Wikipedia - Benutzerbeiträge [de]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2015-04-21T08:20:04Z

SOA: Ida Jackson sluttet i des 2014.

'''Foreningen Store norske leksikon''' (tidligere '''Store norske leksikon AS''' og '''Norsk nettleksikon''') er en ideell organsisasjon som utgir fire leksikon på nett: [[Store norske leksikon]] (SNL), [[Norsk biografisk leksikon]], [[Kunnskapsforlagets Store Medisinske Leksikon|Store medisinske leksikon]] og [[Norsk kunstnerleksikon]]. SNL AS overtok eierskapet og utgiveransvaret fra [[Kunnskapsforlaget]] i [[2010]]. Organisasjonen er eid av [[Fritt Ord]], [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]] og [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. I styret sitter også leder [[Trond Andreassen]] fra [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]], [[Ole Petter Ottersen]] fra [[Universitetet i Oslo]] og [[Torgeir Waterhouse]] fra [[IKT Norge]].

Det tidligere forsøket på å drive Store norske leksikon som gratis nettleksikon av [[Kunnskapsforlaget]] førte ikke til ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene stilte midler til rådighet for at snl.no skulle drives og utvikles videre. Stiftelsene gikk inn i en varig, institusjonell løsning våren 2013. [[Anne Marit Godal]] har vært sjefredaktør for SNL siden [[2011]]. [[Ida Jackson]] var kommunikasjonssjef 2011-2014 og [[Marte Ericsson Ryste]] redaksjonssjef. I redaksjonen arbeider også [[Georg Kjøll]], [[Aksel Braanen Sterri]], Kjell-Olav Hovde, Erik Dyrhaug og [[Gunn Hild Lem]].

Den [[20. mars]] [[2012]] lanserte SNL nye nettsider med enklere redigering, bedre søk og [[responsivt design]]. Leksikonet har nær 2,2 millioner lesere i måneden<ref>{{Kilde www|forfatter=Anne Marit Godal|tittel=Leserene strømmer til Store Norske Leksikon|url=http://lillenorske.wordpress.com/2013/03/10/leserne-strommer-til-store-norske-leksikon/|dato=2013-03-10|besøksdato=2014-08-11}}</ref>, 170 000 artikler og 450 fagansvarlige.

Organisasjonen ble i 2014 omdannet til Foreningen Store norske leksikon.<ref name="SNLs historie">{{Kilde www
|url = http://meta.snl.no/Store_norske_leksikons_historie
|tittel = Store norske leksikons historie
|besøksdato = 2015-02-10
|utgiver = Foreningen SNL
|dato =
}}</ref>

==Referanser==
{{referanser}}

==Eksterne lenker==
*[http://snl.no Store norske leksikons nettsider]
*[http://lillenorske.wordpress.com/ Bloggen «Lille norske» – Store norske leksikon AS' blogg]
*[http://www.forskning.no/blog/snl/ Bloggen til Snl AS hos forskning.no]

[[Kategori:Store norske leksikon| ]]

Tromsøysundtunnel

2012-04-07T09:27:54Z

SOA: Tilbakestilte endring av 88.89.113.189 (bidrag) til siste versjon av Heikorps

{{Infoboks tunnel
| navn = Tromsøysundtunnelen
| navn2 =
| bilde = Tromsøysundtunnelen - The Tromsøya side P1.jpg
| bildetekst = Vestinnslaget på Tromsøy-siden ved Breivika med [[Universitetssykehuset Nord-Norge|UNN]] i bakgrunnen. {{byline|Peter Kaino Jensen}}
| type =
| sted =
| åpnet = [[1994]]
| åpner =
| strekning = [[Europavei 8 (Norge)#Troms fylke|E8]]
| lengde = 3 500 / 3 386
| moh =
| muh = 102
| stigning = 8,2
| høyde =
| kjørehøyde =
| bredde =
| banebredde = 2 x 6
| vekt =
| ådt = 9 731 (2010) <ref>http://www.vegvesen.no/_attachment/62363/binary/412402 ÅDT nivå1-punkt Troms</ref>
| koord = {{koord|69|40|27|N|019|00|32|Ø|scale:100000|vis=tekst,tittel}}
| koor utm =
| comcat = Tromsøysundtunnelen
}}
[[Fil:Tromsøysundtunnelen - Inside P1.jpg|thumb|Inne i løpet mot breivika (T2). {{byline|Peter Kaino Jensen}}]]
[[Fil:Tromsøysundtunnelen - The mainland side P2.JPG|thumb|Tunnelinnslaget på fastlandsiden. {{byline|Peter Kaino Jensen}}]]

'''Tromsøysundtunnelen''' er en [[Undersjøiske veitunneler i Norge|undersjøisk veitunnel]] på [[europavei 8]] i [[Tromsø]] kommune i [[Troms]]. [[Tunnel]]en går under [[Tromsøysundet]] mellom [[Tomasjord]]a på fastlandet og Breivika på [[Tromsøya]]. Tunnelen har to løp hvor T2 er 3500 og T1 er 3386 meter. Den når 102 meter under havet, og største stigning er 8,2 %. Tromsøysundtunnelen ble åpnet i [[1994]]. Den ga bedre trafikkapasitet over (under) Tromsøysundet etter at kapasiteten over [[Tromsøbrua]] ble for liten.

Tromsøysundtunnelen var [[Norge]]s eneste undersjøiske tunnel med to løp i 16 år før [[Knappetunnelen]] og [[Bjørvikatunnelen]] ble åpnet i 2010. Tunnelen har 15 [[tverrslag]] mellom løpene. Det er ikke tillatt for fotgjengere å ferdes i Tromsøysundtunnelen.

I 2010 fikk tunnelen nye veiskilt med lys i som viser fartsgrensene, dette ble gjort for å gjøre det lettere og se de selv gjennom alt sotet som legger seg på skiltene.

==Se også==
*[[Kvalsundtunnelen]]
*[[Ryatunnelen]]

*[[Veitunneler i Norge]]
*[[Undersjøiske veitunneler i Norge]]
===Bruer i området===
*[[Tromsøbrua]]
*[[Sandnessundbrua]]
*[[Håkøybrua]]

==Eksterne lenker==
*[http://arkiv.brannmannen.no/main.php?cid=28&aid=45203 brannmannen.no - Sinnrikt tunnelsystem i Tromsø]
*[http://home.no.net/lotsberg/data/norway/list.html The World's Longest Tunnel Page]

==Kilder==
<references/>

{{Portal|Tromsø}}

[[Kategori:Veitunneler i Troms]]
[[Kategori:Undersjøiske tunneler i Norge]]
[[Kategori:Veier i Tromsø]]
[[Kategori:1994 i Norge]]
[[Kategori:Tunneler åpnet i 1994]]

[[en:Tromsøysund Tunnel]]
[[sv:Tromsøysundtunnelen]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2012-03-21T11:50:26Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL), [[Norsk Biografisk Leksikon]] og [[Kunnskapsforlagets Store Medisinske Leksikon|Store Medisinske Leksikon]] internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]].

Det tidligere forsøket på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – [[Kunnskapsforlaget]] – ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Databasene fra SNL ble overført til [[Nasjonalbiblioteket]]. Personalansvar ble overført til [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]] og tiltrådte stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble [[Ida Jackson]] ansatt som nettkonsulent og [[blogg]]er. Redaktørene [[Georg Kjøll]] og [[Marte Ericsson Ryste]] begynte 1. juli 2011.

Den [[20. mars]] [[2012]] ble SNL lansert på ny plattform med enklere redigering, bedre søk og større muligheter til å presentere bilde og video. Leksikonet har nær en million brukere i måneden, 230 000 artikler, 8000 redigeringer i måneden og 300 fagansvarlige.

==Eksterne lenker==
*[http://lillenorske.wordpress.com/ Bloggen «Lille norske» - Norsk nettleksikons blogg]
*[http://www.forskning.no/blog/snl/ Bloggen til SNL hos forskning.no]

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2012-01-10T12:47:25Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL), [[Norsk Biografisk Leksikon]] og [[Kunnskapsforlagets Store Medisinske Leksikon|Store Medisinske Leksikon]] internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]].

Det tidligere forsøket på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – [[Kunnskapsforlaget]] – ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Databasene fra SNL ble overført til [[Nasjonalbiblioteket]]. Personalansvar ble overført til [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]] og tiltrådte stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble [[Ida Jackson]] ansatt som nettkonsulent og [[blogg]]er. Redaktørene [[Georg Kjøll]] og [[Marte Ericsson Ryste]] begynte 1. juli 2011.

==Eksterne lenker==
*[http://lillenorske.wordpress.com/ Bloggen «Lille norske» - Norsk nettleksikons blogg]
*[http://www.forskning.no/blog/snl/ Bloggen til SNL hos forskning.no]

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2012-01-10T12:45:32Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL), [[Norsk Biografisk Leksikon]] og [[Store Medisinske Leksikon]] internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]].

Det tidligere forsøket på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – [[Kunnskapsforlaget]] – ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Databasene fra SNL ble overført til [[Nasjonalbiblioteket]]. Personalansvar ble overført til [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]] og tiltrådte stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble [[Ida Jackson]] ansatt som nettkonsulent og [[blogg]]er. Redaktørene [[Georg Kjøll]] og [[Marte Ericsson Ryste]] begynte 1. juli 2011.

==Eksterne lenker==
*[http://lillenorske.wordpress.com/ Bloggen «Lille norske» - Norsk nettleksikons blogg]
*[http://www.forskning.no/blog/snl/ Bloggen til SNL hos forskning.no]

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2012-01-05T08:34:49Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]].

Det tidligere forsøket på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – [[Kunnskapsforlaget]] – ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Databasene fra SNL ble overført til [[Nasjonalbiblioteket]]. Personalansvar ble overført til [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]]. Hun tiltrer stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble [[Ida Jackson]] ansatt som nettkonsulent og [[blogg]]er.

==Eksterne lenker==
*[http://lillenorske.wordpress.com/ Bloggen «Lille norske» - Norsk nettleksikons blogg]
*[http://www.forskning.no/blog/snl/ Bloggen til SNL hos forskning.no]

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2011-02-22T15:27:42Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder.

Det tidligere forsøket på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – [[Kunnskapsforlaget]] – ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Databasene fra SNL ble overført til [[Nasjonalbiblioteket]]. Personalansvar ble overført til [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]]. Hun tiltrer stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble [[Ida Jackson]] ansatt som nettkonsulent og [[blogg]]er.

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2011-02-22T15:27:24Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder.

Det tidligere forsøket på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering – [[Kunnskapsforlaget]] – ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. Databasene fra SNL ble overført til [[Nasjonalbiblioteket. Personalansvar ble overført til [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]]. Hun tiltrer stillingen 1. april 2011. I februar 2011 ble [[Ida Jackson]] ansatt som nettkonsulent og [[blogg]]er.

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2011-01-16T01:44:49Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder.

Det tidligere forsøk på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering - [[Kunnskapsforlaget]] - ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14. [[Anne Marit Godal]] ble tilsatt som prosjektleder i januar [[2011]].

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

[[nn:Norsk nettleksikon]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2011-01-09T22:49:08Z

SOA: flyttet Norsk Nettleksikon til Norsk nettleksikon over omdirigeringsside

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. De første grep synlige på internett vil bli gjort tidlig [[2011]], og nettleksikonet vil være omarbeidet innen rundt tre år.

Det tidligere forsøk på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering - [[Kunnskapsforlaget]] - ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14.

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2011-01-09T22:48:49Z

SOA:

'''Norsk nettleksikon''' er et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. De første grep synlige på internett vil bli gjort tidlig [[2011]], og nettleksikonet vil være omarbeidet innen rundt tre år.

Det tidligere forsøk på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering - [[Kunnskapsforlaget]] - ikke til de ønskede resultater, og den [[1. juli]] [[2010]] ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14.

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2010-12-18T11:37:24Z

SOA:

'''Norsk Nettleksikon''' er betegnelsen på et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. De første grep synlige på internett vil bli gjort tidlig [[2011]], og nettleksikonet vil være omarbeidet innen rundt tre år.

Det tidligere forsøk på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering - [[Kunnskapsforlaget]] - ikke til de ønskede resultater, og den 1. juli 2010 ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[Sparebankstiftelsen DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14.

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

Store medisinske leksikon

2010-12-18T11:32:26Z

SOA:

'''Store medisinske leksikon''' (SML) er et 5-binds leksikon som ble utgitt 2006-07 på [[Kunnskapsforlaget]]. Hovedredaktør var [[Magne Nylenna]], redaksjonsrådet bestod av Harald Arnesen, Anton Hauge, Marit Kirkevold og Ellen Schlichting; prosjektleder var Nils Gundersen. SML inneholder ca. 12000 artikler.

SML-tekstene finnes i nettutgaven av [[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon|Store norske leksikon]].

==Referanser==
*[http://www.snl.no/.hjelp/Store_medisinske_leksikon Artikkel på snl.no]

[[Kategori:Norske oppslagsverk]]
[[Kategori:Kunnskapsforlaget]]
[[Kategori:Store norske leksikon]]
[[Kategori:Bøker fra 2006]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2010-12-18T10:31:50Z

SOA:

'''Norsk Nettleksikon''' er betegnelsen på et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. De første grep synlige på internett vil bli gjort tidlig [[2011]], og nettleksikonet vil være omarbeidet innen rundt tre år.

Det tidligere forsøk på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering - [[Kunnskapsforlaget]] - ikke til de ønskede resultater, og den 1. juli 2010 ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14.

[[Kategori:Norsk nettleksikon| ]]

Benutzer:Coffins/Foreningen Store norske leksikon

2010-11-20T14:46:20Z

SOA:

'''Norsk Nettleksikon''' er betegnelsen på et prosjekt som skal videreføre [[Store Norske Leksikon]]s (SNL) internettbaserte og gratis versjon. Detaljer om prosjektet ble bekjentgjort [[3. november]] [[2010]]. Den [[18. november]] [[2010]] ble [[Thomas Nygaard]] tilsatt som midlertidig prosjektleder. De første grep synlige på internett vil bli gjort tidlig [[2011]], og nettleksikonet vil være omarbeidet innen rundt tre år.

Det tidligere forsøk på å drive Store Norske Leksikon som gratis nettleksikon førte etter eiernes vurdering - [[Kunnskapsforlaget]] - ikke til de ønskede resultater, og den 1. juli 2010 ble eierskapet og rettighetene til domenet snl.no overdratt til [[Fritt Ord]] og [[DnB NOR]]. Stiftelsene har stilt midler til rådighet for at snl.no skal drives og utvikles videre, med sikte på en mer varig institusjonell løsning fra 2013-14.

[[Kategori:Store norske leksikon]]

Store medisinske leksikon

2010-04-15T09:26:38Z

SOA:

'''Store medisinske leksikon''' (SML) 5-binds leksikon utgitt 2006-07 på [[Kunnskapsforlaget]]. Hovedredaktør var [[Magne Nylenna]], redaksjonsrådet bestod av Harald Arnesen, Anton Hauge, Marit Kirkevold og Ellen Schlichting; prosjektleder var Nils Gundersen.

SML-tekstene finnes på [http://www.snl.no Store_Norske_Leksikon].

==Referanser==
*[http://www.snl.no/.hjelp/Store_medisinske_leksikon Artikkel på snl.no]

[[Kategori:Norske oppslagsverk]]
[[Kategori:Store norske leksikon]]

Store medisinske leksikon

2010-04-15T09:24:41Z

SOA: Ny side: '''Store medisinske leksikon''' (SML) 5-binds leksikon utgitt 2006-07 på Kunnskapsforlaget. Hovedredaktør var Magne Nylenna, redaksjonsrådet bestod av Harald Arnesen, Anton Hauge...

Dunderland Iron Ore Company

2010-03-21T08:23:49Z

SOA:

'''Dunderland Iron Ore Company Limited''' (etablert i [[London]] den [[15. april]] [[1902]], avviklet [[1. januar]] [[1947]]) var et utenlandsk eid gruveselskap, drevet i [[Mo i Rana]] for å utvinne det som var landets rikeste [[jernmalm]]-forekomster i [[Dunderlandsdalen]]. Etableringen ga stor tilflytning til området. Etter tre korte negative driftsperioder ble selskapet solgt til [[Norsk Jernverk]].

==Bakgrunn==
Bergrettighetene til forekomstene i [[Rana]] og [[Dunderland]] var i 1799 ervervet av [[Mostadmarkens Jernverk]], i 1873 utvidet gjennom [[Ole Tobias Olsen]]s anvisninger i [[Ørtfjell]]et. Den svenske konsul Pehrsson (eier av gruvene i [[Sulitjelma]]) og Alfred Hasselblom etablerte rundt 1899 rettigheter for anlegging av jernbane, samt industri ved [[Ranfjorden]], og innledet påfølgende samarbeid med «The Edison Ore Milling Syndicate», som hadde patenterte teknikker for utvinning av jern. Etter to år med forsøk (i [[New Jersey]]) ble Dunderland Iron Ore Company (DIOC) dannet i 1902.
==Produksjon==
Blokker på opptil seks tonn ble hentet ut fra [[dagbrudd]] i [[Ørtvatn]] (dagens [[Rana Gruber]]) via [[jernbane]], og tippet i en 40 m høy knuser på [[Storforshei]], delvis drevet av et nyopprettet dampdrevet kraftverk. Den knuste råmalm med [[hematitt]] og [[magnetitt]], gikk til videre foredling i ''separasjonsverket'' der det (med Edisons teknikk med magnetbehandling) ble utvinnet et jernkonsentrat (slig), som ble sendt 30 km via [[jernbane]] («Dunderlandsbanen») til [[Gullsmedvik]] utenfor [[Mo i Rana]], der det i «Helvedes stekeovne» ble smeltet til briketter. Her lå også en dampdrevet kraftstasjon og utskipingskai ([[Ranfjorden]]). Opp mot 1000 arbeidere var tilknyttet produksjon.

Edisons teknikk innebar tørrseparering (ikke flotasjon, som senere ble vanlig). [[Storforshei]] opplevde store støvplager, og området ble kalt «støvets dal» på folkemunne. Teknikken evnet heller ikke de påtenkte utvinnings-andeler, så etter drift 1906-1908 (nær 90 000 tonn briketter) ble aktiviteten innstilt.

Ny kapital fra tyske [[Alfred Krupp]] i 1913 innledet andre periode med Claude Bannatyne som direktør (1913-1946) og nytt navn, '''New Dunderland Iron Ore Company, Ltd.'''. Initielt skulle dr. Ulrichs metode for våtseparering tas i bruk, men en svensk metode ble foretrukket og oppbygd i det nye ''foredlingsverket'' i [[Gullsmedvik]]. Grunnet krig og usikker leveranse av [[kull]], ble driften aldri startet.

To driftsperioder i mellomkrigstida (1937-39) ga 500 000 utvinnede tonn (67 % gehalt), men negative resultater; man så etableringen av [[Rana Gruber]] i 1937, og at britiske interesser overtok eierskapet i 1938. Aktiviteten ble avbrutt av [[andre verdenskrig]] og tysk administrasjon. Firmaet ble derpå kjøpt av staten for 7.5 millioner kroner, gjennom [[Norsk Jernverk]] i 1947, og gjennom [[Rana Gruber]] er der fremdeles tidvis drift. De tyske okkupasjonsmyndighetene under krigen beslagla jernbanestrekningen<ref> http://www.jernbaneverket.no/incoming/siste/article.jhtml?articleID=1590856</ref> og gjorde den til en del av [[Nordlandsbanen]]. [[Vassdragsvesenet]] overtok kraftstasjonen i [[Gullsmedvik]].

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*[[Alf Egil Berg]]: ''Dunderland Iron Ore Company, Limited, i [[Rana]]. Forspillet og første driftsperiode'', Historisk Institutt, [[NTNU]], [[1995]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Jernindustriselskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Rana]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Opphør i 1947]]

Silberbergwerk Kongsberg

2010-03-20T17:21:53Z

SOA:

[[Fil:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Fil:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

==Historie==

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>. [[Gamle veier i Norge| Første kjerrevei i Norge]] ble bygget i [[1624]] til [[Hokksund]] for gruveselskapet.

[[1760-årene]] og [[1770-årene]] var de virkelig gode årene for Sølvverket.

I [[1805]] ble driften i gruvene innstilt, og i [[1810]] la en stor [[bybrann]] mye av bebyggelsen i aske. I [[1816]] ble gruvedriften gjenopptatt før den ble endelig nedlagt [[17. mars]] [[1957]].

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==
*[http://www.underverden.com/ Grotte og Gruve forum]
*[http://www.troglodytt.no/ Grotte og Gruve forening]
*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Kulturmiljoer/Fredete-kulturmiljoer/Kongsberg-Solvverk/ Miljøstatus i Norge: Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Kjemiske industrianlegg]]
[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Historiske sølvverk]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Etableringer i 1623]]
[[Kategori:Opphør i 1958]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]
{{koordinater|59|37|58|N|09|35|58|E}}

Electromagnetic Geoservices

2010-03-01T09:30:53Z

SOA: iw

{{Infobox Company
| name = Electromagnetic Geoservices ASA
| logo =
| type = [[Public company|Public]] ({{ose|EMGS}})
| genre =
| foundation =
| founder =
| location_city = [[Trondheim]]
| location_country = [[Norway]]
| location =
| locations =
| area_served = Global
| key_people = Terje Eidesmo [[Chief Executive Officer|(CEO)]]
| industry = [[Petroleum industry|Petroleum]]
| products =
| services = [[Sea bed logging]]
| revenue =
| operating_income =
| net_income =
| owner =
| num_employees =
| parent =
| divisions =
| subsid =
| slogan =
| homepage = [http://www.emgs.com emgs.com]
| footnotes =
| intl = yes
}}

'''Electromagnetic Geoservices''' ({{ose|EMGS}}) or '''EMGS''' is a [[Norway|Norwegian]] [[geophysics|geophysical company]] for the offshore [[petroleum industry|oil and gas industry]] providing [[Sea bed logging|sea bed logging]]. The company claims to be the inventor of this technology, although this claim is at odds with previous work done at Cambridge, Scripps Institute, and ExxonMobil. EMGS began providing services in 2001. The company has provided more than 200 surveys for 35 companies.

Main offices and research department are located in [[Trondheim]], [[Norway]]. The company was listed on the [[Oslo Stock Exchange]] on March 30, 2007 though the company is controlled by [[Warburg Pincus]] (63%).

[[Category:Geophysical companies]]
[[Category:Engineering companies of Norway]]
[[Category:Companies based in Trondheim]]

{{petroleum-company-stub}}
{{norway-company-stub}}

[[no:EMGS]]

Fritz Wedel Jarlsberg

2010-02-14T16:28:01Z

SOA:

{{Infoboks biografi
| navn = Fritz Wedel Jarlsberg
| navn2 = Fredrik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg
| bilde = Fritz Wedel Jarlsberg.jpg
| født = {{fødselsdato|1855|07|07}}
| fsted = [[Kristiania]], [[Norge]]
| død = {{dødsdato og alder|1942|07|27|1855|07|07}}
| dsted = [[Lisboa]], [[Portugal]]
| yrke = [[Jurist]], [[diplomat]]
| parti = [[Venstre]]
}}
'''Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg''' (født [[7. juli]] [[1855]] i [[Kristiania]], død [[27. juli]] [[1942]] i [[Lisboa]]) var en norsk [[jurist]] og [[diplomat]]. Wedel Jarlsberg gjorde karriere i det [[unionen mellom Sverige og Norge|svensk-norske]] diplomatiet og spilte en sentral rolle under [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Han har blitt stående som Norges mest betydningsfulle diplomat i første tredel av [[1900-tallet]], og ble tilbudt stillingen som [[liste over Norges utenriksministre|utenriksminister]] intet mindre enn tre ganger, og var også tiltenkt stillingen ytterligere to ganger. Wedel Jarlsberg var døpt Fredrik, men ble kalt Fritz, og brukte dessuten slektens [[baron]]stittel, til tross for at [[adel]]stitler ble avskaffet i Norge før han ble født.

== Bakgrunn ==
{{se også|Wedel-Jarlsberg}}
Han var sønn av hoffmarskalk [[Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg]] og [[Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg]]. Han ble gift første gang i 1883 med Alice Thekla Louise von Wagner (1861–1913) og andre gang i 1916 med baronesse Mary von André, f. Palmer (1859–1941).

Han tok [[juridisk embetseksamen]] i 1879 og hadde en lang karriere i utenrikstjenesten. Han var sekretær i [[Utenriksdepartementet]] i [[Stockholm]] 1882, konstituert legasjonssekretær i [[Wien]] 1885, året etter i [[London]] der han i 1889 ble konstituert [[chargé d'affaires]]. Deretter var han [[sendemann]] (ambassadør) i [[Madrid]] 1891, [[Lisboa]] fra 1902 og [[København]] i 1905. Fra 1906 var han sendemann i Madrid og Lisboa (til 1921) og [[Paris]] (til 1930).

I 1929 solgte Wedel Jarlsberg sin eiendom [[Skaugum]] til [[Olav V|kronprins Olav]] for kr. 120 000. Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til kronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at [[Kong Haakon]] måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000.<ref>[http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article240271.ece «Måtte betale for Skaugum»] Budstikka.no, 29. april 2009</ref>. Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave.

== Unionsoppløsningen ==
Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til [[Christian Michelsens regjering|regjeringen Michelsen]]s disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København.

Under [[Karlstadkonvensjonen|Karlstadforhandlingene]] arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av [[Haakon VII|prins Carl]] til Norges konge.

For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som [[utenriksminister]], men Løvland fortsatte i stillingen.<ref name="Nettsted 1905">[http://www.nb.no/baser/1905/biblio/bio.html Biografier på Nettsted 1905]</ref>

== Svalbardtraktaten ==
Wedel Jarlsberg var forhandlingsleder i Paris ved utarbeidelse av [[Svalbardtraktaten]] (Paristraktaten) av 1920 som ga Norge suverenitet over [[Svalbard]].<ref name="caplex">[http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9340716 Caplex.no]</ref>

[[Wedel Jarlsberg Land]] på Svalbard er oppkalt etter ham.<ref>[http://miljo.npolar.no/placenames/pages/detailn.asp?placeNameID=216161E Stadnamn på Svalbard og Jan Mayen]. Norsk Polarinstitutt</ref>

== Utmerkelser ==
Wedel Jarlsberg ble i 1892 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1896 og i 1904 mottok han storkors, i 1925 utvidet til storkors med kjede. Han var innehaver av [[Kroningsmedaljen 1906]] og [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930]].

Han var også innehaver av en rekke utenlandske ordener:

* Storkors av den danske [[Dannebrogordenen]]
* Ridder av 1. klasse av den badenske [[Zähringerløvens orden]]
* Storkors av den franske [[Æreslegionen]]
* Storkors av den portugisiske [[Vår kjære Frue av Villa Viçosas orden]]
* Storkors av den portugisiske [[Kristusordenen]]
* Storkord med stjerne av den portugisiske [[Tårn- og sverdordenen]]
* Storkors av den spanske [[Karl IIIs orden]]
* Storkors av den spanske [[Isabella den katolskes orden]]
* Kommandør av 1. klasse av den svenske [[Nordstjerneordenen]]
* Rettsridder av den prøysiske [[Johanniter-ordenen]]
* Den østerrikske [[Jernkroneordenen]] av 3. klasse

== Bibliografi ==
*[[1932]] – ''Reisen gjennem livet''
*[[1946]] – ''1905 : Kongevalget''

== Referanser ==
{{reflist}}

== Litteratur ==
*Amundsen, O. Delphin: ''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947''. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.
*Andersen, Gordon: «Vår glemte kongemaker i 1905». I: ''Aftenposten'', 21. mai 2005. ([http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1043159.ece Les])
*Andersen, Roy: «Wedel Jarlsberg ble gjort til syndebukk». I: ''Aftenposten'', 7. juni 2005. ([http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1054951.ece Les])
*Berntzen, Arve B.: «Wedel Jarlsberg fortjener oppreisning». I: ''Aftenposten'', 10. juni 2005. ([http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1057359.ece Les])
*Bomann-Larsen, Tor: «Kongeplanen som kollapset». I: ''Aftenposten'', 6. juni 2005. ([http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1052968.ece Les])
*Bratberg, Terje: «Fritz Wedel Jarlsberg». I: ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utgave, 2002. ([http://snl.no/.nbl_biografi/Fritz_Wedel_Jarlsberg/utdypning Les])
*Brekke, Jørgen: «Jakten på blått blod». I: ''Levende Historie'', nr. 6 2009, s. 14–23.
*Hagen, Per Erik: «Måtte betale for Skaugum». I: ''Budstikka'', 29. april 2009. ([http://www.budstikka.no/sec_nyheter/article240271.ece Les])
*Kielland, T.: «Minister Wedel Jarlsberg». I: ''Samtiden'', 1942.

{{DEFAULTSORT:Wedel Jarlsberg, Fredrik}}
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Personer med tilknytning til Svalbard]]
[[Kategori:Diplomater fra Oslo]]
[[Kategori:Wedel-Jarlsberg-slekten]]
[[Kategori:Fødsler i 1855]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]

Frognerseteren

2010-02-09T12:25:10Z

SOA:

[[Fil:Frognerseteren.jpg|thumb|Frognerseteren{{byline|Sean Hayford O'Leary}}]]

*'''Frognerseteren''', [[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 200, er et populært turområde og utfartssted i [[Oslo]], beliggende i sørskråningen av [[Tryvannshøgda|Tryvannshøyden]] ved [[Holmenkollen]]. Der ligger:
* '''Frognerseteren''' - seter som på 1800-tallet lå under [[Frogner Hovedgård]].
* '''Frognerseteren''' - turområde i [[Nordmarka]] i [[Oslo]].
* '''Frognerseteren restaurant'''.
* '''Frognerseteren stasjon''' på [[Holmenkollbanen]].

==Historie==
Frognerseteren og [[Frognerseterskogene]] lå opprinnelig under [[Frogner Hovedgård]] (derav navnet Frognerseteren). Etter at godseier [[Benjamin Wegner]] solgte hovedgården, beholdt han Frognerseteren, som dermed ble skilt fra hovedgården. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i [[1864]] til finansmannen og friluftsmannen [[Thomas Johannes Heftye]].

Thomas Heftye oppførte i [[1867]] [[Heftye-villaen]] etter tegninger av arkitekt [[Herman Major Schirmer]]. Den kan betraktes som den første ''hytta'' i Oslo, en forløper og et forbilde for senere hytter i skog og fjell. Heftye anla også en bedre vei til Frognerseteren for å lette byfolks adkomst til [[Nordmarka]], og han anla i tilknytning til villaen et lite friluftsmuseum med tilflyttede bygninger fra fjellbygdene.

Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i [[1889]]. Kommunen hadde allerede året før medvirket til stifelsen av ''Selskabet for Anlæggene paa Holmen- og Voxenkollen'', med formål å legge til rette for utvidet bruk av Nordmarka ved å bygge utfartssteder og idrettsanlegg. Kjøpet av Frognerseteren ble et ytterligere bidrag til formålet.

==Frognerseteren restaurant==
Her oppførte kommunen i [[1891]] ''Hovedrestauranten'' og i [[1896]] ''Sportshallen'', begge i [[dragestil]] etter tegninger av stilens fremste utøver, arkitekt [[Holm Munthe]], som også var byarkitekt. Bygningen er en tømmerbygning med bonderomantisk preg og med peis i flere av rommene. Menyen i restauranten er basert på tradisjonelt norsk kjøkken.

Restauranten ble utvidet i [[1909]].

==Holmenkollrennene==
Frognerseteren var i mange år starts- og innkomststed for 50-kilometeren under [[Holmenkollen|Holmenkollrennene]].

==Holmenkollbanen==
Frognerseteren ble et enda mer benyttet utgangspunkt for turer i Nordmarka sommer og vinter etter at [[Holmenkollbanen|Holmenkolbanen]] ble åpnet i [[1898]], og særlig etter at den ble forlenget til Frognerseteren i [[1916]].

==Eksterne lenker==
[http://www.frognerseteren.no Frognerseteren restaurant]

[[Kategori:Bygninger i Oslo]]
[[Kategori:Serveringssteder i Oslo]]
[[Kategori:Holmenkollen]]

[[sv:Frognerseteren]]

Kategorie:Trauer

2009-11-19T14:16:00Z

SOA: iw

[[Kategorie:Emotion]]
[[Kategorie:Psychoanalyse]]
[[Kategorie:Tod]]

[[en:Category:Grief]]
[[no:Kategori:Sorg]]

Hurdalssjøen

2009-10-24T05:02:21Z

SOA:

{{Infoboks innsjø
| navn = Hurdalssjøen
| bilde = Hurdalssjøen.jpg
| bildetekst =
| beliggenhet = [[Eidsvoll]], [[Nannestad]], [[Hurdal]] ([[Akershus]])
| vassdrag =
| vatn_lnr =
| areal = 36,2
| høyde = 175
| omkrets = 52,86
| dybde = 59
| volum =
| koord geo = {{koor|60|18|36|N|11|06|16|E|type:lake}}
| koord utm = 32V 616273 6687800
| kilde = [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]]
}}
'''Hurdalssjøen''' er en [[innsjø]] i kommunene [[Eidsvoll]], [[Nannestad]] og [[Hurdal]] i [[Akershus]] fylke. Mellom Hurdalssjøen og [[Vorma]] renner [[Andelva]], og i denne elva ligger [[Bønsdalen kraftverk]] og fire mindre kraftverk. Hurdalssjøen er fra gammelt av regulert ca. 3 m. Hurdalsvassdragene omfatter flere elver som renner ned til Hurdalssjøen, vassdraget er vernet i Verneplan III for vassdrag. Vernevedtaket omfatter alle tilløpselvene som renner ned til Hurdalssjøen.Ved Hurdalssjøen er det badeplasser, fiskemuligheter og et rikt dyreliv.

== Morfometriske data ==
* Middeldybde: 25 m
* Volum: 945 mill m³
* Største: bredde 3 km
* Største lengde: 19,2 km
* Overflate: 36,2 km²
* Strandlinjens lengde: 45 km
* Strandlinjen utvikling: 2,3

== Eksterne lenker og referanser ==
* [http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=7448 NVE]
* Botanikkens og biologiens historie, Halvor Aarnes

[[Kategori:Innsjøer i Akershus]]
[[Kategori:Eidsvolls geografi]]
[[Kategori:Nannestad]]
[[Kategori:Hurdal]]

[[da:Hurdalssøen]]
[[en:Hurdalsjøen]]
[[eo:Hurdalsjøen]]
[[nn:Hurdalssjøen]]

Andelva

2009-10-24T04:46:09Z

SOA:

{{Infoboks elv|
navn=Andelva|
kart=|
lengde=15|
fall= |
middelvannføring=|
nedslagsfelt=|
kilde=[[Hurdalssjøen]]|
utløp=[[Vorma]] |
gjennom=[[Eidsvoll]]|
sideelver=[[Risa]] m.fl.
}}
'''Andelva''' er en elv i [[Eidsvoll|Eidsvoll kommune]]. Den renner fra utløpet av [[Hurdalssjøen]] ved [[Eidsvoll verk]] og ned til samløpet med [[Vorma]] ved Sundet ([[Eidsvoll|Eidsvoll sentrum]]). Hele 15 forskjellige fiskearter er registrert i Andelva. Det er gode fiskemuligheter, men Andelva er fredet i tiden [[15. september]] til [[1. mai]].

== Utvalgte fiskearter ==
* [[Abbor]] (Perca fluviatilis)
* [[Gjedde]] (Esox lucius)
* [[Harr]] (Thymallus thymallus)
* [[Lake]] (lota lota)
* [[Mort]] (Rutilus rutilus)
* [[Ørret]] (Salmo trutta)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thorsbua.no/index.php?option=com_content&task=view&id=20&Itemid=2 Fiskearter i Eidsvoll]

{{akershusstubb}}
[[Kategori:Eidsvolls geografi]]

[[en:Andelva]]
[[nn:Andelva]]

Ane Dahl Torp

2009-10-22T21:06:58Z

SOA:

{{Infoboks skuespiller
| navn = Ane Dahl Torp
| bilde =
| bildetekst =
| bildestørrelse =
| fnavn =
| født = {{fødselsdato og alder|1975|08|01}}
| fsted =
| død =
| dsted =
| aktive år =
| ektefelle = [[Sjur Miljeteig]] (2007–)
| nettside =
| kjente roller =
| academyawards =
| emmyawards =
| goldenglobeawards =
| baftaawards =
| imdb_id = 1335996
}}
'''Ane Dahl Torp''' (født [[1. august]] [[1975]] i [[Bærum]]) er en [[Norge|norsk]] [[skuespiller]]. Hun er datter av [[professor]] i [[nordisk språk]] [[Arne Torp]] og [[lektor]] [[Bitte Dahl]]. 

Dahl Torp har sin bakgrunn i [[Bærum Barneteater]] og ble utdannet ved [[Statens Teaterhøgskole]] i årene [[1996]]–[[1999]]. Etter utdannelsen har hun bla. arbeidet ved [[Teatret Vårt]] i [[Molde]] til hun i [[2002]] ble ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i [[Oslo]]. Hun har innehatt flere filmroller, sist i rollen som «Nina Skåtøy» i [[Hans Petter Moland]]s film ''[[Gymnaslærer Pedersen]]''. For sin rolle som «Trude Eriksen» i fjernsynsserien ''[[Svarte penger...hvite løgner]]'' ble hun i [[2004]] tildelt [[Amanda-prisen]] i kategorien «Årets kvinnelige skuespiller». Den samme prisen vant hun i [[2006]] for sin rolle i ''[[Gymnaslærer Pedersen]]''. I 2004 ble hun også tildelt [[Folkets filmpris]].

Ane Dahl Torp har også spilt i mange andre roller, både i TV-serier og på film. Hun hadde en stor rolle i filmen ''[[Uro (film)|Uro]]'' fra 2006, en film som høstet god kritikk. Dahl Torp har vært involvert i alle runder av den norske TV-serien ''[[Kodenavn Hunter]]''. I 2009 har hun arbeidet med to helt ulike teatrale uttrykk, som flyvertinnen Greta i farsen "Boeing Boeing" på Dizzie, og som barnemorder i stykket "Drapene i Aalst" for POS Theatre Company.

== Repertoar (utvalg) ==

=== Film ===
{| class="wikitable" |
|-
! År !! Tittel !! Rolle
|-
| 2009 || ''[[Død snø]]'' || «Sara»
|-
| [[2008]] || ''[[Lønsj (film)|Lønsj]]'' || «Leni»
|-
| [[2006]] || ''[[Gymnaslærer Pedersen]]'' || «Nina Skåtøy»
|-
| 2006 || ''[[Uro (film)|Uro]]'' || «Mette»
|-
| [[2004]] || ''[[Pappa (film)|Pappa]]'' ||
|-
| 2004 || ''[[Ikke naken]]'' || «Nora»
|-
| [[2003]] || ''[[Mors Elling]]'' || Flyvertinne
|-
| 2003 || ''[[Kvinnen i mitt liv]]'' || «Nina»
|-
| [[2002]] || ''[[Anolit]]'' || «Jane»
|}

=== TV-serier ===
*''[[En god nummer to]]'' ([[2009]])
*''[[Kodenavn Hunter]]'' ([[2007]])
*''[[Svarte penger, hvite løgner]]'' ([[2004]])
*''[[Midt i Smørøyet|Midt i Smørøyet-serien]]'' [[Deadline (TV-serie)|Deadline]] ([[1989]]) hvor hun spilte demonstrant.

=== TV-opptredener ===
*''[[Senkveld]]'' ([[2008]])
*''[[Typisk norsk]]'' ([[2006]])
*''[[Nettopp nå]]'' ([[2004]])
*''[[Først og sist]]'' ([[2004]])
*''[[Store Studio]]'' ([[2003]])

=== Teater ===
{| class="wikitable" |
|-
! År !! Stykke !! Rolle
|-
| [[2009]] || [[Drapene i Aalst]] || «Kathy»
|-
| [[2008]] || ''[[Boeing Boeing]]'' || «Greta»
|-
| [[2007]] || ''[[Katt på hett blikktak]]'' || «Margaret»
|-
| [[2006]] || ''[[Verdas mest forelska par]]'' || «Rosina Myrl» / «Monellika»
|-
| [[2005]] || ''[[Isslottet]]'' || «Siss»
|-
| 2005 || ''[[Fedras kjærleik]]'' || «Strofe»
|-
| [[2004]] || ''[[Den kaukasiske kritringen]]'' || Guvernørfrua
|-
| 2004 || ''[[Eit Draumspel]]'' || «Lina»/«Victoria»/«Kristin»
|-
| 2004 || ''[[Antigone]]'' || «Ismene»
|-
| [[2003]] || ''[[Måkan]]'' || «Masha»
|-
| 2003 || ''[[Sjeler i natta]]'' || «Johanna»
|-
|[[2002]] || ''[[Andejakt]]'' || «Irina»
|-
| 2002 || ''[[Don Juan]]'' || «Mathurine»
|-
| [[2001]] || ''[[Flammefjes]]'' || «Olga»
|-
| 2001 || ''[[Hedda Gabler]]'' || «Hedda»
|-
| [[2000]] || ''[[Oleanna]]'' || «Carol»
|}

=== Priser ===
*[[Amandaprisen]] for ''[[Svarte penger, hvite løgner]]'' ([[2004]])
*[[Folkets Filmpris]] ([[2004]])
*[[Amandaprisen]] for ''[[Gymnaslærer Pedersen]]'' ([[2006]])
*[[Gullruten 2007]] i klassen beste kvinnelige skuespiller for ''[[Kodenavn Hunter]]''

{{DEFAULTSORT:Torp, Ane Dahl}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Vinnere av Gullruten]]
[[Kategori:Vinnere av Amanda-prisen]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1975]]

[[en:Ane Dahl Torp]]
[[nn:Ane Dahl Torp]]
[[sv:Ane Dahl Torp]]

Kategorie:Petrochemie

2009-03-03T21:10:10Z

SOA: no wp

Diese Kategorie listet Produkte, Verfahren und Unternehmen der [[Petrochemie]].

[[Kategorie:Chemie]]
[[Kategorie:Erdölwirtschaft]]

[[fr:Catégorie:Pétrochimie]]
[[no:Kategori:Petrokjemi]]
[[sr:Категорија:Петрохемија]]
[[vi:Thể loại:Hóa dầu]]

Vardø fyr

2009-02-11T17:22:42Z

SOA: La til kategori

{{Infoboks fyr |
fyrnavn=Vardø fyr |
bilde=|
fylke=Finnmark |
kommune= Vardø |
funksjon = Led-/innseilingsfyr |
opprettet=1896 |
høyde=20 m |
form=Firkantet |
byggemateriale=Vinkeljern/eternitt |
eier=Staten |
nedlagt= - |
avfolket=1991 |
automatisert=1991 |
vernestatus=Fredet etter lov om kulturminner |
}}
'''Vardø fyr''' på [[Hornøya]] ved [[Vardø]] er [[Norge]]s østligste [[fyr]].
Dagens fyrbygning er fra [[1959]].
Det 20 m høye fyrtårnet er en firkantet vinkeljernkonstruksjon, noe som gjør det uvanlig på landsbasis.
Ved siden av tårnet med maskinhus fins det vaktmesterbolig og et uthus som er plassert rundt et tun.
Fyret ble avbemannet og automatisert i [[1991]].

Det første fyret på Hornøya ble bygget i [[1896]].
[[Peder Balke]]s bilde «[[:Bilde:Peder Balke-Fyr på den norske kyst.jpg|Fyr på den norske kyst]]» fra 1855 er best kjent under navnet «Vardø fyr».
Bildet viser imidlertid et fyr som verken ligner på dagens eller det opprinnelige Vardø fyr.

{{Fyr i Finnmark}}
{{Fyrstubb}}

[[Kategori:Fredete byggverk]]
[[Kategori:Fyr i Finnmark]]
[[Kategori:Vardø]]

Hornøya

2009-02-11T17:16:35Z

SOA:

[[Fil:Norway - Reinøya and Hornøya, Vardø.png|thumb|[[Reinøya i Vardø|Reinøya]] og Hornøya på kartet]]
'''Hornøya''' er ei [[øy]] der en finner [[Norge]]s østligste punkt (70° 22' N, 31° 10' Ø) og ligger en drøy kilometer utenfor [[Vardø]] i [[Barentshavet]]. På øyas høyeste punkt (60 [[moh]].) ligger [[Vardø fyr]]. Etter av fyret ble automatisert i 1991, er øya ubebodd, hvis man ser bort fra at noen [[biologi|biologer]] fra [[Universitetet i Tromsø]] forsker på øya sommerstid og bor i fyrvokterhuset.

Øya består av [[sandstein]] og [[skifer]] og måler ca. 900 ganger 650 m. Den har bratte stup på vestsiden, mens østsiden skråner ned mot havet. Avslutninga dannes på denne sida av ei halvøy, Store Avløysinga. Lille Avløysinga er en holme som ligger rett sør for Hornøya. På vestsiden, mellom Hornøya og naboøya [[Reinøya i Vardø|Reinøya]] ligger Prestholmen.

Hornøya har en av Norges største [[sjøfugl]]kolonier. I de bratte fjellsidene hekker totalt mer enn 40 000 par av [[alke]], [[lomvi]], [[krykkje]], [[lunde]], [[polarlomvi]], [[storskarv]], [[teist]] og [[toppskarv]]. Ellers på øya (og Reinøya) hekker store mengder [[gråmåke|gråmåser]] samt [[svartbak]]. Andre fuglearter er [[brushane]], [[linerle]] og et par [[ravn]]er. Spesielt polarlomvien tiltrekker seg [[ornitologi|fugleentusiaster]] langtveisfra. Øya er fredet som [[naturreservat]], og det er ikke tillatt å begi seg inn i fuglefjellet.

På ulike steder på Hornøya finner man rester etter tyske bygningsanlegg fra [[andre verdenskrig]].

{{koordinater|70|22|N|31|10|Ø}}
[[Kategori:Øyer i Finnmark]]
[[Kategori:Vardø]]

[[nn:Hornøya]]

Norsk Tindeklub

2008-08-13T10:47:34Z

SOA:

'''Norsk Tindeklub''' er en [[klubb]] for fjell- og ekspedisjonsklatrere, etablert i [[1908]] av bl.a. [[Ferdinand Schjelderup]] og [[Carl Wilhelm Rubenson]]. Den var da den tredje klubben av denne typen internasjonalt, og her til lands den eneste inntil Tindegruppa ved [[NTNU]] ble etablert (1959).

I motsetning til [[Den Norske Turistforening]] er Tindeklubben en lukket klubb med krav om bestigningliste og anbefaling. Etterhvert er det satt i gang et aktivt arbeid for å fremme sikkerhet og etikk i klatresporten, dessuten har klubben vært en viktig bidragsyter til diverse ekspedisjoner. Klubben er også aktiv i geografisk fredningsarbeid (bl.a. [[Innerdalen]] 1973), og den var med på å stifte [[Norsk Fjellmuseum]] ([[Lom]] 1991).

Klubben eier [[Skagadalshytta]] (1938), [[Vengedalshytta]] og [[Giklingdalshytta]], og har utgitt åtte bøker om norsk klatring, «Norsk Fjellsport»: 1914, 1933, 1948, 1958, 1968, 1983, 1998 og 2008 (jubileumsutgave), i tillegg til diverse [[klatrefører]]e.
==Ledere==
*[[Henning H. Tønsberg]] 1908
*[[Eilert Sundt (fjellklatrer)]] 1908-11 og 1916-18
*[[Nils Backer-Grøndahl]] 1911-15
*[[Ferdinand Schjelderup]] 1915-16
*[[Harald Jentoft]] 1916-18
*[[Eskild Jensen]] 1922-26
*[[Christian L. Jensen]] 1926-28
*[[Boye H. Schlytter]] 1928-48 (!)
*[[Henning Tønsberg jr.]] 1948-52
*[[Hans Christian Bugge]] 1952-58
*[[Hans H. Røer]] 1958-62
*[[Arne I. Hoem]] 1962-66
*[[Lars Arentz-Hansen]] 1966-69
*[[Odd Sæther]] 1969-75
*[[Anders Opdal]] 1975-79
*[[Richard Horntvedt]] 1979-83
*[[Bo Nyborg Andersen]] 1983-85
*[[Stein P. Aasheim]] 1985-87
*[[Nils Engelstad]] 1987-91
*[[Andreas Fredborg]] 1991-93
*[[Egil Fredriksen]] 1993-08
*[[Ragnhild Amundsen]] 2008 -
==Eksterne lenker==
* [http://www.ntk.no/ Tindeklubbens nettside]

[[Kategori:Norske friluftslivsorganisasjoner|Tindeklubb Norsk]]
[[Kategori:Klatring]]
[[Kategori:Etableringer i 1908]]

Silberbergwerk Kongsberg

2008-08-11T15:29:06Z

SOA: /* Historie */

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

==Historie==

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>. [[Gamle veier i Norge| Første kjerrevei i Norge]] ble bygget i [[1624]] til [[Hokksund]] for gruveselskapet.

[[1760-årene]] og [[1770-årene]] var de virkelig gode årene for Sølvverket.

I [[1805]] ble driften i gruvene innstilt, og i [[1810]] la en stor [[bybrann]] mye av bebyggelsen i aske. I [[1816]] ble gruvedriften gjenopptatt før den ble endelig nedlagt [[16. mars]] [[1957]].

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Silberbergwerk Kongsberg

2008-08-11T15:27:36Z

SOA: /* Historie */

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

==Historie==
::''Se også'':[[Kongsberg#Historie]]

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>. [[Gamle veier i Norge| Første kjerrevei i Norge]] ble bygget i [[1624]] til [[Hokksund]] for gruveselskapet.

[[1760-årene]] og [[1770-årene]] var de virkelig gode årene for Sølvverket.

I [[1805]] ble driften i gruvene innstilt, og i [[1810]] la en stor [[bybrann]] mye av bebyggelsen i aske. I [[1816]] ble gruvedriften gjenopptatt før den ble endelig nedlagt [[16. mars]] [[1957]].

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Silberbergwerk Kongsberg

2008-08-11T15:20:27Z

SOA: /* Historie */

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

==Historie==
::''Se også'':[[Kongsberg#Historie]]

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>. [[Gamle veier i Norge| Første kjerrevei i Norge]] ble bygget i [[1624]] til [[Hokksund]] for gruveselskapet.

[[1760-årene]] og [[1770-årene]] var de virkelig gode årene for Sølvverket.

I [[1805]] ble driften i gruvene innstilt, og i [[1810]] la en stor [[bybrann]] mye av bebyggelsen i aske. I [[1816]] ble gruvedriften gjenopptatt før den ble endelig nedlagt i [[1957]].

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Silberbergwerk Kongsberg

2008-08-11T15:18:08Z

SOA: /* Historie */

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

==Historie==
::''Se også'':[[Kongsberg#Historie]]

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>. [[Gamle veier i Norge| Første kjerrevei i Norge]] ble bygget i [[1624]] til [[Hokksund]] for gruveselskapet.

[[1760-årene]] og [[1770-årene]] var de virkelig gode årene for Sølvverket.

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Silberbergwerk Kongsberg

2008-08-11T15:06:15Z

SOA:

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

==Historie==
::''Se også'':[[Kongsberg#Historie]]

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>. [[Gamle veier i Norge| Første kjerrevei i Norge]] ble bygget i [[1624]] til [[Hokksund]] for gruveselskapet.

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Steen & Strøm

2008-07-28T20:10:56Z

SOA:

{{Infoboks firma
| firmanavn = Steen & Strøm
| selskapsform =
| organisasjonsnummer =
| logo =
| etablert = [[1797]]
| morselskap =
| datterselskap =
| hovedkontor = {{NOR}} [[Oslo]]
| bransje = Shoppingsentre
| produkt =
| nøkkelpersoner = [[Olav Line]] (CEO) [[Peter Arne Ruzicka]] (Styreleder)
| styreleder =
| admdir =
| antall_ansatte = 252 (2007)
| omsetning = {{profit}} [[NOK]] 2,010 millioner (2006)
| resultat = {{profit}} [[NOK]] 1,762 millioner (2006)
| webside = http://www.steenstrom.com
| fotnoter =
}}

'''Steen & Strøm''' er en skandinavisk kjøpesenterkjede som driver 52 [[Kjøpesenter|kjøpesentre]] i både [[Norge]], [[Danmark]] og [[Sverige]]. Selskapet er delt inn i [[Steen og Strøm Norge|Steen & Strøm Norge AS]], [[Steen & Strøm Danmark|Steen & Strøm Danmark A/S]] og [[Steen & Strøm Sverige|Steen & Strøm Sverige AB]].

[[Klépierre]] og [[ABP Pension Fund]] kjøpte den [[28. juli]] [[2008]] Steen & Strøm for 21,9 milliarder kroner og overtar i tillegg 9 milliarder kroner i gjeld.

==Historie==

Steen & Strøm ble dannet da [[Emil Steen]] og [[Samuel Strøm]] slo sammen sine butikker i [[1856]], selv om Samuel hadde startet opp allerede i [[1797]].

Det første shoppingsenteret åpnet av Steen & Strøm tok plass i 1874, men brant ned i 1929<ref>[http://www.steenstrom.com/Steenstrom2/templates/Page.aspx?id=617 Steen & Strøm - Historie], Offisiell hjemmeside</ref>. Siden har nye og moderne shoppingsenteret blitt bygget rundt om i de forskjellige landene, og kjeden regnes som en av de største i [[Norden]].

På 90-tallet ble kjeden også mer kjent da investor [[Petter Stordalen]] involverte seg gjennom styringen av [[City Syd]] i [[Trondheim]], og tok etterhvert over i selskapet, som hadde økonomiske problemer mot slutten av 1992 da Stordalen hadde blitt sjef for [[City Syd]] <ref>[http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/naeringsliv/article792427.ece "Lille, feite Petter pæra"], ''[[Nettavisen]]'', publisert 2006-11-03</ref>. Riktignok ble han tvunget ut i 1996, da [[Stein Erik Hagen]], som satt på en stor andel i selskapet, hadde andre planer enn hva Stordalen selv mente var best for selskapet<ref>[http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article2233392.ece Lærte på veien], ''forbruker.no'', publisert 2008-02-03</ref>. Siden har Hagen gjennom [[Canica AS]] vært involvert i selskapet, og det eies så godt som av investeringsselskapet i dag<ref>[http://www.steenstrom.com/Steenstrom2/templates/Page.aspx?id=641 Steen & Strøm - Shareholders]</ref>.

Selskapet var også listet på [[Oslo Børs]] fra 1994 til 2007.

==Se også==
*[[Canica AS]]
*[[Petter Stordalen]]
*[[Stein Erik Hagen]]

==Eksterne Lenker==
*[http://www.steenstrom.com/Steenstrom2/templates/StartPage.aspx?id=103 Steen & Strøm Hjemmeside]

==Referanser==
{{reflist}}

[[Kategori:Detaljistselskaper]]

[[da:Steen & Strøm]]
[[en:Steen & Strøm]]

Benutzer:SOA

2008-07-24T11:21:17Z

SOA:

Meine name ist [[:no:Bruker:SOA|Svein Askheim]] - Ich bin an der [[:no:Wikipedia| Wikipedia Norwegen]] registriert.

{{Babel|de-1|no|nn-3|en-3|da-2|sv-2|:Vorlage/aus Norwegen}}

[[aa:User:Jon Harald Søby]]
[[ab:Участник:Jon Harald Søby]]
[[af:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[ak:User:Jon Harald Søby]]
[[als:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[am:User:Jon Harald Søby]]
[[an:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[ang:User:Jon Harald Søby]]
[[ar:مستخدم:Jon Harald Søby]]
[[arc:User:Jon Harald Søby]]
[[as:User:Jon Harald Søby]]
[[ast:Usuariu:Jon Harald Søby]]
[[av:Участник:Jon Harald Søby]]
[[ay:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[az:İstifadəçi:Jon Harald Søby]]
[[ba:Ҡатнашыусы:Jon Harald Søby]]
[[bar:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[bat-smg:Nauduotuos:Jon Harald Søby]]
[[bcl:Paragamit:Jon Harald Søby]]
[[be:Удзельнік:Jon Harald Søby]]
[[be-x-old:Удзельнік:Jon Harald Søby]]
[[bg:Потребител:Jon Harald Søby]]
[[bh:User:Jon Harald Søby]]
[[bi:User:Jon Harald Søby]]
[[bm:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[bn:ব্যবহারকারী:Jon Harald Søby]]
[[bo:User:Jon Harald Søby]]
[[bpy:আতাকুরা:Jon Harald Søby]]
[[br:Implijer:Jon Harald Søby]]
[[bs:Korisnik:Jon Harald Søby]]
[[bug:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[bxr:User:Jon Harald Søby]]
[[ca:Usuari:Jon Harald Søby]]
[[cbk-zam:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[cdo:User:Jon Harald Søby]]
[[ce:Юзер:Jon Harald Søby]]
[[ceb:User:Jon Harald Søby]]
[[ch:User:Jon Harald Søby]]
[[chr:User:Jon Harald Søby]]
[[chy:User:Jon Harald Søby]]
[[co:User:Jon Harald Søby]]
[[cr:User:Jon Harald Søby]]
[[cs:Wikipedista:Jon Harald Søby]]
[[csb:Brëkòwnik:Jon Harald Søby]]
[[cu:Польѕевател҄ь:Jon Harald Søby]]
[[cv:Хутшăнакан:Jon Harald Søby]]
[[cy:Defnyddiwr:Jon Harald Søby]]
[[da:Bruger:Jon Harald Søby]]
[[diq:User:Jon Harald Søby]]
[[dv:User:Jon Harald Søby]]
[[dz:User:Jon Harald Søby]]
[[ee:User:Jon Harald Søby]]
[[el:Χρήστης:Jon Harald Søby]]
[[eml:Utente:Jon Harald Søby]]
[[en:User:Jon Harald Søby]]
[[eo:Vikipediisto:Jon Harald Søby]]
[[es:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[et:Kasutaja:Jon Harald Søby]]
[[eu:Lankide:Jon Harald Søby]]
[[ext:User:Jon Harald Søby]]
[[fa:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[ff:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[fi:Käyttäjä:Jon Harald Søby]]
[[fiu-vro:Pruukja:Jon Harald Søby]]
[[fj:User:Jon Harald Søby]]
[[fo:Brúkari:Jon Harald Søby]]
[[fr:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[frp:Utilisator:Jon Harald Søby]]
[[fur:Utent:Jon Harald Søby]]
[[fy:Meidogger:Jon Harald Søby]]
[[ga:Úsáideoir:Jon Harald Søby]]
[[gan:User:Jon Harald Søby]]
[[gd:User:Jon Harald Søby]]
[[gl:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[glk:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[gn:Puruhára:Jon Harald Søby]]
[[got:User:Jon Harald Søby]]
[[gu:User:Jon Harald Søby]]
[[gv:User:Jon Harald Søby]]
[[ha:User:Jon Harald Søby]]
[[hak:User:Jon Harald Søby]]
[[haw:User:Jon Harald Søby]]
[[he:משתמש:Jon Harald Søby]]
[[hi:सदस्य:Jon Harald Søby]]
[[hif:User:Jon Harald Søby]]
[[hr:Suradnik:Jon Harald Søby]]
[[hsb:Wužiwar:Jon Harald Søby]]
[[ht:Itilizatè:Jon Harald Søby]]
[[hu:User:Jon Harald Søby]]
[[hy:Մասնակից:Jon Harald Søby]]
[[ia:Usator:Jon Harald Søby]]
[[id:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[ie:User:Jon Harald Søby]]
[[ig:User:Jon Harald Søby]]
[[ik:User:Jon Harald Søby]]
[[ilo:User:Jon Harald Søby]]
[[io:Uzanto:Jon Harald Søby]]
[[is:Notandi:Jon Harald Søby]]
[[it:Utente:Jon Harald Søby]]
[[iu:User:Jon Harald Søby]]
[[ja:利用者:Jon Harald Søby]]
[[jbo:User:Jon Harald Søby]]
[[jv:Panganggo:Jon Harald Søby]]
[[ka:მომხმარებელი:Jon Harald Søby]]
[[kaa:Paydalanıwshı:Jon Harald Søby]]
[[kab:Amseqdac:Jon Harald Søby]]
[[kg:User:Jon Harald Søby]]
[[ki:User:Jon Harald Søby]]
[[kk:Қатысушы:Jon Harald Søby]]
[[kl:Bruger:Jon Harald Søby]]
[[km:អ្នកប្រើប្រាស់:Jon Harald Søby]]
[[kn:ಸದಸ್ಯ:Jon Harald Søby]]
[[ko:사용자:Jon Harald Søby]]
[[ks:User:Jon Harald Søby]]
[[ksh:Metmaacher:Jon Harald Søby]]
[[ku:Bikarhêner:Jon Harald Søby]]
[[kv:Участник:Jon Harald Søby]]
[[kw:User:Jon Harald Søby]]
[[ky:User:Jon Harald Søby]]
[[la:Usor:Jon Harald Søby]]
[[lad:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[lb:Benotzer:Jon Harald Søby]]
[[lbe:Гьуртту хьума:Jon Harald Søby]]
[[lg:User:Jon Harald Søby]]
[[li:Gebroeker:Jon Harald Søby]]
[[lij:Utente:Jon Harald Søby]]
[[lmo:Utente:Jon Harald Søby]]
[[ln:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[lo:ຜູ້ໃຊ້:Jon Harald Søby]]
[[lt:Naudotojas:Jon Harald Søby]]
[[lv:Lietotājs:Jon Harald Søby]]
[[map-bms:Panganggo:Jon Harald Søby]]
[[mdf:User:Jon Harald Søby]]
[[mg:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[mi:User:Jon Harald Søby]]
[[mk:Корисник:Jon Harald Søby]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:Jon Harald Søby]]
[[mn:User:Jon Harald Søby]]
[[mr:सदस्य:Jon Harald Søby]]
[[ms:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[mt:User:Jon Harald Søby]]
[[my:User:Jon Harald Søby]]
[[myv:User:Jon Harald Søby]]
[[mzn:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[na:User:Jon Harald Søby]]
[[nah:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[nap:Utente:Jon Harald Søby]]
[[nds:Bruker:Jon Harald Søby]]
[[nds-nl:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[ne:User:Jon Harald Søby]]
[[new:छ्येलेमि:Jon Harald Søby]]
[[ng:User:Jon Harald Søby]]
[[nl:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[nn:Brukar:Jon Harald Søby]]
[[no:Bruker:Jon Harald Søby]]
[[nov:User:Jon Harald Søby]]
[[nrm:User:Jon Harald Søby]]
[[nv:Choinish'įįhí:Jon Harald Søby]]
[[ny:User:Jon Harald Søby]]
[[oc:Utilizaire:Jon Harald Søby]]
[[om:User:Jon Harald Søby]]
[[or:User:Jon Harald Søby]]
[[os:Архайæг:Jon Harald Søby]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:Jon Harald Søby]]
[[pag:User:Jon Harald Søby]]
[[pam:User:Jon Harald Søby]]
[[pap:User:Jon Harald Søby]]
[[pdc:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[pi:User:Jon Harald Søby]]
[[pih:User:Jon Harald Søby]]
[[pl:Wikipedysta:Jon Harald Søby]]
[[pms:Utent:Jon Harald Søby]]
[[ps:کارونکی:Jon Harald Søby]]
[[pt:Usuário:Jon Harald Søby]]
[[qu:Ruraq:Jon Harald Søby]]
[[rm:User:Jon Harald Søby]]
[[rmy:Jeno:Jon Harald Søby]]
[[rn:User:Jon Harald Søby]]
[[ro:Utilizator:Jon Harald Søby]]
[[roa-rup:User:Jon Harald Søby]]
[[roa-tara:User:Jon Harald Søby]]
[[ru:Участник:Jon Harald Søby]]
[[rw:User:Jon Harald Søby]]
[[sa:योजकः:Jon Harald Søby]]
[[sah:User:Jon Harald Søby]]
[[sc:Utente:Jon Harald Søby]]
[[scn:Utenti:Jon Harald Søby]]
[[sco:User:Jon Harald Søby]]
[[sd:User:Jon Harald Søby]]
[[se:User:Jon Harald Søby]]
[[sg:User:Jon Harald Søby]]
[[sh:User:Jon Harald Søby]]
[[si:පරිශීලක:Jon Harald Søby]]
[[simple:User:Jon Harald Søby]]
[[sk:Redaktor:Jon Harald Søby]]
[[sl:Uporabnik:Jon Harald Søby]]
[[sm:User:Jon Harald Søby]]
[[sn:User:Jon Harald Søby]]
[[so:User:Jon Harald Søby]]
[[sq:Përdoruesi:Jon Harald Søby]]
[[sr:Корисник:Jon Harald Søby]]
[[srn:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[ss:User:Jon Harald Søby]]
[[st:User:Jon Harald Søby]]
[[su:Pamaké:Jon Harald Søby]]
[[sv:Användare:Jon Harald Søby]]
[[sw:User:Jon Harald Søby]]
[[szl:Użytkownik:Jon Harald Søby]]
[[ta:பயனர்:Jon Harald Søby]]
[[te:సభ్యులు:Jon Harald Søby]]
[[tet:Uza-na'in:Jon Harald Søby]]
[[tg:Корбар:Jon Harald Søby]]
[[th:ผู้ใช้:Jon Harald Søby]]
[[ti:User:Jon Harald Søby]]
[[tk:User:Jon Harald Søby]]
[[tl:User:Jon Harald Søby]]
[[tn:User:Jon Harald Søby]]
[[to:User:Jon Harald Søby]]
[[tpi:User:Jon Harald Søby]]
[[tr:Kullanıcı:Jon Harald Søby]]
[[ts:User:Jon Harald Søby]]
[[tt:Äğzä:Jon Harald Søby]]
[[tum:User:Jon Harald Søby]]
[[tw:User:Jon Harald Søby]]
[[ty:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[udm:Викиавтор:Jon Harald Søby]]
[[ug:User:Jon Harald Søby]]
[[uk:Користувач:Jon Harald Søby]]
[[ur:صارف:Jon Harald Søby]]
[[uz:Foydalanuvchi:Jon Harald Søby]]
[[ve:User:Jon Harald Søby]]
[[vec:Utente:Jon Harald Søby]]
[[vi:Thành viên:Jon Harald Søby]]
[[vls:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[vo:Geban:Jon Harald Søby]]
[[wa:Uzeu:Jon Harald Søby]]
[[war:User:Jon Harald Søby]]
[[wo:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[wuu:User:Jon Harald Søby]]
[[xal:Орлцач:Jon Harald Søby]]
[[xh:User:Jon Harald Søby]]
[[yi:באַניצער:Jon Harald Søby]]
[[yo:User:Jon Harald Søby]]
[[za:User:Jon Harald Søby]]
[[zea:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[zh:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-classical:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-min-nan:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-yue:User:Jon Harald Søby]]
[[zu:User:Jon Harald Søby]]

Benutzer:SOA

2008-07-24T11:20:04Z

SOA:

Meine name ist [[:no:Bruker:Svein Askheim]] - Ich bin an der Wikipedia Norwegen registriert.

{{Babel|de-1|no|nn-3|en-3|da-2|sv-2|:Vorlage/aus Norwegen}}

[[aa:User:Jon Harald Søby]]
[[ab:Участник:Jon Harald Søby]]
[[af:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[ak:User:Jon Harald Søby]]
[[als:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[am:User:Jon Harald Søby]]
[[an:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[ang:User:Jon Harald Søby]]
[[ar:مستخدم:Jon Harald Søby]]
[[arc:User:Jon Harald Søby]]
[[as:User:Jon Harald Søby]]
[[ast:Usuariu:Jon Harald Søby]]
[[av:Участник:Jon Harald Søby]]
[[ay:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[az:İstifadəçi:Jon Harald Søby]]
[[ba:Ҡатнашыусы:Jon Harald Søby]]
[[bar:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[bat-smg:Nauduotuos:Jon Harald Søby]]
[[bcl:Paragamit:Jon Harald Søby]]
[[be:Удзельнік:Jon Harald Søby]]
[[be-x-old:Удзельнік:Jon Harald Søby]]
[[bg:Потребител:Jon Harald Søby]]
[[bh:User:Jon Harald Søby]]
[[bi:User:Jon Harald Søby]]
[[bm:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[bn:ব্যবহারকারী:Jon Harald Søby]]
[[bo:User:Jon Harald Søby]]
[[bpy:আতাকুরা:Jon Harald Søby]]
[[br:Implijer:Jon Harald Søby]]
[[bs:Korisnik:Jon Harald Søby]]
[[bug:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[bxr:User:Jon Harald Søby]]
[[ca:Usuari:Jon Harald Søby]]
[[cbk-zam:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[cdo:User:Jon Harald Søby]]
[[ce:Юзер:Jon Harald Søby]]
[[ceb:User:Jon Harald Søby]]
[[ch:User:Jon Harald Søby]]
[[chr:User:Jon Harald Søby]]
[[chy:User:Jon Harald Søby]]
[[co:User:Jon Harald Søby]]
[[cr:User:Jon Harald Søby]]
[[cs:Wikipedista:Jon Harald Søby]]
[[csb:Brëkòwnik:Jon Harald Søby]]
[[cu:Польѕевател҄ь:Jon Harald Søby]]
[[cv:Хутшăнакан:Jon Harald Søby]]
[[cy:Defnyddiwr:Jon Harald Søby]]
[[da:Bruger:Jon Harald Søby]]
[[diq:User:Jon Harald Søby]]
[[dv:User:Jon Harald Søby]]
[[dz:User:Jon Harald Søby]]
[[ee:User:Jon Harald Søby]]
[[el:Χρήστης:Jon Harald Søby]]
[[eml:Utente:Jon Harald Søby]]
[[en:User:Jon Harald Søby]]
[[eo:Vikipediisto:Jon Harald Søby]]
[[es:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[et:Kasutaja:Jon Harald Søby]]
[[eu:Lankide:Jon Harald Søby]]
[[ext:User:Jon Harald Søby]]
[[fa:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[ff:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[fi:Käyttäjä:Jon Harald Søby]]
[[fiu-vro:Pruukja:Jon Harald Søby]]
[[fj:User:Jon Harald Søby]]
[[fo:Brúkari:Jon Harald Søby]]
[[fr:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[frp:Utilisator:Jon Harald Søby]]
[[fur:Utent:Jon Harald Søby]]
[[fy:Meidogger:Jon Harald Søby]]
[[ga:Úsáideoir:Jon Harald Søby]]
[[gan:User:Jon Harald Søby]]
[[gd:User:Jon Harald Søby]]
[[gl:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[glk:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[gn:Puruhára:Jon Harald Søby]]
[[got:User:Jon Harald Søby]]
[[gu:User:Jon Harald Søby]]
[[gv:User:Jon Harald Søby]]
[[ha:User:Jon Harald Søby]]
[[hak:User:Jon Harald Søby]]
[[haw:User:Jon Harald Søby]]
[[he:משתמש:Jon Harald Søby]]
[[hi:सदस्य:Jon Harald Søby]]
[[hif:User:Jon Harald Søby]]
[[hr:Suradnik:Jon Harald Søby]]
[[hsb:Wužiwar:Jon Harald Søby]]
[[ht:Itilizatè:Jon Harald Søby]]
[[hu:User:Jon Harald Søby]]
[[hy:Մասնակից:Jon Harald Søby]]
[[ia:Usator:Jon Harald Søby]]
[[id:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[ie:User:Jon Harald Søby]]
[[ig:User:Jon Harald Søby]]
[[ik:User:Jon Harald Søby]]
[[ilo:User:Jon Harald Søby]]
[[io:Uzanto:Jon Harald Søby]]
[[is:Notandi:Jon Harald Søby]]
[[it:Utente:Jon Harald Søby]]
[[iu:User:Jon Harald Søby]]
[[ja:利用者:Jon Harald Søby]]
[[jbo:User:Jon Harald Søby]]
[[jv:Panganggo:Jon Harald Søby]]
[[ka:მომხმარებელი:Jon Harald Søby]]
[[kaa:Paydalanıwshı:Jon Harald Søby]]
[[kab:Amseqdac:Jon Harald Søby]]
[[kg:User:Jon Harald Søby]]
[[ki:User:Jon Harald Søby]]
[[kk:Қатысушы:Jon Harald Søby]]
[[kl:Bruger:Jon Harald Søby]]
[[km:អ្នកប្រើប្រាស់:Jon Harald Søby]]
[[kn:ಸದಸ್ಯ:Jon Harald Søby]]
[[ko:사용자:Jon Harald Søby]]
[[ks:User:Jon Harald Søby]]
[[ksh:Metmaacher:Jon Harald Søby]]
[[ku:Bikarhêner:Jon Harald Søby]]
[[kv:Участник:Jon Harald Søby]]
[[kw:User:Jon Harald Søby]]
[[ky:User:Jon Harald Søby]]
[[la:Usor:Jon Harald Søby]]
[[lad:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[lb:Benotzer:Jon Harald Søby]]
[[lbe:Гьуртту хьума:Jon Harald Søby]]
[[lg:User:Jon Harald Søby]]
[[li:Gebroeker:Jon Harald Søby]]
[[lij:Utente:Jon Harald Søby]]
[[lmo:Utente:Jon Harald Søby]]
[[ln:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[lo:ຜູ້ໃຊ້:Jon Harald Søby]]
[[lt:Naudotojas:Jon Harald Søby]]
[[lv:Lietotājs:Jon Harald Søby]]
[[map-bms:Panganggo:Jon Harald Søby]]
[[mdf:User:Jon Harald Søby]]
[[mg:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[mi:User:Jon Harald Søby]]
[[mk:Корисник:Jon Harald Søby]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:Jon Harald Søby]]
[[mn:User:Jon Harald Søby]]
[[mr:सदस्य:Jon Harald Søby]]
[[ms:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[mt:User:Jon Harald Søby]]
[[my:User:Jon Harald Søby]]
[[myv:User:Jon Harald Søby]]
[[mzn:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[na:User:Jon Harald Søby]]
[[nah:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[nap:Utente:Jon Harald Søby]]
[[nds:Bruker:Jon Harald Søby]]
[[nds-nl:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[ne:User:Jon Harald Søby]]
[[new:छ्येलेमि:Jon Harald Søby]]
[[ng:User:Jon Harald Søby]]
[[nl:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[nn:Brukar:Jon Harald Søby]]
[[no:Bruker:Jon Harald Søby]]
[[nov:User:Jon Harald Søby]]
[[nrm:User:Jon Harald Søby]]
[[nv:Choinish'įįhí:Jon Harald Søby]]
[[ny:User:Jon Harald Søby]]
[[oc:Utilizaire:Jon Harald Søby]]
[[om:User:Jon Harald Søby]]
[[or:User:Jon Harald Søby]]
[[os:Архайæг:Jon Harald Søby]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:Jon Harald Søby]]
[[pag:User:Jon Harald Søby]]
[[pam:User:Jon Harald Søby]]
[[pap:User:Jon Harald Søby]]
[[pdc:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[pi:User:Jon Harald Søby]]
[[pih:User:Jon Harald Søby]]
[[pl:Wikipedysta:Jon Harald Søby]]
[[pms:Utent:Jon Harald Søby]]
[[ps:کارونکی:Jon Harald Søby]]
[[pt:Usuário:Jon Harald Søby]]
[[qu:Ruraq:Jon Harald Søby]]
[[rm:User:Jon Harald Søby]]
[[rmy:Jeno:Jon Harald Søby]]
[[rn:User:Jon Harald Søby]]
[[ro:Utilizator:Jon Harald Søby]]
[[roa-rup:User:Jon Harald Søby]]
[[roa-tara:User:Jon Harald Søby]]
[[ru:Участник:Jon Harald Søby]]
[[rw:User:Jon Harald Søby]]
[[sa:योजकः:Jon Harald Søby]]
[[sah:User:Jon Harald Søby]]
[[sc:Utente:Jon Harald Søby]]
[[scn:Utenti:Jon Harald Søby]]
[[sco:User:Jon Harald Søby]]
[[sd:User:Jon Harald Søby]]
[[se:User:Jon Harald Søby]]
[[sg:User:Jon Harald Søby]]
[[sh:User:Jon Harald Søby]]
[[si:පරිශීලක:Jon Harald Søby]]
[[simple:User:Jon Harald Søby]]
[[sk:Redaktor:Jon Harald Søby]]
[[sl:Uporabnik:Jon Harald Søby]]
[[sm:User:Jon Harald Søby]]
[[sn:User:Jon Harald Søby]]
[[so:User:Jon Harald Søby]]
[[sq:Përdoruesi:Jon Harald Søby]]
[[sr:Корисник:Jon Harald Søby]]
[[srn:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[ss:User:Jon Harald Søby]]
[[st:User:Jon Harald Søby]]
[[su:Pamaké:Jon Harald Søby]]
[[sv:Användare:Jon Harald Søby]]
[[sw:User:Jon Harald Søby]]
[[szl:Użytkownik:Jon Harald Søby]]
[[ta:பயனர்:Jon Harald Søby]]
[[te:సభ్యులు:Jon Harald Søby]]
[[tet:Uza-na'in:Jon Harald Søby]]
[[tg:Корбар:Jon Harald Søby]]
[[th:ผู้ใช้:Jon Harald Søby]]
[[ti:User:Jon Harald Søby]]
[[tk:User:Jon Harald Søby]]
[[tl:User:Jon Harald Søby]]
[[tn:User:Jon Harald Søby]]
[[to:User:Jon Harald Søby]]
[[tpi:User:Jon Harald Søby]]
[[tr:Kullanıcı:Jon Harald Søby]]
[[ts:User:Jon Harald Søby]]
[[tt:Äğzä:Jon Harald Søby]]
[[tum:User:Jon Harald Søby]]
[[tw:User:Jon Harald Søby]]
[[ty:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[udm:Викиавтор:Jon Harald Søby]]
[[ug:User:Jon Harald Søby]]
[[uk:Користувач:Jon Harald Søby]]
[[ur:صارف:Jon Harald Søby]]
[[uz:Foydalanuvchi:Jon Harald Søby]]
[[ve:User:Jon Harald Søby]]
[[vec:Utente:Jon Harald Søby]]
[[vi:Thành viên:Jon Harald Søby]]
[[vls:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[vo:Geban:Jon Harald Søby]]
[[wa:Uzeu:Jon Harald Søby]]
[[war:User:Jon Harald Søby]]
[[wo:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[wuu:User:Jon Harald Søby]]
[[xal:Орлцач:Jon Harald Søby]]
[[xh:User:Jon Harald Søby]]
[[yi:באַניצער:Jon Harald Søby]]
[[yo:User:Jon Harald Søby]]
[[za:User:Jon Harald Søby]]
[[zea:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[zh:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-classical:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-min-nan:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-yue:User:Jon Harald Søby]]
[[zu:User:Jon Harald Søby]]

Benutzer:SOA

2008-07-24T11:19:07Z

SOA:

Meine name ist [[no:Bruker:Svein Askheim]] - Ich bin an der Wikipedia Norwegen registriert.

{{Babel|de-1|no|nn-3|en-3|da-2|sv-2|:Vorlage/aus Norwegen}}

[[aa:User:Jon Harald Søby]]
[[ab:Участник:Jon Harald Søby]]
[[af:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[ak:User:Jon Harald Søby]]
[[als:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[am:User:Jon Harald Søby]]
[[an:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[ang:User:Jon Harald Søby]]
[[ar:مستخدم:Jon Harald Søby]]
[[arc:User:Jon Harald Søby]]
[[as:User:Jon Harald Søby]]
[[ast:Usuariu:Jon Harald Søby]]
[[av:Участник:Jon Harald Søby]]
[[ay:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[az:İstifadəçi:Jon Harald Søby]]
[[ba:Ҡатнашыусы:Jon Harald Søby]]
[[bar:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[bat-smg:Nauduotuos:Jon Harald Søby]]
[[bcl:Paragamit:Jon Harald Søby]]
[[be:Удзельнік:Jon Harald Søby]]
[[be-x-old:Удзельнік:Jon Harald Søby]]
[[bg:Потребител:Jon Harald Søby]]
[[bh:User:Jon Harald Søby]]
[[bi:User:Jon Harald Søby]]
[[bm:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[bn:ব্যবহারকারী:Jon Harald Søby]]
[[bo:User:Jon Harald Søby]]
[[bpy:আতাকুরা:Jon Harald Søby]]
[[br:Implijer:Jon Harald Søby]]
[[bs:Korisnik:Jon Harald Søby]]
[[bug:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[bxr:User:Jon Harald Søby]]
[[ca:Usuari:Jon Harald Søby]]
[[cbk-zam:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[cdo:User:Jon Harald Søby]]
[[ce:Юзер:Jon Harald Søby]]
[[ceb:User:Jon Harald Søby]]
[[ch:User:Jon Harald Søby]]
[[chr:User:Jon Harald Søby]]
[[chy:User:Jon Harald Søby]]
[[co:User:Jon Harald Søby]]
[[cr:User:Jon Harald Søby]]
[[cs:Wikipedista:Jon Harald Søby]]
[[csb:Brëkòwnik:Jon Harald Søby]]
[[cu:Польѕевател҄ь:Jon Harald Søby]]
[[cv:Хутшăнакан:Jon Harald Søby]]
[[cy:Defnyddiwr:Jon Harald Søby]]
[[da:Bruger:Jon Harald Søby]]
[[diq:User:Jon Harald Søby]]
[[dv:User:Jon Harald Søby]]
[[dz:User:Jon Harald Søby]]
[[ee:User:Jon Harald Søby]]
[[el:Χρήστης:Jon Harald Søby]]
[[eml:Utente:Jon Harald Søby]]
[[en:User:Jon Harald Søby]]
[[eo:Vikipediisto:Jon Harald Søby]]
[[es:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[et:Kasutaja:Jon Harald Søby]]
[[eu:Lankide:Jon Harald Søby]]
[[ext:User:Jon Harald Søby]]
[[fa:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[ff:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[fi:Käyttäjä:Jon Harald Søby]]
[[fiu-vro:Pruukja:Jon Harald Søby]]
[[fj:User:Jon Harald Søby]]
[[fo:Brúkari:Jon Harald Søby]]
[[fr:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[frp:Utilisator:Jon Harald Søby]]
[[fur:Utent:Jon Harald Søby]]
[[fy:Meidogger:Jon Harald Søby]]
[[ga:Úsáideoir:Jon Harald Søby]]
[[gan:User:Jon Harald Søby]]
[[gd:User:Jon Harald Søby]]
[[gl:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[glk:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[gn:Puruhára:Jon Harald Søby]]
[[got:User:Jon Harald Søby]]
[[gu:User:Jon Harald Søby]]
[[gv:User:Jon Harald Søby]]
[[ha:User:Jon Harald Søby]]
[[hak:User:Jon Harald Søby]]
[[haw:User:Jon Harald Søby]]
[[he:משתמש:Jon Harald Søby]]
[[hi:सदस्य:Jon Harald Søby]]
[[hif:User:Jon Harald Søby]]
[[hr:Suradnik:Jon Harald Søby]]
[[hsb:Wužiwar:Jon Harald Søby]]
[[ht:Itilizatè:Jon Harald Søby]]
[[hu:User:Jon Harald Søby]]
[[hy:Մասնակից:Jon Harald Søby]]
[[ia:Usator:Jon Harald Søby]]
[[id:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[ie:User:Jon Harald Søby]]
[[ig:User:Jon Harald Søby]]
[[ik:User:Jon Harald Søby]]
[[ilo:User:Jon Harald Søby]]
[[io:Uzanto:Jon Harald Søby]]
[[is:Notandi:Jon Harald Søby]]
[[it:Utente:Jon Harald Søby]]
[[iu:User:Jon Harald Søby]]
[[ja:利用者:Jon Harald Søby]]
[[jbo:User:Jon Harald Søby]]
[[jv:Panganggo:Jon Harald Søby]]
[[ka:მომხმარებელი:Jon Harald Søby]]
[[kaa:Paydalanıwshı:Jon Harald Søby]]
[[kab:Amseqdac:Jon Harald Søby]]
[[kg:User:Jon Harald Søby]]
[[ki:User:Jon Harald Søby]]
[[kk:Қатысушы:Jon Harald Søby]]
[[kl:Bruger:Jon Harald Søby]]
[[km:អ្នកប្រើប្រាស់:Jon Harald Søby]]
[[kn:ಸದಸ್ಯ:Jon Harald Søby]]
[[ko:사용자:Jon Harald Søby]]
[[ks:User:Jon Harald Søby]]
[[ksh:Metmaacher:Jon Harald Søby]]
[[ku:Bikarhêner:Jon Harald Søby]]
[[kv:Участник:Jon Harald Søby]]
[[kw:User:Jon Harald Søby]]
[[ky:User:Jon Harald Søby]]
[[la:Usor:Jon Harald Søby]]
[[lad:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[lb:Benotzer:Jon Harald Søby]]
[[lbe:Гьуртту хьума:Jon Harald Søby]]
[[lg:User:Jon Harald Søby]]
[[li:Gebroeker:Jon Harald Søby]]
[[lij:Utente:Jon Harald Søby]]
[[lmo:Utente:Jon Harald Søby]]
[[ln:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[lo:ຜູ້ໃຊ້:Jon Harald Søby]]
[[lt:Naudotojas:Jon Harald Søby]]
[[lv:Lietotājs:Jon Harald Søby]]
[[map-bms:Panganggo:Jon Harald Søby]]
[[mdf:User:Jon Harald Søby]]
[[mg:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[mi:User:Jon Harald Søby]]
[[mk:Корисник:Jon Harald Søby]]
[[ml:ഉപയോക്താവ്:Jon Harald Søby]]
[[mn:User:Jon Harald Søby]]
[[mr:सदस्य:Jon Harald Søby]]
[[ms:Pengguna:Jon Harald Søby]]
[[mt:User:Jon Harald Søby]]
[[my:User:Jon Harald Søby]]
[[myv:User:Jon Harald Søby]]
[[mzn:کاربر:Jon Harald Søby]]
[[na:User:Jon Harald Søby]]
[[nah:Usuario:Jon Harald Søby]]
[[nap:Utente:Jon Harald Søby]]
[[nds:Bruker:Jon Harald Søby]]
[[nds-nl:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[ne:User:Jon Harald Søby]]
[[new:छ्येलेमि:Jon Harald Søby]]
[[ng:User:Jon Harald Søby]]
[[nl:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[nn:Brukar:Jon Harald Søby]]
[[no:Bruker:Jon Harald Søby]]
[[nov:User:Jon Harald Søby]]
[[nrm:User:Jon Harald Søby]]
[[nv:Choinish'įįhí:Jon Harald Søby]]
[[ny:User:Jon Harald Søby]]
[[oc:Utilizaire:Jon Harald Søby]]
[[om:User:Jon Harald Søby]]
[[or:User:Jon Harald Søby]]
[[os:Архайæг:Jon Harald Søby]]
[[pa:ਮੈਂਬਰ:Jon Harald Søby]]
[[pag:User:Jon Harald Søby]]
[[pam:User:Jon Harald Søby]]
[[pap:User:Jon Harald Søby]]
[[pdc:Benutzer:Jon Harald Søby]]
[[pi:User:Jon Harald Søby]]
[[pih:User:Jon Harald Søby]]
[[pl:Wikipedysta:Jon Harald Søby]]
[[pms:Utent:Jon Harald Søby]]
[[ps:کارونکی:Jon Harald Søby]]
[[pt:Usuário:Jon Harald Søby]]
[[qu:Ruraq:Jon Harald Søby]]
[[rm:User:Jon Harald Søby]]
[[rmy:Jeno:Jon Harald Søby]]
[[rn:User:Jon Harald Søby]]
[[ro:Utilizator:Jon Harald Søby]]
[[roa-rup:User:Jon Harald Søby]]
[[roa-tara:User:Jon Harald Søby]]
[[ru:Участник:Jon Harald Søby]]
[[rw:User:Jon Harald Søby]]
[[sa:योजकः:Jon Harald Søby]]
[[sah:User:Jon Harald Søby]]
[[sc:Utente:Jon Harald Søby]]
[[scn:Utenti:Jon Harald Søby]]
[[sco:User:Jon Harald Søby]]
[[sd:User:Jon Harald Søby]]
[[se:User:Jon Harald Søby]]
[[sg:User:Jon Harald Søby]]
[[sh:User:Jon Harald Søby]]
[[si:පරිශීලක:Jon Harald Søby]]
[[simple:User:Jon Harald Søby]]
[[sk:Redaktor:Jon Harald Søby]]
[[sl:Uporabnik:Jon Harald Søby]]
[[sm:User:Jon Harald Søby]]
[[sn:User:Jon Harald Søby]]
[[so:User:Jon Harald Søby]]
[[sq:Përdoruesi:Jon Harald Søby]]
[[sr:Корисник:Jon Harald Søby]]
[[srn:Gebruiker:Jon Harald Søby]]
[[ss:User:Jon Harald Søby]]
[[st:User:Jon Harald Søby]]
[[su:Pamaké:Jon Harald Søby]]
[[sv:Användare:Jon Harald Søby]]
[[sw:User:Jon Harald Søby]]
[[szl:Użytkownik:Jon Harald Søby]]
[[ta:பயனர்:Jon Harald Søby]]
[[te:సభ్యులు:Jon Harald Søby]]
[[tet:Uza-na'in:Jon Harald Søby]]
[[tg:Корбар:Jon Harald Søby]]
[[th:ผู้ใช้:Jon Harald Søby]]
[[ti:User:Jon Harald Søby]]
[[tk:User:Jon Harald Søby]]
[[tl:User:Jon Harald Søby]]
[[tn:User:Jon Harald Søby]]
[[to:User:Jon Harald Søby]]
[[tpi:User:Jon Harald Søby]]
[[tr:Kullanıcı:Jon Harald Søby]]
[[ts:User:Jon Harald Søby]]
[[tt:Äğzä:Jon Harald Søby]]
[[tum:User:Jon Harald Søby]]
[[tw:User:Jon Harald Søby]]
[[ty:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[udm:Викиавтор:Jon Harald Søby]]
[[ug:User:Jon Harald Søby]]
[[uk:Користувач:Jon Harald Søby]]
[[ur:صارف:Jon Harald Søby]]
[[uz:Foydalanuvchi:Jon Harald Søby]]
[[ve:User:Jon Harald Søby]]
[[vec:Utente:Jon Harald Søby]]
[[vi:Thành viên:Jon Harald Søby]]
[[vls:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[vo:Geban:Jon Harald Søby]]
[[wa:Uzeu:Jon Harald Søby]]
[[war:User:Jon Harald Søby]]
[[wo:Utilisateur:Jon Harald Søby]]
[[wuu:User:Jon Harald Søby]]
[[xal:Орлцач:Jon Harald Søby]]
[[xh:User:Jon Harald Søby]]
[[yi:באַניצער:Jon Harald Søby]]
[[yo:User:Jon Harald Søby]]
[[za:User:Jon Harald Søby]]
[[zea:Gebruker:Jon Harald Søby]]
[[zh:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-classical:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-min-nan:User:Jon Harald Søby]]
[[zh-yue:User:Jon Harald Søby]]
[[zu:User:Jon Harald Søby]]

Benutzer:SOA

2008-07-24T11:07:38Z

SOA:

Meine name ist Svein Askheim - Ich bin an der Wikipedia Norwegen registriert.

{{Babel-Kategorie|en||Englisch|link=Englische Sprache
|These users speak '''[[:en:English language|English]]'''.}}
{{Commons|Category:User en|{{PAGENAME}} }}

Benutzer:SOA

2008-07-24T11:04:26Z

SOA: Änderung 48751508 von SOA (Diskussion) wurde rückgängig gemacht.

Meine name ist Svein Askheim - Ich bin an der Wikipedia Norwegen registriert.

Benutzer:SOA

2008-07-24T11:03:43Z

SOA:

{| style="float: right; margin-left: 1em; margin-bottom: 0.5em; width: 242px; border: #99B3FF solid 1px"
|-----
| <center>'''[[Wikipedia:Babel]]'''</center>
|-----
| {{Bruker no-3}}
|-----
| {{Bruker nn-3}}
|-----
| {{Bruker en-3}}
|-----
| {{Bruker de-2}}
|-----
| {{bostedsmal|bilde=Barum komm.png|sted=Bærum}}
|-----
| {{Firefox-wikipedianere|{{PAGENAME}}}}
|-----
| {{Kjemi-wikipedianere}}
|-----
| {{Geografi-wikipedianere}}
|}
Meine name ist Svein Askheim - Ich bin an der Wikipedia Norwegen registriert.

Isotop

2008-07-24T10:35:32Z

SOA: /* Isotope in der Analytik */

'''Isotope''' sind [[Nuklid]]e (Atomkernsorten) mit gleicher [[Ordnungszahl]], aber unterschiedlicher [[Massenzahl]]. Der Name (''griech. ισο'' [iso] – gleich, ''τόπος'' [topos] – Ort) kommt daher, dass Isotope eines und des selben [[chemisches Element|Elements]] im [[Periodensystem]] am gleichen Ort stehen. In der [[Nuklidkarte]] erscheinen sie jedoch getrennt. Isotope enthalten also in ihren [[Atomkern]]en eine gleiche Anzahl von [[Proton|Protonen]], aber verschiedene Anzahlen von [[Neutron|Neutronen]].

Der Begriff Isotop wurde von [[Frederick Soddy]] geprägt, der für seine Arbeiten und Erkenntnisse im Bereich der Isotope und radioaktiven Elemente [[1921]] den [[Nobelpreis]] für Chemie erhielt.

In der Regel besitzt jedes natürlich vorkommende Element ein oder wenige stabile Isotope, während seine übrigen Isotope [[Radioaktivität|radioaktiv]] (das heißt instabil) sind und früher oder später zerfallen. Es gibt jedoch auch Elemente, bei denen alle Isotope instabil sind.

== Schreibweise für Isotope ==

Um verschiedene Isotope eines Elementes zu kennzeichnen, wird die Massenzahl links oben am Elementsymbol hinzugefügt. Die [[Kernladungszahl]] ist indirekt schon durch den Namen (das Elementsymbol) gegeben, kann aber zusätzlich links unten an das Elementsymbol geschrieben werden, sofern sie – z. B. bei [[Kernreaktion]]en – von Interesse ist, wie z. B. in

: <math>{}^{6}_{3}\mathrm{Li}+{}^{2}_{1}\mathrm{H}\rightarrow{}^{4}_{2}\mathrm{He}+{}^{4}_{2}\mathrm{He}</math> .

Im Fließtext wird oft einfach die Massenzahl an das Elementsymbol oder an den vollen Elementnamen mit Bindestrich angefügt, also z. B. U-235, Uran-235, C-14, Kohlenstoff-14, wie es auch der Sprechweise entspricht.

Für die drei [[Wasserstoff]]<nowiki></nowiki>isotope existieren eigene Namen und für zwei von ihnen ausnahmsweise eigene Elementsymbole:
* Das weitaus häufigste Wasserstoffisotop 1H wird auch als [[Protium]] oder ''leichter Wasserstoff'' bezeichnet.
* Das Isotop 2H wird auch als [[Deuterium]] oder ''schwerer Wasserstoff'' bezeichnet. Elementsymbol: D.
* Das Isotop 3H wird auch als [[Tritium]] oder ''überschwerer Wasserstoff'' bezeichnet. Elementsymbol: T.

Tritt in der Bezeichnung noch ein m auf (z.B. 16m1N), so ist damit ein [[Kernisomer]] gemeint. Die Zahl hinter dem m ist dabei eine Nummerierung, falls mehrere Kernisomere auftreten.

== Stabile Isotope ==

Mit 10 stabilen Isotopen hat [[Zinn]] die meisten natürlich vorkommenden Isotope.
Von 22 sogenannten [[Reinelement]]en existiert nur jeweils ein stabiles Isotop. Solche Elemente werden auch als ''anisotop'' bezeichnet. Dies sind: [[Beryllium]], [[Fluor]], [[Natrium]], [[Aluminium]], [[Phosphor]], [[Scandium]], [[Mangan]], [[Cobalt]], [[Arsen]], [[Yttrium]], [[Niob]], [[Rhodium]], [[Iod]], [[Cäsium]], [[Praseodym]], [[Terbium]], [[Holmium]], [[Thulium]], [[Gold]].

[[Thorium]] besitzt zwar nur ein natürliches Isotop, dieses ist aber nicht stabil. Die [[Halbwertszeit]] ist mit 1,4 · 1010 Jahren sehr lang. In einigen Lehrbüchern wird es, wie auch [[Bismut]], als Reinelement aufgeführt. Neueren Untersuchungen zufolge ist das bisher für stabil gehaltene Isotop des [[Bismut]]s ein [[Alphastrahlung|Alpha-Strahler]] mit extrem langer Halbwertszeit (1,9 · 1019 Jahre).

== Bekannteste Isotope ==

=== Kohlenstoff ===

Ein bekanntes Isotop ist das [[Radioaktivität|radioaktive]] 14[[Kohlenstoff|C]], das zur [[Altersbestimmung (Archäologie)|Altersbestimmung]] von organischen Materialien ([[Archäologie]]) benutzt wird ([[Radiokarbonmethode]]). Kohlenstoff (C) liegt hauptsächlich in den stabilen Isotopen 12C und 13C vor.

=== Sauerstoff ===

Zur Untersuchung von [[Paläo-Temperatur]]en wird vor allem das Verhältnis zweier der stabilen [[Sauerstoff]]isotope, 18O und 16O herangezogen.

=== Uran ===

Das Isotop 235[[Uran|U]] wird aus dem Natururan [[Uran-Anreicherung|angereichert]] und als Brennstoff in [[Kernkraftwerk]]en oder stärker angereichert in [[Kernwaffe]]n verwendet. Die gleiche Verwendung hat 239[[Plutonium|Pu]]. In den meisten Kernwaffen wird heute Plutonium verwendet, da es ohne zusätzlichen Anreicherungsprozess aus abgebranntem Kernreaktorbrennstoff gewonnen werden kann.

=== Plutonium ===

238Pu wird wegen seiner radioaktiven Zerfallswärme in der Raumfahrt zur Stromerzeugung in [[Radioisotopengenerator]]en verwendet, wenn Solarzellen in großer Sonnenentfernung nicht mehr einsetzbar sind.

== Chemische Reaktionen bei Isotopen ==
In ihren [[chemische Reaktion|chemischen Reaktionen]] unterscheiden sich Isotope des gleichen Elements nur geringfügig.
Ein Beispiel ist die [[Elektrolyse]] von [[Wasser]], bei der vorzugsweise Wasser mit dem normalen 1[[Wasserstoff|H]] reagiert und in Wasserstoff und Sauerstoff zerlegt wird, während sich Wassermoleküle mit 2H ([[Deuterium|Deuterium, Schwerer Wasserstoff]]) im Restwasser anreichern. Grund hierfür sind die verschiedenen [[Nullpunktsenergie]]n der Isotope.

Dieser Unterschied in der chemischen Reaktivität ist bei Wasserstoff/Deuterium aufgrund des großen relativen Massenunterschieds
besonders ausgeprägt; bei den meisten anderen Elementen sind diese Effekte um ein Vielfaches schwächer.

== Isotope in der Analytik ==
(''Siehe auch'' [[Isotopenuntersuchung]])

Auch an ihren [[Spektrallinien]] können bei hoher Auflösung verschiedene Isotope eines Elements unterschieden werden ([[Isotopieverschiebung]]).

Die Isotopenzusammensetzung in einer Probe wird in der Regel mit einem [[Massenspektrometer]] bestimmt, im Fall von [[Spurenisotop]]en mittels [[Beschleuniger-Massenspektrometrie]].

Radioaktive Isotope können oft auch anhand ihrer [[Radioaktivität]] detektiert werden.

Isotope spielen ferner eine Rolle in der [[Kernspinresonanz|NMR-Spektroskopie]]. So wird beispielsweise in der NMR-Spektroskopie organischer Verbindungen das 13C-Isotop spektroskopiert, da es im Gegensatz zum 12C einen detektierbaren [[Kernspin]] hat.

Isotope werden auch in der Aufklärung von [[Reaktionsmechanismus|Reaktionsmechanismen]] oder [[Stoffwechsel|Metabolismen]] mit Hilfe der sogenannten [[Isotopenmarkierung]] verwendet.

Die Isotopenzusammensetzung des Wassers ist an verschiedenen Orten der Welt verschieden und charakteristisch. Diese Unterschiede erlauben es etwa bei [[Lebensmittel]]n wie [[Wein]] oder [[Käse]], die Deklaration des Ursprungsortes zu überprüfen.

Die Untersuchung von bestimmten Isotopen-Mustern (insbesondere 13C-Isotopen-Mustern) in organischen Molekülen wird als Isotopomeren-Analyse bezeichnet. Sie erlaubt unter anderem die Bestimmung intrazellulärer Stoffflüsse in lebenden Zellen. Darüber hinaus ist die Analyse von 13C/12C-, 15N/14N- sowie 34S/32S-Verhältnissen in der [[Ökologie]] heute weit verbreitet. Anhand der [[Isotopenfraktionierung|Fraktionierung]] lassen sich Stoffflüsse in [[Nahrungsnetz]]en nachverfolgen oder die [[Trophie#Trophieebenen|Trophieebenen]] einzelner Arten bestimmen.

Die [[Geochemie]] befasst sich mit deren Isotopen in [[Mineral]]en, [[Gestein]]en, [[Boden (Bodenkunde)|Boden]], [[Wasser]] und [[Atmosphäre]].

== Siehe auch ==
* [[Radionuklid]]
* [[Fajans-soddysche Verschiebungssätze]] (1913 [[Kasimir Fajans]] und Frederick Soddy)
* [[Liste der Isotope]]
* [[Mischelement|PSE mit Anzahl der Isotopen]]
* [[Isotopentabelle]]

== Weblinks ==
* {{Wiktionary|Isotop}}
* [http://ie.lbl.gov/education/isotopes.htm Große Isotopentabelle (English)]

[[Kategorie:Nukleares Material]]
[[Kategorie:Nuklid]]
[[Kategorie:Kernchemie]]

[[af:Isotoop]]
[[an:Isotopo]]
[[ar:نظائر عناصر كيميائية]]
[[ast:Isótopu]]
[[be:Ізатоп]]
[[be-x-old:Ізатоп]]
[[bg:Изотоп]]
[[br:Izotop]]
[[bs:Izotop]]
[[ca:Isòtop]]
[[cs:Izotop]]
[[cy:Isotop]]
[[da:Isotop]]
[[el:Ισότοπο]]
[[en:Isotope]]
[[eo:Izotopo]]
[[es:Isótopo]]
[[et:Isotoop]]
[[eu:Isotopo]]
[[fa:ایزوتوپ]]
[[fi:Isotooppi]]
[[fo:Isotopar]]
[[fr:Isotope]]
[[ga:Iseatóp]]
[[gl:Isótopo]]
[[he:איזוטופ]]
[[hr:Izotop]]
[[hu:Izotóp]]
[[id:Isotop]]
[[is:Samsæta]]
[[it:Isotopo]]
[[ja:同位体]]
[[ko:동위 원소]]
[[ku:Îzotop]]
[[lt:Izotopas]]
[[lv:Izotops]]
[[mk:Изотоп]]
[[ml:ഐസോടോപ്പ്]]
[[mn:Изотопи]]
[[ms:Isotop]]
[[nds:Isotop]]
[[nl:Isotoop]]
[[nn:Isotop]]
[[no:Isotop]]
[[nov:Isotope]]
[[pl:Izotopy]]
[[pt:Isótopo]]
[[ro:Izotop]]
[[ru:Изотопы]]
[[simple:Isotope]]
[[sk:Izotop]]
[[sl:Izotop]]
[[sq:Izotopi]]
[[sr:Изотоп]]
[[stq:Isotop]]
[[sv:Isotop]]
[[ta:ஓரிடத்தான்]]
[[th:ไอโซโทป]]
[[tl:Isotopo]]
[[tr:İzotop]]
[[uk:Ізотоп]]
[[vec:Ixòtopo]]
[[vi:Đồng vị]]
[[zh:同位素]]
[[zh-min-nan:Tông-ūi-sò͘]]
[[zh-yue:同位素]]

Isotop

2008-07-24T10:35:05Z

SOA: /* Isotope in der Analytik */

'''Isotope''' sind [[Nuklid]]e (Atomkernsorten) mit gleicher [[Ordnungszahl]], aber unterschiedlicher [[Massenzahl]]. Der Name (''griech. ισο'' [iso] – gleich, ''τόπος'' [topos] – Ort) kommt daher, dass Isotope eines und des selben [[chemisches Element|Elements]] im [[Periodensystem]] am gleichen Ort stehen. In der [[Nuklidkarte]] erscheinen sie jedoch getrennt. Isotope enthalten also in ihren [[Atomkern]]en eine gleiche Anzahl von [[Proton|Protonen]], aber verschiedene Anzahlen von [[Neutron|Neutronen]].

Der Begriff Isotop wurde von [[Frederick Soddy]] geprägt, der für seine Arbeiten und Erkenntnisse im Bereich der Isotope und radioaktiven Elemente [[1921]] den [[Nobelpreis]] für Chemie erhielt.

In der Regel besitzt jedes natürlich vorkommende Element ein oder wenige stabile Isotope, während seine übrigen Isotope [[Radioaktivität|radioaktiv]] (das heißt instabil) sind und früher oder später zerfallen. Es gibt jedoch auch Elemente, bei denen alle Isotope instabil sind.

== Schreibweise für Isotope ==

Um verschiedene Isotope eines Elementes zu kennzeichnen, wird die Massenzahl links oben am Elementsymbol hinzugefügt. Die [[Kernladungszahl]] ist indirekt schon durch den Namen (das Elementsymbol) gegeben, kann aber zusätzlich links unten an das Elementsymbol geschrieben werden, sofern sie – z. B. bei [[Kernreaktion]]en – von Interesse ist, wie z. B. in

: <math>{}^{6}_{3}\mathrm{Li}+{}^{2}_{1}\mathrm{H}\rightarrow{}^{4}_{2}\mathrm{He}+{}^{4}_{2}\mathrm{He}</math> .

Im Fließtext wird oft einfach die Massenzahl an das Elementsymbol oder an den vollen Elementnamen mit Bindestrich angefügt, also z. B. U-235, Uran-235, C-14, Kohlenstoff-14, wie es auch der Sprechweise entspricht.

Für die drei [[Wasserstoff]]<nowiki></nowiki>isotope existieren eigene Namen und für zwei von ihnen ausnahmsweise eigene Elementsymbole:
* Das weitaus häufigste Wasserstoffisotop 1H wird auch als [[Protium]] oder ''leichter Wasserstoff'' bezeichnet.
* Das Isotop 2H wird auch als [[Deuterium]] oder ''schwerer Wasserstoff'' bezeichnet. Elementsymbol: D.
* Das Isotop 3H wird auch als [[Tritium]] oder ''überschwerer Wasserstoff'' bezeichnet. Elementsymbol: T.

Tritt in der Bezeichnung noch ein m auf (z.B. 16m1N), so ist damit ein [[Kernisomer]] gemeint. Die Zahl hinter dem m ist dabei eine Nummerierung, falls mehrere Kernisomere auftreten.

== Stabile Isotope ==

Mit 10 stabilen Isotopen hat [[Zinn]] die meisten natürlich vorkommenden Isotope.
Von 22 sogenannten [[Reinelement]]en existiert nur jeweils ein stabiles Isotop. Solche Elemente werden auch als ''anisotop'' bezeichnet. Dies sind: [[Beryllium]], [[Fluor]], [[Natrium]], [[Aluminium]], [[Phosphor]], [[Scandium]], [[Mangan]], [[Cobalt]], [[Arsen]], [[Yttrium]], [[Niob]], [[Rhodium]], [[Iod]], [[Cäsium]], [[Praseodym]], [[Terbium]], [[Holmium]], [[Thulium]], [[Gold]].

[[Thorium]] besitzt zwar nur ein natürliches Isotop, dieses ist aber nicht stabil. Die [[Halbwertszeit]] ist mit 1,4 · 1010 Jahren sehr lang. In einigen Lehrbüchern wird es, wie auch [[Bismut]], als Reinelement aufgeführt. Neueren Untersuchungen zufolge ist das bisher für stabil gehaltene Isotop des [[Bismut]]s ein [[Alphastrahlung|Alpha-Strahler]] mit extrem langer Halbwertszeit (1,9 · 1019 Jahre).

== Bekannteste Isotope ==

=== Kohlenstoff ===

Ein bekanntes Isotop ist das [[Radioaktivität|radioaktive]] 14[[Kohlenstoff|C]], das zur [[Altersbestimmung (Archäologie)|Altersbestimmung]] von organischen Materialien ([[Archäologie]]) benutzt wird ([[Radiokarbonmethode]]). Kohlenstoff (C) liegt hauptsächlich in den stabilen Isotopen 12C und 13C vor.

=== Sauerstoff ===

Zur Untersuchung von [[Paläo-Temperatur]]en wird vor allem das Verhältnis zweier der stabilen [[Sauerstoff]]isotope, 18O und 16O herangezogen.

=== Uran ===

Das Isotop 235[[Uran|U]] wird aus dem Natururan [[Uran-Anreicherung|angereichert]] und als Brennstoff in [[Kernkraftwerk]]en oder stärker angereichert in [[Kernwaffe]]n verwendet. Die gleiche Verwendung hat 239[[Plutonium|Pu]]. In den meisten Kernwaffen wird heute Plutonium verwendet, da es ohne zusätzlichen Anreicherungsprozess aus abgebranntem Kernreaktorbrennstoff gewonnen werden kann.

=== Plutonium ===

238Pu wird wegen seiner radioaktiven Zerfallswärme in der Raumfahrt zur Stromerzeugung in [[Radioisotopengenerator]]en verwendet, wenn Solarzellen in großer Sonnenentfernung nicht mehr einsetzbar sind.

== Chemische Reaktionen bei Isotopen ==
In ihren [[chemische Reaktion|chemischen Reaktionen]] unterscheiden sich Isotope des gleichen Elements nur geringfügig.
Ein Beispiel ist die [[Elektrolyse]] von [[Wasser]], bei der vorzugsweise Wasser mit dem normalen 1[[Wasserstoff|H]] reagiert und in Wasserstoff und Sauerstoff zerlegt wird, während sich Wassermoleküle mit 2H ([[Deuterium|Deuterium, Schwerer Wasserstoff]]) im Restwasser anreichern. Grund hierfür sind die verschiedenen [[Nullpunktsenergie]]n der Isotope.

Dieser Unterschied in der chemischen Reaktivität ist bei Wasserstoff/Deuterium aufgrund des großen relativen Massenunterschieds
besonders ausgeprägt; bei den meisten anderen Elementen sind diese Effekte um ein Vielfaches schwächer.

== Isotope in der Analytik ==
(''Siehe auch'' [[Isotopenuntersuchung]])

Auch an ihren [[Spektrallinien]] können bei hoher Auflösung verschiedene Isotope eines Elements unterschieden werden ([[Isotopieverschiebung]]).

Die Isotopenzusammensetzung in einer Probe wird in der Regel mit einem [[Massenspektrometer]] bestimmt, im Fall von [[Spurenisotop]]en mittels [[Beschleuniger-Massenspektrometrie]].

Radioaktive Isotope können oft auch anhand ihrer [[Radioaktivität]] detektiert werden.

Isotope spielen ferner eine Rolle in der [[Kernspinresonanz|NMR-Spektroskopie]]. So wird beispielsweise in der NMR-Spektroskopie organischer Verbindungen das 13C-Isotop spektroskopiert, da es im Gegensatz zum 12C einen detektierbaren [[Kernspin]] hat.

Isotope werden auch in der Aufklärung von [[Reaktionsmechanismus|Reaktionsmechanismen]] oder [[Stoffwechsel|Metabolismen]] mit Hilfe der sogenannten [[Isotopenmarkierung]] verwendet.

Die Isotopenzusammensetzung des Wassers ist an verschiedenen Orten der Welt verschieden und charakteristisch. Diese Unterschiede erlauben es etwa bei [[Lebensmittel]]n wie [[Wein]] oder [[Käse]], die Deklaration des Ursprungsortes zu überprüfen.

Die Untersuchung von bestimmten Isotopen-Mustern (insbesondere 13C-Isotopen-Mustern) in organischen Molekülen wird als Isotopomeren-Analyse bezeichnet. Sie erlaubt unter anderem die Bestimmung intrazellulärer Stoffflüsse in lebenden Zellen. Darüber hinaus ist die Analyse von 13C/12C-, 15N/14N- sowie 34S/32S-Verhältnissen in der [[Ökologie]] heute weit verbreitet. Anhand der [[Isotopenfraktionierung|Fraktionierung]] lassen sich Stoffflüsse in [[Nahrungsnetz]]en nachverfolgen oder die [[Trophie#Trophieebenen|Trophieebenen]] einzelner Arten bestimmen.

Die '''Geochemie''' befasst sich mit deren Isotopen in [[Mineral]]en, [[Gestein]]en, [[Boden (Bodenkunde)|Boden]], [[Wasser]] und [[Atmosphäre]].

== Siehe auch ==
* [[Radionuklid]]
* [[Fajans-soddysche Verschiebungssätze]] (1913 [[Kasimir Fajans]] und Frederick Soddy)
* [[Liste der Isotope]]
* [[Mischelement|PSE mit Anzahl der Isotopen]]
* [[Isotopentabelle]]

== Weblinks ==
* {{Wiktionary|Isotop}}
* [http://ie.lbl.gov/education/isotopes.htm Große Isotopentabelle (English)]

[[Kategorie:Nukleares Material]]
[[Kategorie:Nuklid]]
[[Kategorie:Kernchemie]]

[[af:Isotoop]]
[[an:Isotopo]]
[[ar:نظائر عناصر كيميائية]]
[[ast:Isótopu]]
[[be:Ізатоп]]
[[be-x-old:Ізатоп]]
[[bg:Изотоп]]
[[br:Izotop]]
[[bs:Izotop]]
[[ca:Isòtop]]
[[cs:Izotop]]
[[cy:Isotop]]
[[da:Isotop]]
[[el:Ισότοπο]]
[[en:Isotope]]
[[eo:Izotopo]]
[[es:Isótopo]]
[[et:Isotoop]]
[[eu:Isotopo]]
[[fa:ایزوتوپ]]
[[fi:Isotooppi]]
[[fo:Isotopar]]
[[fr:Isotope]]
[[ga:Iseatóp]]
[[gl:Isótopo]]
[[he:איזוטופ]]
[[hr:Izotop]]
[[hu:Izotóp]]
[[id:Isotop]]
[[is:Samsæta]]
[[it:Isotopo]]
[[ja:同位体]]
[[ko:동위 원소]]
[[ku:Îzotop]]
[[lt:Izotopas]]
[[lv:Izotops]]
[[mk:Изотоп]]
[[ml:ഐസോടോപ്പ്]]
[[mn:Изотопи]]
[[ms:Isotop]]
[[nds:Isotop]]
[[nl:Isotoop]]
[[nn:Isotop]]
[[no:Isotop]]
[[nov:Isotope]]
[[pl:Izotopy]]
[[pt:Isótopo]]
[[ro:Izotop]]
[[ru:Изотопы]]
[[simple:Isotope]]
[[sk:Izotop]]
[[sl:Izotop]]
[[sq:Izotopi]]
[[sr:Изотоп]]
[[stq:Isotop]]
[[sv:Isotop]]
[[ta:ஓரிடத்தான்]]
[[th:ไอโซโทป]]
[[tl:Isotopo]]
[[tr:İzotop]]
[[uk:Ізотоп]]
[[vec:Ixòtopo]]
[[vi:Đồng vị]]
[[zh:同位素]]
[[zh-min-nan:Tông-ūi-sò͘]]
[[zh-yue:同位素]]

Benutzer:SOA

2008-07-24T09:50:33Z

SOA: AZ: Die Seite wurde neu angelegt.

Meine name ist Svein Askheim - Ich bin an der Wikipedia Norwegen registriert.

Silberbergwerk Kongsberg

2008-07-21T09:52:34Z

SOA: /* Se også */

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>.

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]

==Litteratur==
*[[Kristian Moen]]: ''Kongsberg Sølvverks historie.''

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Silberbergwerk Kongsberg

2008-07-21T09:50:45Z

SOA: /* Se også */

[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Christian 7. stoll i Saggrenda ved Kongsberg]]
[[Bilde:Chr7_skraaplan.jpg|thumb|right|Christian 7. stoll (høyre) og «skråplanet» (nedover mot venstre)]]
'''Kongsberg Sølvverk''' er et tidligere [[gruve]]selskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente [[bergverk]]. Verket regnes også som Norges største bedrift i såkalt førindustriell tid. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift helt til [[1958]], da det ble nedlagt grunnet manglende fortjeneste.

Driften av Kongsberg Sølvverk foregikk vesentlig i gruvekomplekset Underberget og Overberget, og resultatene svingte mellom 2–12 tonn sølv pr. år. Den samlede produksjon fra Kongsberg Sølvverk beløper seg til vel 1350 tonn sølv. Sølvforekomstene var vesentlig gedigent [[sølv]], delvis som del av en kompleks malm. De var knyttet til mektige ganger.

Fra starten ble det drevet med [[fyrsetting]]. Det ble eksperimentert med [[krutt]] fra [[1659]], regulær kruttdrift fra [[1681]]<ref>[http://mail1.kongsberg.kommune.no/intranett/intradok.nsf/02dd68ed9bcb920ec125693500572f6d/1efb6155e56e9c56c12569de003cf8eb?OpenDocument Viktige årstall i Kongsbergs historie]</ref>.

Anleggene er nå [[museum]] og turistattraksjon under [[Norsk Bergverksmuseum]] på [[Kongsberg]]. [[Sølvgruve]]ne ligger i [[Saggrenda]] 8 km fra Kongsberg sentrum.

==Geologi==
Sølvgruvene finnes i utkanten av [[Oslofeltet]], der malm ble dannet ved utfelling av mineraler fra oppløsninger fra aktive [[vulkan]]er.

==Se også==
*[[Norsk Bergverksmuseum]]
*[[Norsk bergindustrihistorie]]
*[[Bergverk]]
*[[Skarragruvene]]
*Kongsberg Sølvverks historie (skrevet av [[Kristian Moen]])

== Referanser ==

<references />

==Eksterne lenker==

*[http://www.bvm.museum.no/default.aspx?path={8295054C-190A-495B-A895-C46E14311D7D} Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg]
*[http://home.c2i.net/audiodesign/fredrik.htm Klatretur ned i sølvgruvene]
*[http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3845.aspx Miljøstatus for Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.geocities.com/iglu01/no/flyktning/kongsberg.html Utenlandsk arbeidskraft ved Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.buskerud-f.kommune.no/ferskespor/2000/ferske_spor_4/art_12.htm Sakkerhusene ved Kongsberg sølvverk]
*[http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/andrearkiver/kongs.html Riksarkivets arkiv fra Kongsberg Sølvverk]
*[http://www.vigerust.net/immigrant/kongsberg.html Immigranter ved Sølvverket]

[[Kategori:Bergverksmuseer]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Kongsberg]]
[[Kategori:Bergverk i Norge]]
[[Kategori:Oslofeltet]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Næringsliv i Buskerud]]

[[en:Kongsberg Silver Mines]]

Jotunheimen-Nationalpark

2008-06-01T19:28:32Z

SOA: /* Historie */

{{Flett-til|Jotunheimen}}
{{Infoboks nasjonalpark
|tittel=Jotunheimen nasjonalpark
|bilde=Utsiktgald2.jpg
|bildetekst=Utsikt fra [[Galdhøpiggen]] utover [[Jotunheimen]].
|område=[[Lom]], [[Vågå]] [[Vang i Valdres|Vang]], [[Luster]] og [[Årdal]]
|nærmeste by=
|areal=1 155, 670 km²
|opprettet=
|årlig besøkstall=
}}
'''Jotunheimen nasjonalpark''' ligger i [[Lom]], [[Vågå]] og [[Vang i Valdres|Vang]] kommuner i [[Oppland]] samt [[Luster]] og [[Årdal]] kommuner i [[Sogn og Fjordane]], og omfatter de sentrale deler av fjellområdet [[Jotunheimen]]. Parken ble opprettet i [[1980]] og er på 1 155, 670 [[km²]]. Utladalen [[landskapsvernområde]] grenser opp til selve [[nasjonalpark]]en. I Jotunheimen finnes flere av [[Liste over Norges høyeste fjell| de høyeste fjelltoppene]] i [[Nord-Europa]].

==Historie==
Etter mange forsøk og langvarig kamp ble først [[Sjoavassdraget]] med [[Gjende]] fredet i [[1973]] og Jotunheimen ble opprettet som nasjonalpark i [[1980]].

==Se også==
* [[Jotunheimen (fjellområde i Sør-Norge)]]
* [[Nasjonalparkriket]]
* [[Verneområder i Norge]]

==Ekstern lenke==
*[http://www.dirnat.no/jotunheimen/ Direktoratet for naturforvaltning, informasjon om Jotunheimen nasjonalpark]

{{Norske nasjonalparker}}

[[Kategori:Jotunheimen]]

[[cs:Národní park Jotunheimen]]
[[da:Jotunheimen nationalpark]]
[[en:Jotunheimen National Park]]
[[nl:Jotunheimen nationaal park]]
[[nn:Jotunheimen nasjonalpark]]

Jotunheimen-Nationalpark

2008-06-01T19:27:46Z

SOA: /* Se også */

{{Flett-til|Jotunheimen}}
{{Infoboks nasjonalpark
|tittel=Jotunheimen nasjonalpark
|bilde=Utsiktgald2.jpg
|bildetekst=Utsikt fra [[Galdhøpiggen]] utover [[Jotunheimen]].
|område=[[Lom]], [[Vågå]] [[Vang i Valdres|Vang]], [[Luster]] og [[Årdal]]
|nærmeste by=
|areal=1 155, 670 km²
|opprettet=
|årlig besøkstall=
}}
'''Jotunheimen nasjonalpark''' ligger i [[Lom]], [[Vågå]] og [[Vang i Valdres|Vang]] kommuner i [[Oppland]] samt [[Luster]] og [[Årdal]] kommuner i [[Sogn og Fjordane]], og omfatter de sentrale deler av fjellområdet [[Jotunheimen]]. Parken ble opprettet i [[1980]] og er på 1 155, 670 [[km²]]. Utladalen [[landskapsvernområde]] grenser opp til selve [[nasjonalpark]]en. I Jotunheimen finnes flere av [[Liste over Norges høyeste fjell| de høyeste fjelltoppene]] i [[Nord-Europa]].

==Historie==
Etter mange forsøk og langvarig kamp ble først [[Sjoavassdraget]] med [[Gjendevann]] fredet i [[1973]] og Jotunheimen ble opprettet som nasjonalpark i [[1980]].

==Se også==
* [[Jotunheimen (fjellområde i Sør-Norge)]]
* [[Nasjonalparkriket]]
* [[Verneområder i Norge]]

==Ekstern lenke==
*[http://www.dirnat.no/jotunheimen/ Direktoratet for naturforvaltning, informasjon om Jotunheimen nasjonalpark]

{{Norske nasjonalparker}}

[[Kategori:Jotunheimen]]

[[cs:Národní park Jotunheimen]]
[[da:Jotunheimen nationalpark]]
[[en:Jotunheimen National Park]]
[[nl:Jotunheimen nationaal park]]
[[nn:Jotunheimen nasjonalpark]]

Jotunheimen-Nationalpark

2008-06-01T19:21:58Z

SOA:

{{Flett-til|Jotunheimen}}
{{Infoboks nasjonalpark
|tittel=Jotunheimen nasjonalpark
|bilde=Utsiktgald2.jpg
|bildetekst=Utsikt fra [[Galdhøpiggen]] utover [[Jotunheimen]].
|område=[[Lom]], [[Vågå]] [[Vang i Valdres|Vang]], [[Luster]] og [[Årdal]]
|nærmeste by=
|areal=1 155, 670 km²
|opprettet=
|årlig besøkstall=
}}
'''Jotunheimen nasjonalpark''' ligger i [[Lom]], [[Vågå]] og [[Vang i Valdres|Vang]] kommuner i [[Oppland]] samt [[Luster]] og [[Årdal]] kommuner i [[Sogn og Fjordane]], og omfatter de sentrale deler av fjellområdet [[Jotunheimen]]. Parken ble opprettet i [[1980]] og er på 1 155, 670 [[km²]]. Utladalen [[landskapsvernområde]] grenser opp til selve [[nasjonalpark]]en. I Jotunheimen finnes flere av [[Liste over Norges høyeste fjell| de høyeste fjelltoppene]] i [[Nord-Europa]].

==Se også==
* [[Jotunheimen (fjellområde i Sør-Norge)]]
* [[Nasjonalparkriket]]
* [[Verneområder i Norge]]

==Ekstern lenke==
*[http://www.dirnat.no/jotunheimen/ Direktoratet for naturforvaltning, informasjon om Jotunheimen nasjonalpark]

{{Norske nasjonalparker}}

[[Kategori:Jotunheimen]]

[[cs:Národní park Jotunheimen]]
[[da:Jotunheimen nationalpark]]
[[en:Jotunheimen National Park]]
[[nl:Jotunheimen nationaal park]]
[[nn:Jotunheimen nasjonalpark]]