Ja, vi elsker dette landet ist der Titel der norwegische Nationalhymne.
Der Text wurde 1864 von Bjørnstjerne Bjørnson verfasst. Die Melodie stammt von seinem Vetter Richard Nordraak.
Text === ===Übersetzung
1. Ja, vi elsker dette landet, Ja, wir lieben dieses Land, som det stiger frem, wie es aufsteigt, furet, værbitt over vannet, zerfurcht und wettergegärbt aus dem Wasser, med de tusen hjem. mit den tausend Heimaten. Elsker, elsker det og tenker Lieben, lieben es und denken På vår far og mor An unsere Väter und Mütter Og den saganatt som senker Und die Sagennacht die sinkend drømmer på vår jord. Träume auf unsere Erde verstreut.
2. Dette landet Harald berget Dieses Land das Harald rettete, med sin kjemperad, mit seinen riesigen Fähigkeiten, dette landet Håkon verget dieses Land in dem Håkon sich wehrte medens Øyvind kvad; gegen die Qual von Øvind; Olav på det landet malte Olav malte auf diesem Land korset med sitt blod, das Kreuz mit seinem Blut, fra dets høye Sverre talte von dessen Größe Sverre erzählte Roma midt imot. hin gegen Rom.
3. Bøndene sine økser brynte hvor en hær dro frem, Tordenskiold langs kysten lynte, så det lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kok igjen!
4. Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
5. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlik.
6. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!
7. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
8. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød og seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.