse på 13500 hK ved 250 omdreininger pr. minutt og ved et netoo fall på 385 meter. To nye generatorene fra Siemens-Schuckert Werke (Berlin) hadde ved 250 omdreininger hver for seg en effekt på 12000 kVA ved 12000 volt og 555 Ampere. De to nye aggregatene leverte dermed like mye strøm som de 6 første gjorde tilsammen.

Det ble også bygget et nytt instrumenteringsbygg med instrumenter levert av The British Westinghouse (Manchester) i 1911. Elektrisk Bureau i Kristiania var norsk leverandør og montør for Westinghouse. Kontrollpanelene var utført med 45 mm tykk, hvit marmor.

I 1912 undertegnet Tyssefaldene en avtale om levering av nye 36000 Hk til Alby United i Odda.

16. mai 1912 ble det nye Administrasjonshotellet (Tyssedal Hotell) tatt i bruk.

Tysse III (1913)

I 1913 og 1914 fikk kraftstasjonen levert turbin 10 og 11 fra Piccard, Pictet & Cie (Geneve) og hadde en ytelse på 13500 hk ved 250 omdreininger. Generator 10 og 11 fra The British Westinghouse Electric Mfg. Co leverte 9600 kW ved 250 omdreininger. Kraftstasjonen hadde da en samlet ytelse på 76700 kVA.

I 1913 ble kraftoverføringen til Odda ble omlagt til 12 aluminiumsledninger à 450 mm².

Festiviteten i Tyssedal, tegnet av arkitekt Torgeir Alvsaker, sto også ferdig dette året.

Tysse IV (1914-1918)

I 1914 sto Tyssefaldenes administrasjonsbygg ferdig. Samme året ble også magasinkapasiteten ved Ringedalsdammen økt med 300 mill. m3 ved at en ny tappetunnel ble bygget mellom Ringedalsvatnet og Vetlevatnet.

Mellom 1914-1915 ble det sprengt ut en ny parallelltunnel på 3430 meter mellom Vetlevatnet og Lilletopp og kapasiteten ved fordelingsbassenget ved Lilletopp ble utvidet til 4500 m3. Fra Lilletopp ble den femte rørledningen bygget i 1915-1916. Rørledningen ble montert og levert av AG Ferrum (Kattowitz) og var i sin tid verdens største. Bandasjerøret har en diameter på 1700-1250 med godstykkelse 10-26 mm.

Kraftstasjonen ble forlenget 47 meter slik at den til sammen ble 175 meter lang med en grunnflate på 2125 m2. I 1916 ble det turbin 12 installert. Dette var en en turbin kun med et løpehjul, men med to stråler. Generator 12 på 12000 kVA ble levert av British Westinghouse og var av samme type som nr 10 og 11.

I 1916 ble verkstedbygningen ved kraftstasjonen bygget og samtlige tremaster blir byttet til jernmaster. Samme året starter også Det Norske Nitridaktieselskab (Nitriden) aluminiumsproduksjon i Tyssedal.

I 1917-1918 ble turbin 13 og 14 installert. Dette var verdens største peltonturbiner på denne tiden. Turbinene ble levert av Piccard Pictet og hadde en ytelse på hele 16000 hk. De to nye generatorene med en ytelse på 14000 kVA ble levert av Siemens-Schuckert Werke.

I 1918 ble aggregat 0 installert i sørenden av stasjonen. Turbinen på 10000 hk var levert av The Pelton Water Wheel Co. (USA) med en tilsvarende generator fra Pittsburg, USA. Etter mye problemer med aggregatet ble dette skiftet ut etter kort tid.

Ombygningene av kraftanlegget økte den samlete effekten til rundt 140000 Hk elektrisk generatoreffekt. Med gjennomsnittlig vannføring på 24 m3 kunne kraftverket årlig levere 100000 Hk.

Ringedalsdammen sto ferdig 9. september 1918. Dammen er 520 meter lang, 33 meter høy og består av 80367 m3 stein og betong. Dammen er kledd med 100000 blokker håndhugget granitt.

Arkitektur

Kraftanlegget skilte seg ikke bare ut som et teknologisk framskritt, arkitekturen er også bemerkelsesverdig. De to arkitektene Victor Nordan og Thorvald Astrup hentet inspirasjon fra italienske kirker og katedraler, og resultatet er et industribygg som står svært sterkt estetisk.

Teknologi

Da kraftverket stod ferdig i 1918, var det installert 15 aggregater med peltonturbiner på til sammen 100 MW. Stasjonen produserte 25 Hz kraft og hadde en midlere årsproduksjon på 700 GWh. De 15 generatorene sto i sine glansdager for omtrent 10% av det samlede kraftforbruket i Norge. Til sammenligning står det nyere Oksla kraftverk fra 1989 for ca. 2% av dagens forbruk, til tross for at dets ene aggregat produserer det dobbelte av hva det gamle kraftanlegget gjorde på noe tidspunkt.

Museum

Tyssedal kraftanlegg er nå en del av Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, som forteller historien om vannkraft- og industrireisingen i Norge gjennom omvisninger i den gamle kraftstasjonen, bildespill og utstillinger. Anlegget blir også brukt til kulturelle arrangementer, og en midlertidig scene er plassert i midten av stasjonen. Bygningen er særlig kjent for den særegne akustikken, noe som gjør den til en velegnet konsertarena. Det har også blitt arrangert banketter og middager i den 180 meter lange maskinsalen, i tillegg til at kraftanlegget er tilknyttet Statkraftstova, som tilbyr lokalutleie og konferansefasiliteter.

Fredning

Kraftanlegget er et av Norges mest komplette industrielle kulturminner, og på bakgrunn av dette ble det fredet av Riksantikvaren i 2000. Etter dette er et stort restaureringsarbeid gjennomført. Fredningen omfatter kraftstasjonsbygningen med interiør fra maskinhall, kontrollrom, rørkjeller og produksjonsutstyr i disse rommene, og alt eksteriør fra perioden 1908-1988; dessuten eksteriøret i verkstedsbygning, rørgate, og fordelingsbasseng; interiør, eksteriør og utstyr i de øvrige bygningene og vokterboligen; samt inntaksdammen Vetlevann og ventilhuset med interiør og eksteriør.

I perioden 2000 til 2007 ble anlegget restaurert for 46,7 millioner kroner. Til sammenligning kostet det kun 13 millioner å bygge.

Det jobbes også med å få hele anlegget inn på UNESCOs liste over Verdensarven.

Tusenårssted og Århundrets byggverk

Kraftstasjonen er Odda kommunes tusenårssted og ble valgt som Århundrets byggverk i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Eksterne lenker

• Norsk Vasskraft- og Industristadmuseums informasjonsside
• Foto fra byggingen av kraftanlegget
• Lilletopp