Dreischienengleise in Norwegen
Vorlage:Under utvikling right|thumb|250px|Treskinnespor med sporvekslere i Odawara i Japan. De to sproviddene er 1 067 mm og 1 435 mm. [[Fil:DSC 0354.JPG|right|thumb|250px|Treskinnespor som består av smalspor og normalspor, ved Jenny utenfor Västervik i Sverige.]] Jernbane med kombinert sporvidde eller kombinert spor (engelsk: Dual gauge railway eller mixed gauge railway) er jernbanespor som gjør det mulig for tog med ulike sporvidder å ferdes på det samme sporet uten at det må anlegges separate spor ved siden av hverandre. Dermed er slike spor både plass- og økonomivennlige. Den vanligste typen av kombinert spor er treskinnespor, der de to ytre skinnene gir bredere sporvidde mens en av de ytre skinnene og den indre skinnen gir en smalere sporvidde. Dermed er en av de tre skinnene felles for all trafikk. (Denne konfigurasjonen må ikke forveksles med en elektrisk tredjeskinne, strømskinnen.)
Bakgrunn
right|thumb Den viktigste spesifikasjonen innen jernbaneinfrastruktur er knyttet til sporet; sporvidden, eller avstanden mellom innerkantene av skinnene i et jernbane-, T-bane- eller trikkespor (se figuren). Både spor og hjul (akslene og boggiene) må bygges med den samme sporvidden: Med mindre de to passer sammen nesten perfekt (innenfor en grenseverdi på 13 mm på banen) vil toget enten spore av eller det vil bli umulig å kjøre toget forbi sporvekslere, sporsperrer, sporkryss og lignende. F.eks. kjører de elektriske togsettene i Hong Kongs MTR (undergrunnssystem) på 1 432 mm, men de kan også kjøre på KCR-nettverket (Kowloon-Canton Railway) med en sporvidde på 1 435 mm dersom toget har et lokomotiv eller KCR elektrisk togsett som trekkraft. Disse trengs fordi det er forskjellige elektriske spenninger i de to nettverkene. Et annet problem oppstår når ulike sporvidder møter hverandre, nemlig sporbrudd. Enten må sporet eller toget bygges for å håndtere ulike sporvidder, ellers må passasjerer og last omlastes fra et tog til det neste.
Kombinert spor gjør det mulig for jernbanespor med forskjellige sporvidder å dele den samme oppstillingen på linje (gå i samme horisontale retning), og med dette kan kostnadene reduseres betydelig, spesielt i områder med broer og tunneler. Kombinert spor kan erstatte to separate jernbanespor, bestående av to skinner hver, med et spor bestående av tre skinner. Dette gir en skinne mindre i strekningen med kombinert spor, men det finnes også komplikasjoner og kostnader som kan oppveie besparelsene.
Et problem er som nevnt sporvekslerne. Komplisert strukturering er nødvendig for å sikre at trafikken på begge sporviddene trygt kan passere og bruke sporvekslere. Signalsystemet må også være mer avansert, siden de tre skinnene må være tilknyttet sporkretser eller mekaniske stillverk. Det er enklere å bruke elektrisk signalsystem enn på mekanisert signalisering på kombinert spor. Siden skinnene slites svært langsomt, er den ekstra tonnasjen på skinnen som er felles vanligvis ikke et problem.
Sporvekslere på kombinert spor blir svært kompliserte, dyre og er kun egnet for lave hastigheter.
Konfigurasjon
For at kombinert spor skal kunne nås med tre skinner, må forskjellen mellom sporviddene være minst like bred som skinnens fot, ellers vil det ikke være plass for festeanordninger (bolter, spikre og lignende). Av den grunn kan normalspor (1 435 mm, 4' 81/2") og indiske spor (1 676 mm, 5' 6") godt kombineres uten problemer, mens normalspor og spor med sporvidde på 1 600 mm (irsk sporvidde) også kan kombineres, dog med lettere skinner som har smalt fotfeste. Denne kombinasjonen finnes blant annet i Victoria i Australia. På den andre siden ligger meterspor (1 000 mm, 3' 33/8") og kappspor (1 067 mm, 3' 6"), som finnes i Afrika, for nært hverandre til å danne treskinnespor. Det samme gjelder kombinasjonen av 1 000 mm og 914 mm (vanlig i Sør-Amerika) og kombinasjonen av 1 435 mm og 1 524 mm (5'). Den sistnevnte kombinasjonen er av spesiell historisk interesse, ettersom en av de viktigste grunnene til at sporvidde på 1 520 mm ble innført i Russland var å stoppe vestlige tog i å bruke russisk jernbane under en invasjon. Det var av strategisk betydning under andre verdenskrig.
Dersom det er umulig å få anlagt treskinnespor (f.eks. mellom 1 435 mm og 1 524 mm), må det brukes fireskinnespor.
Konfigurasjon i Afrika
350px|thumb|Normalspor (1 435 mm) og kappspor (1 067 mm) er ikke forskjellige i stor nok grad til å kunne danne treskinnespor. Det finnes mye jernbane med kappspor i Afrika. 350px|thumb|Forslag for Afrika - et sporsystem med fire skinner som støtter tre sporvidder: 1 435 mm, 1 000 mm og 1 067 mm. Denne konfigurasjonen gjør det mulig å samle Afrikas jernbanenettverk. Sporvidde på 1 067 mm og 1 000 mm er vanlig i Afrika, og ligger for nær hverandre til å danne treskinnespor: Det kreves fireskinnespor. Med litt forsiktighet kan jernbanesvillene for denne konfigurasjonen av kombinert spor lages for å støtte tre sporvidder, inkludert normalspor (1 435 mm), med små ekstrakostnader.
Jernbanen i Afrika er spesielt svekket av sporproblemer, siden jernbanelinjer med forskjellige sporvidder møtes på landenes grenser.
En fordel med fireskinnespor er at de fire skinnene kan kombineres for å gi noe av den større styrken som ett par skinner med dobbelt så stor vekt har. Dette gjør at eldre skinner kan bruker om igjen, i stedet for å bli vraket eller brukt som dårlige sikkerhetsgjerder.[1]
Forslag
2006
Et indisk forslag som gikk ut på å forbinde Benin og Togo på kysten med landlåste Burkina Faso og Niger. De andre tilstøtende landene, Ghana og Nigeria, bruker den inkompatible sporvidden på 1 067 mm. Med fremtiden i tankene bør stål- og betongsviller, i det minste mellom stasjoner, tilfredsstille tre sporvidder: 1 000 mm, 1 067 mm og 1 435 mm.
2004
Den 12. oktober 2004 ble et forslag om å utvikle en elektrifisert linje som vil forbinde Kenya, Uganda og Sør-Sudan kunngjort. Selv om Kenya og Uganda bruker sporvidden 1 000 mm og Sudan bruker 1 067 mm, foreslår dette foreslaget å bruke normalspor (1 435 mm). Heldigvis kan alle sporviddene støttes av de samme svillene beskrevet ovenfor.
350px|thumb|En sville for tre nærliggende sporvidder kan lages med fem skinner (tegnet i skala).
Konfigurasjon i Afghanistan og andre land
En sville for tre nærliggende sporvidder kan lages med fem skinner. Siden gapet mellom skinnene er temmelig stor, er sporvekslere som deler sporviddene praktiske.
Omlegging av sporvidde
Foreslåtte eller nåværende omlegginger
Kombinert spor i verden
To kombinert spor
Kombinert spor med tre sporvidder
Ulykker
Problemer med kombinert spor
Sporvekslere
Paradoks
Sporviddedelere
Løsningsforslag
Separate spor
Overlappende spor
Andre måter
Kombinert spenning og kombinert spor
En mini-metro i Gijón i Spania skal ha både kombinert spor (1 000 mm/1 668 mm) og kombinert spenning (1500 V DC/3000 V DC).
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Jernbane de:Gleis#Mehrschienengleise
- ↑ RailwaysAfrica