https://de.wikipedia.org/w/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=CWikipedia - Benutzerbeiträge [de]2025-08-06T06:13:26ZBenutzerbeiträgeMediaWiki 1.45.0-wmf.12https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Norwegisches_Bergwerksmuseum&diff=122322586Norwegisches Bergwerksmuseum2007-02-08T17:50:49Z<p>C: Fjerner manuelt versjon 1799155 av Spesial:Contributions/Abu ari (Brukerdiskusjon:Abu ari)</p>
<hr />
<div>[[Bilde:102-0216_IMG.JPG|thumb|En av utstillingene i Berverksmuseet|right]]<br />
[[Bilde:Kongensgruve_0606.jpg|thumb|right|Inngangen til Kongens gruve, Saggrenda, [[Kongsberg]]]]<br />
[[Bilde:Fahrkunst_kongsberg.JPG|thumb|right|«Fahrkunst», Kongens gruve, Saggrenda, [[Kongsberg]]]]<br />
[[Bilde:Dresin_kongensgruve_kongsbe.jpg|thumb|right|Gamle [[dresin]]er brukt til persontransport i Christian 7. stoll på siste halvdel av 1800-tallet. En av utstillingene inne i Kongens gruve, Saggrenda, [[Kongsberg]]]]<br />
<br />
'''Norsk Bergverksmuseum''' er nasjonalmuseum for bergverksdrift. Museet som ligger i [[Kongsberg]] sentrum har tilhold i [[Kongsberg Sølvverk]]s gamle smeltehytte fra 1844. Museet viser gjennom forskjellige utstillinger hele den over 330 år gamle historien til gruvedriften i Kongsberg. <br />
<br />
== Museets avdelinger ==<br />
<br />
Til Museet hører også andre avdelinger. Både [[Den Kongelige Mynt]]s museum, Kongsberg industrimuseum ([[Kongsberg Våpenfabrikk]]s museum), og Kongsberg skimuseum har tilhold i de samme lokaler. I tillegg hører også Sølvgruvene i Saggrenda, Sakkerhusene og Gruvelandskapet på Knutefjell til. Museet tilbyr også spesielle gruvevandringer og byvandringer.<br />
<br />
== Den Kongelige Mynts museum ==<br />
Den Kongelige Mynt er en av Norges aller eldste bedrifter som fremdeles er i drift. «Mynta» ble grunnlagt av [[Christian V]] i 1686 og var en viktig og naturlig del av [[Kongsberg Sølvverk]] frem til nedleggelsen i 1958. Museet rommer eksemplarer av stort sett alle mynter fra [[Christian IV]]s tid og frem til våre dager.<br />
<br />
== Kongsberg Skimuseum ==<br />
En av de store pådriverne av skimuseet på [[Kongsberg]] har vært [[Birger Ruud]]. Museet viser ski- og skisportshistorie gjennom ulike tider og spesielt [[Kongsberg]]s storhetsstid innenfor skiidrett fra midten av 1920-tallet og frem til 1950-tallet.<br />
<br />
== Kongsberg Våpenfabrikks museum ==<br />
Siste tilskudd på museumsfronten i Kongsberg er Kongsberg Våpenfabrikks museum. Museet er forholdsvis lite, men svært rikholdig og med en rekke forseggjorte utstillinger om utviklingen innenfor forsvarsindustrien, helt frem til våre egne dager.<br />
<br />
== Sakkerhusene ==<br />
Sakkerhusene er en samling av bygninger som ble reist for ukependlende gruvearbeidere. Husene brukes i dag stort sett til ulike tilstelninger og kafeteria for Sølvgruvene som ligger like ved. Noen rom i noen av bygningene er imidlertid satt i stand slik de var da det fremdeles var drift her.<br />
<br />
== Sølvgruvene ==<br />
Den kanskje viktigste delen av museet er Sølvgruvene ([[Kongsberg Sølvverk]]) som ligger i [[Saggrenda]], ca 8 km vest for [[Kongsberg]]. I sommersesongen kan man ta et minitog inn [[Christian VII]]s [[stoll]] til Kongens Gruve som var Sølvverkets største. Det er ca 2 300 meter fra lyset og inn til turistenes endestasjon. Da befinner man seg ca 340 meter under overflaten. Ett av høydepunktene inne i gruva er demonstrasjon av et gammeldags heissystem, kalt «fahrkunst», som tok de gamle gruvearbeiderne hundrer av meter lenger ned i mørket.<br />
<br />
Utenfor gruvene og ved Sakkerhusene får man i sommerhalvåret ta del i andre aktiviteter, som for eksempelvis gammeldags [[fyrsetting]].<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
*[http://www.bvm.museum.no/ Norsk Berverksmuseums hjemmeside (hovedkilde for denne artikkelen)]<br />
*[http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T11325104 om Norsk Bergverksmuseum på kulturnett.no]<br />
*[http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T11324852 om Sølvgruvene på kulturnett.no]<br />
<br />
== Kilder ==<br />
*[http://www.bvm.museum.no/ Norsk Berverksmuseums hjemmeside, 2006]<br />
*{{kilde bok | tittel=Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623-1914, STS-rapport nr. 37| forfatter=B. I. Berg|Berg, B. I. | forlag=NTNU | utgivelsesår=1998 | utgivelsessted=Trondheim}}<br />
<br />
[[Kategori:Museer i Buskerud]]<br />
[[Kategori:Kongsberg]]<br />
<br />
[[nn:Norsk Bergverksmuseum]]</div>Chttps://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Bahnstrecke_T%C3%B8nsberg%E2%80%93Eidsfoss&diff=127911082Bahnstrecke Tønsberg–Eidsfoss2007-01-30T16:29:58Z<p>C: </p>
<hr />
<div>'''Tønsberg-Eidsfossbanen''' var en sidelinje til [[Vestfoldbanen]] som gikk fra [[Tønsberg]] til [[Eidsfoss]]. Banen åpnet i september [[1901]] og var i drift fram til [[1938]]. På deler av strekningen delte banen spor med [[Holmestrand-Vittingfossbanen]].<br />
<br />
Jernbanen til Eidsfoss var viktig for [[Eidsfos Jernverk]] som produserte [[støpejern]]sovner. Opprettelsen var også et svar på de sterke reaksjonene som kom fra de indre delene av [[Vestfold|fylket]] da Vestfoldbanen ble lagt langs kysten. <br />
<br />
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]<br />
[[Kategori:Transport i Vestfold]]</div>Chttps://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Bahnstrecke_T%C3%B8nsberg%E2%80%93Eidsfoss&diff=127911081Bahnstrecke Tønsberg–Eidsfoss2007-01-30T16:29:16Z<p>C: </p>
<hr />
<div>'''Tønsberg-Eidsfossbanen''' var en sidelinje til [[Vestfoldbanen]] som gikk fra [[Tønsberg]] til [[Eidsfoss]]. Banen åpnet i september [[1901]] og var i drift fram til [[1938]]. På deler av strekningen delte banen spor med [[Holmestrand-Vittingfossbanen]].<br />
<br />
Jernbanen til Eidsfoss var viktig for [[Eidsfoss Jernverk]] som produserte [[støpejern]]sovner. Opprettelsen var også et svar på de sterke reaksjonene som kom fra de indre delene av [[Vestfold|fylket]] da Vestfoldbanen ble lagt langs kysten. <br />
<br />
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]<br />
[[Kategori:Transport i Vestfold]]</div>C